Planene dreier seg om nedsprengning av to eksponerte, kystnære områder på tilsammen nær 800 daa for så å drive industriproduksjon og eksport av ca 20 millioner tonn stein. Denne virksomheten og såret i naturen vil vende seg ut mot ett av Norges viktigste blå friluftsområder – skjærgården mellom Skjernøysundet og Kleven, men like alvorlig påføre befolkningen i denne delen av kommunen helseskadelig industrivirksomhet med støv og støyplager i årevis.

Sodevikaplanen ble presset gjennom nå i juni for at det avgående kommunestyret kan behandle alle klagene før valget i september. Jåbekk Syd fikk kommunen ikke tid til å behandle. Konsekvensutredningen for Sodevika er ytterst mangelfull på miljø, noe som kommer frem i sammendraget. Derfor har Naturvernforbundet anmodet om utsatt klagefrist for å gjennomføre undersøkelser for biologisk mangfold som det ikke er noen opplysninger om. Men kommunen vil ikke gi det, noe vi også har bedt statsforvalteren se på lovligheten av. Her er vår klage på selve vedtaket for reguleringsplanen og anmodningen om utsatt frist for å gjennomføre biologiske undersøkelser i et artsrik natur- og kulturlandskap, noe naturmangfoldloven pålegger, men som kommunen ikke vil gi tid til.

---

Lindesnes kommune – klager vedrørende reguleringsarbeidet for Sodevika havn og industriområde og reguleringsvedtak i Lindesnes kommunestyre av 15.06.

• Merknader til detaljreguleringen.                                                                  
  Den 16.05.sendte Naturvernforbundet våre merknader til offentlig utlegging av reguleringsforslaget. Dokumentet var rimelig omfattende på 9945 tegn med mellomrom. I forbindelse med fremleggelsen av saken til politisk sluttbehandling foreligger det ikke kommentarer til våre innspill. Det mener vi er saksbehandlingsfeil. I fall våre innspill hadde blitt vurdert, hadde klagen vår på reguleringsvedtaket etter all sannsynlighet fått et annet innhold.

• Utsatt høringsfrist

Sitat fra Lindesnes kommune svar av 07.07. på vår anmodning om utsatt klagefrist:

«Tilbakemelding på anmodning om utsatt klagefrist, Naturvernforbundet

Det vises til deres henvendelse datert 04.07.23, hvor dere ber om utsatt klagefrist på planvedtak i reguleringsplan for Sodevika Industriområde.

Kommunen finner ikke grunnlag for å forlenge klagefristen. Anmodningen tas ikke til følge».

Vi viser til anmodning om utsatt klagefrist og kommunens begrunnelse for ikke å etterkomme Naturvernforbundets ønske, se vedlegg.

Naturvernforbundet påklager med dette kommunens vedtak av 07.07. fordi kommunen, etter vår oppfatning, har vurdert henvendelsen utilstrekkelig

Bakgrunnen for at vi har behov for utsettelse fremgår av vår anmodning av 04.07. Nå vil vi bare understreke behov det åpenbart er for et bedre beslutningsgrunnlag om biologisk mangfold og at Naturvernforbundet derved vil bidra til et «best mulig beslutningsgrunnlag» jfr forvaltningsloven § 17. Dette planlegges gjennomført med undersøkelser i slutten av juli i reguleringsområdet av naturfaglig kompetanse Naturvernforbundet vil engasjere. Det er i særlig grad undersøkelser om insekter, sopp, lav og interaksjonen mellom artene og bunndyrsfauna i sjø vi vil fremskaffe for å bedre beslutningsgrunnlaget.

Kommunen argumenterer mellom annet slik:  Det vil også være mulig å komplettere klagen med slike utredninger frem mot kommunestyrets forberedende klagesaksbehandling, og deretter også frem til Statsforvalteren foretar endelig behandling.

Hva kommunens begrunnelse i dette tilfellet innebærer, er uklart. Vi leser dette til at Naturvernforbundet kan leverer tilleggsklage fram til kommunestyret skal behandle klagene. Det innebærer at de undersøkelsene Naturvernforbundet vil foreta og deretter sammenfatte, er en forutsetning for og vil innarbeides i og bli en viktig del av klagen vår. Vi tolker dette til at kommunen åpner for forlenget frist i ovenfornevnte sitat og ber derfor om en dato for denne komplementerende klagen. Vi har selv antydet 15.08.

