Kvinesdal kommune

Klage på vedtak av 12.11. «tillatelse til å fjerne beverdemning i utløpsbekken fra Svindlandstjønna på Svindland i Kvinesdal»

Til grunn for klagen vår er søknad av 15.08. fra Svindland Camping og begrunnelsen i administrativt vedtak av 12.11.

Svindland Camping oppgir dette i søknaden som grunn til å fjerne et fredet tiltak: Vi har slitt i flere år med beveren og hans oppdemninger her på svindland. Vannet her har steger og sunket så mye at grunnen har begynt å løsne og mye seg.

Beverdemninger  er fredet, og kan bare fjernes etter vedtak i kommunen jfr forskrift om bever som gir nærmere veiledning.

Søknaden

• Søknaden er mangelfull og tilfredsstiller ikke det som må legges til grunn for å fatte en god beslutning, se sitat fra søknad over. I søknaden opplyses ikke noe om skadeomfang som skal være påført eller hvilke tiltak som er iverksatt for å unngå skade på eiendom. Det er et grunnleggende prinsipp ved behandling av skade forårsaket av vilt, at forebyggende tiltak mot skade først skal iverksettes. I dette tilfellet kan et tiltak være å lede overvann forbi demningen som tar imot overløp. Vi vil også nevne som en mer generell bemerkning at nivået i et vassdrag har naturlige variasjoner etter årstid og vær. 

Vi viser så til følgende i saksframlegget: Kvinesdal kommune ba 26.08.24 om en redegjørelse angående utførte gravearbeider på Svindland Camping. I sitt tilsvar til kommunen 16.09.24 begrunner Ståle Gysland gravearbeidene med problemer med vannstanden. Årsaken til problemet er i følge ham at vannstanden steg betydelig etter ombyggingen av E39.

Dette viser ytterligere hvor mangelfull søknaden er. Denne grunnen ( ombygging av E39) som grunn til nivåendringen i Svindlandstjønna,  sendes til kommunen 3 uker etter søknaden om fjerning av demningen der begrunnelsen oppgis å være en beverdemning. 

Kommunens vedtak 

Vedtaket har ingen informasjon om den verdien beveren tilfører det aktuelle området /våtmarksområdet, jfr naturmangfoldloven § 8. Det er godt dokumentert at tilstedeværelse av bever har flere positive virkninger for det biologiske mangfoldet. Her er noen eksempler: 

• Bak en demning strømmer vannet langsommere, og erosjon reduseres
• Demninger i skog gir våtmark som en lang rekke dyr, insekter og planter drar nytte av
• Demningene kan gi bedre forhold for stasjonære fiskearter
• Oppdemming kan skape verdifulle våtmarksområder
• Beverens aktivitet øker mengden død ved i sine leveområder (viktig for biologisk mangfold)

Vi viser så til forskrift om bever: —- neddemming kan unntaksvis berøre såvidt store arealer at det kan betegnes som vesentlig skade ———-

og fra naturmangfoldloven § 18, siste ledd:

“Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt og bever for å avverge skade etter § 18 første ledd bokstav b, samt til å fjerne beverbolig eller dam for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse.

Vi kan ikke se at lovens vilkår er synliggjort på dette punktet. Vesentlig skade er på ingen måte dokumentert.

Vi viser så til forvaltningslovens § 17 – at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Vi mener vedtaket er fattet på et beslutningsgrunnlag som ikke oppfyller lovens krav.

Motstridende argumentasjon

 Vi vil også ta med begrunnelser som kommunen legger til grunn for vedtaket, sitat: —vi ser at vannstanden gjør det vanskelig å holde i hevd jordbruksarealene som ligger nede med vannet. Vi er kjent med at det er gjort inngrep i det nevnte jordbruksarealet – anlagt sandstrand ( se vedlagt fotografi) og  tilført steinmasser.  Det står i motsetning til det kommune opplyser om å holde jordbruksarealer i hevd. Å tilføre arealet slike masser betyr det motsatte, å forringe og krympe jordbruksarealet.

Ensidig avveining av interesser

Vi finner ingen vurderinger bak vedtaket om «byggherrens» interesser. Beverfamilien har åpenbart et behov for å heve vannstanden rundt hytta si av sikkerhetsgrunner med utganger under vann og for å lette transport av materialer og mat. Den er et sosialt dyr og lever i tette familiegrupper så demningen ble nok bygget for å sikre familiens grunnleggende livsbehov. Kommunen må ved behandling av denne søknaden veie fordeler og ulemper mot hverandre. Svindland Campings ulemper som ikke er synliggjort, må eventuelt vurderes etter en ny, utfyllende søknad. Da må kommunen veie søkers ulemper mot de ulempene en hel beverfamilie i dette tilfellet vil få om byggverket skulle bli fjernet. Beveren har tross alt holdt til her i flere år og er avhengig av demningen for å fortsette å bo på stedet. Fordelene med demningen er, etter vår oppfatning, vesentlig større for byggherre enn ulempene for Svindland Camping. 

Søknaden om fjerning av demningen er mangelfull og kan ikke legges til grunn for å fatte en god beslutning. Kunnskapsgrunnlaget om demningens betydning for økosystemet, nml §8) er ikke vurdert og skade for naturen / beverfamilien er vesentlig større enn for søker. Vedtaket må oppheves.

Samtidig minner vi om at kommunen har tatt til følge kravet vårt om oppsettende virkning (forvaltningslovens § 42) noe vi ber om skal gjelde videre til denne klagen er sluttført.

Peder Johan Pedersen, fylkesleder