Bekkene må kalkes

I den nye regjeringserklæringen fra Stoltenberg heter det at: «arbeidet mot forsuring av vassdrag ved hjelp av kalking skal være på et høyt nivå, slik at alle vassdrag i faresonen blir kalket og slik at frivillig innsats i form av midler og arbeids- og dugnadsinnsats blir fulgt opp fra statens side.»

Vi kunne legge til at innsatsen fra statens side selvsagt må følges opp av praktisk arbeid fra de lag, organisasjoner og enkeltpersoner/grunneiere som mottar kalk. Det er helt selvsagt at kalkgrus som kjøpes inn og transporteres ut i terrenget med statlige midler faktisk skal havne i bekkene. Den skal spres på korrekt måte ut over gyteplasser, i stryk og fosser hvor den gjør nytte for seg. Det er innlysende at kalken skal ikke bli stående på land eller liggende i sprukne storsekker midt i bekkeløpene.

Det nedlegges årlig og over lang tid en betydelig innsats f.eks. fra frivillige organisasjoner for å opprettholde kalkingsbevilgningene og derigjennom aktiviteten. Dersom mottakerne av kalken ikke tar den i bruk som forutsatt resulterer det i et betydelig troverdighetsproblem. Da blir det skivebom å kritisere staten ved fylkesmannen slik det ble gjort på NRK TV den 18. oktober 2005.

Naturvernforbundet i Buskerud har gjennom fagnotatet vist at kalkingsmidlene ikke utnyttes på en tilfredsstillende måte og at mangel på opprydding medfører forsøpling av vassdragsnaturen. Spesielt ille blir dette når en dårlig praksis får utvikle seg i områder som ligger innenfor Trillemarka-Rollagsfjell som er forslått som naturreservat.

Det er grunn til å frykte at Rollag og Sigdal kommuner ikke er enestående og at mangelfull kalkingspraksis forekommer i flere kommuner og fylker. Men uansett bør det medføre at fylkesmannen minner mottakerne på at kalking er en samfunnskontrakt der det er et høyst rimelig krav at kalken skal benyttes og at allmennheten skal kunne få kjøpe fiskekort for stangfiske.

Les brev med fagnotat til Fylkesmannen i Buskerud om kalkingspraksis.