Klage på kommunestyrevedtak av 15.06. sak 37/23 reguleringsplan for Sodevika planid 202117

• Sodevika – omfanget av naturinngrepet

Reguleringsplanen omfatter et areal på 338 daa og består av natur med flere naturtyper, også rødlistede som kystlynghei og hule eiker, gammelt kulturlandskap og et marint område. Vi viser til konklusjonen i Ecofacts rapport 926 . Den er tydelig på at området har store naturverdier som vil bli tapt gjennom en opparbeidelse av reguleringsplanen. Det vises til oppsummerende tabeller eksempelvis 5.1 – oversikt og verdivurdering over viktige naturtyper innenfor planområdet og 7.1 – konsekvenser for viktige forekomster i rapporten med benevnelser som middels / stor/ svært stor verdi og svært store negative konsekvenser. Vi må også her understreke ålegressenga, Hornsvik, på 7300 m2 og havgrasseng innerst i Kilen på 5600 m2, usedvanlige viktige biotoper for en rekke marine arter. I tillegg vil vi hevde at det er ytterligere naturverdier på artsnivå som Cowi – rapporten ikke har fanget opp og som derved ytterligere bekrefter områdets rike naturverdier.

Naturvernforbundet mener at områdets størrelse, rike naturverdier og konsekvensene av de forespeilte tiltakene med nedsprengning og produksjon og ca 16 millioner tonn stein, inngrep i sjøbunn og med avbøtende tiltak / kompensasjon som en umulighet ( «trekirkegården» blir her en parodi) må saken vurderes i forhold til det ansvaret Lindesnes kommune har fått som følge av Norges tilslutning til Naturavtalen i Montreal, 19.12.2022. Det samlede naturtapet med forringelse på tilstøtende natur / kulturlandskap må vurderes mot den samfunnsnytten som realisering av planen kan gi. Det fremgår ikke som etterprøvbar informasjon til saksframlegget og fremstår derfor som udokumenterte ønsker.

En realisering av reguleringsplanen vil medføre tap av natur i et omfang der Grunnlovens «miljøparagraf» nr 112 og naturmangfoldlovens   § 1 må vurderes. Lovenes intensjon ved å innarbeide det tradisjonsrike forvalteransvaret som Norge har hatt for landeiendom, innebærer at fremtidige beboere skal ha tilnærmet samme mulighet til å nyttiggjøre seg og glede seg over naturen som det vi har og nyter godt av i dag. Om Sodevika sprenges ned og tiltakene i sjø realiseres vil det medføre at natur fjernes i et omfang som vil gi åpenbare og store negative konsekvenser for senere innbyggere i kommunen og ikke slik som de to lovene forutsetter.

Forholdet til Naturavtalen, Grunnlovens § 112 og naturmangfoldlovens § 1 er ikke vurdert.

• Klima

Vi registrerer at det er fortatt beregning om utslipp av klimagasser i saksgrunnlaget, sitat: Hensyn til klima og miljø

Realisering av et nytt sjørettet industriområde har både positive og negative konsekvenser for klima og miljø. Gjennomføring av plan vil medføre en nedbygging av naturområder og forringelse av nærmiljøet. Konsekvenser av dette er synliggjort i konsekvensutredningen. Direkte klimagassutslipp som følger av gjennomføring av tiltak er anslått til 11 458,7 tonn CO2- ekvivalenter over en 20-årsperiode. På kort sikt vil nok tiltak i plan slå negativt ut på kommunens klimaregnskap. Samtidig tilrettelegger planen for grønn næringsetablering, som et nødvendig virkemiddel for å lykkes med en omstilling i retning et lavutslippssamfunn.

Naturvernforbundet mener det er positivt at klimagassutslipp er nevnt i konsekvensutredningen, men det vises ikke gjennom et «klimaregnskap» som han etterprøves og benevnelsen  ——-er anslått til 11458,7 tonn CO2 -ekvivalenter viser at regnskapet er utilstrekkelig.

Regjeringen har ønske om å kartlegge marine områder som er viktige for karbonlagring med sikte på bevaring av lagret karbon i sjø for å kartlegge menneskelig aktivitet som direkte skader eller forstyrrer marine karbonlagre i vegetasjon og havbunn, eksempelvis byggevirksomhet. Vi viser så til NIVA-rapport LNR 7828-2023 «Kunnskapsoppsummering om aktiviteter som forstyrrer karbonlagre i havet» – 16.02.2023. Direkte sitat fra rapportens sammendrag: Marine karbonlagre har en betydelig rolle i karbonløpet både som lager for karbon og for kontinuerlig opptak av karbon.

Naturvernforbundet mener at kunnskapsgrunnlaget om klimagassutslipp er ufullstendig i saksframlegget. Det vil, etter vår oppfatning ikke være slik som lovverket forutsetter at  «saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes i en svært viktig del av beslutningsgrunnlaget.

• Biologisk mangfold

Sitat fra konsekvensutredningen om biologisk mangfold:

Datagrunnlag

Planområdet ble befart over tre dager hvor marine og terrestriske naturtyper ble kartlagt. På bakgrunn av oppdragsgivers tidsramme, ble det kartlagt seint i vekstsesongen (9.-11. november). For å kunne dekke vilt på en tilfredsstillende måte, vil det på et senere tidspunkt gjennomføres kartlegging og etterfølgende vurdering av status, påvirkning og konsekvenser for vilt, deriblant fugl, amfibier og reptiler.

Naturvernforbundet etterlyste i mail av 03.07.til Lindesnes kommune v Glenn Anderson de undersøkelsene og vurderingene det her vises til uten at kommunen har etterkommet vårt ønske. Det fremgår heller ikke i samlet dokumenter til saken til kommunestyremøte 15.07. at rapporten ble fremlagt til den politiske behandlingen.

Videre dette sitatet: Kunnskapsgrunnlaget i forbindelse med denne midlertidige versjonen av utredningen vurderes derfor ikke som tilstrekkelig iht. naturmangfoldlovens § 8. til å få belyst hvilken påvirkning tiltaket har på naturmangfoldet i sin helhet.

Denne sammenfatningen underbygger kravet vårt at kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold er utilfredsstillende og ikke slik nml § 8 forutsetter. Som grunnlag for vår påstand vises det til Ecofacts rapport i sin helhet hvor artsopplysningene er svært mangelfull. For planter er det kun ask, eik, villeple omhandlet. Vi siterer fra rapporten:

5.7 Potensialet for andre funn

Ettersom planområdet er av relativt stor størrelse (833 daa stort), er det vanskelig å få til en komplett naturmangfoldkartlegging innenfor gitte tidsrammer. Det er svært tidkrevende å få dekket alle potensielt berørte arealer grundig, og det vil derfor være noe generell usikkerhet knyttet til materialet. Usikkerheten vil i utgangspunktet være størst knyttet til laverestående forekomster, som lav, sopp og mose, men også i stor grad til høyere planter på grunn av det seine kartleggingstidspunktet. I tillegg er deler av artsmangfoldet, som fugler, ikke tilstrekkelig undersøkt. Grupper av laverestående dyr, som insekter eller marin bunnfauna, er ikke kartlagt som del av denne utredningen.

Rapporten viser og konkluderer med at kunnskapsgrunnlag er svært mangelfullt. Det er ingen opplysninger om pattedyr, insekter, planter, sopp, lav, bunndyrsfauna sjø, svært mangelfull om slanger og amfibier og for fugl mer tilfeldig informasjon. At karakterfugler som isfugl og fossekall ikke er nevnt, viser dette. Det utilstrekkelige kunnskapsgrunnlaget er ikke overraskende når undersøkelsene ble foretatt i november!

Samspillet mellom de ulike artene i det aktuelle området blir derfor heller ikke belyst når artsopplysningene utelates og da fremkommer heller ikke miljøkonsekvensene av tiltakene. Som eksempel på samspillet i kystnatur viser vi her et bilde av skjermplanten «strandkvann» med insektet «rødgul bløtvinge».

En rekke insekter er avhengige av bestemte planter som de legger egg på – eksempelvis den rødlistede «ildsandbie» som legger sine egg bare på planten «blåknapp», vår største sommerfugl svalestjert legger egg på skjermplanter – i all hovedsak «strandkvann». Vi nevner dette bare som eksempler på fravær av kunnskap for den politiske beslutningen.

Naturmangfoldloven – beslutningsgrunnlaget / vedtaket er ikke i henhold til flere bestemmelser

§ 8- kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold er svært mangelfullt og derfor ikke det loven forutsetter

§ 10 – samlet belastning – loven forutsetter en vurdering av planer / situasjonen for tilstøtende områder. Det er i dag regulert ca 1300 daa av tilstøtende næringsarealer (Jåbekk /Strømsvika, Brennevinsmyra), og det pågår reguleringsprosess for Jåbekk syd med et areal på 686 daa hvorav 440 skal sprenges bort. Loven forutsetter hvilke konsekvenser dette naturtapet har for biologisk mangfold.

§ 1 Vi vil også hevde at summen av samlet naturtap i denne delen av kommune må vurderes mot § 1 – om naturens egenverdi, natur som grunnlag for helse og trivsel og hvorvidt ødeleggelse av 338 daa natur (Sodevika) kan karakteriseres som bærekraftig bruk.

• Forurensing

Naturvernforbundet har over en tid befart og undersøkt miljøforholdene i Strømsvika med 3 omfattende undersøkelser på land og i sjø. På denne bakgrunn har vi levert en rapport til kommunen og statsforvalteren om miljøsituasjonen som vi vil karakterisere som en miljømessig katastrofe på land og i sjø. I reguleringsplanen var imidlertid forhold nedfelt i rekkefølgekrav og i reguleringsbestemmelser som skulle hindre forurensing. Forutsetningene er ikke fulgt med følge av en svært alvorlig miljøtilstand på havneområdet og i sjø. Følgende bilde som en illustrasjon. Det er tatt i mars 2023 og viser utlekking fra steinproduksjonen på havneområdet i Strømsvik med et misfarget belte ut til frie vannmasser i drift mot Stussøy i en av landets laksefjorder, Mannefjorden.

Naturvernforbundet mener at kunnskapsgrunnlaget om sannsynlig forurensing / belastning på naturmiljøet i sjø er fraværende og at vedtaket ikke sikrer området mot forurensing. Det er god grunn til å frykte miljøødeleggelser i sjø med realisering av reguleringsplanen for Sodevika  tilsvarende dem som er i Strømsvika da rekkefølgekrav og reguleringsbestemmelsene ikke i nødvendig grad vil hindre forurensing gjennom frigjøring av partikler fra industrivirksomheten.

Naturmangfoldloven gjelder for disse sjøområdene og kunnskapsgrunnlaget etter § 8, 9 og 10 er utilstrekkelig og dermed foreligger det ikke et godt beslutningsgrunnlag for reguleringsplanen for Sodevika. Vi kan ikke se at beslutningsgrunnlaget om den marine naturen er slik § 7 i nml gir pålegg om.

§ 8 – kunnskap om den marine bunndyrsfaunaen og konsekvensene for sjømiljøet ved de omfattende tiltakene som planen åpner for, er utilstrekkelig jfr konklusjon i Ecofakts rapport. Det er ikke opplysninger om hvordan tiltakene i sjø vil påvirke karbonlager og opptak av Co2 når sjøbunnen og marin vegetasjon ødelegges.

§9 – det foreligger ikke henvisninger eller betraktninger til denne paragrafen.

§ 10 – undersøkelser og vurderinger om samlet belastning på sjømiljøet i området fra Skjernøysundet til Kleven er ikke fremlagt og må utarbeides.

Konklusjon

Som Naturvernforbundet har pekt på i denne klagen, mener vi at beslutningsgrunnlaget til politisk behandling har alvorlige saksbehandlingsfeil, med store mangler for å fatte et godt vedtak. Sentrale forutsetninger i relevant lovverk er ikke fulgt i nødvendig grad. Vi ber om at klagen vår blir tatt til følge og at reguleringsvedtaket for Sodevika oppheves for ny behandling etter et beslutningsgrunnlag som lovverk forutsetter og med henvisning også til forvaltningsloven § 17.  

Peder Johan Pedersen, fylkesleder