Fylkesmennene, Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet undersøkte i 2010 kommunenes håndtering av avløpssaker og motorferdselsaker. Kommunene er lokal forurensningsmyndighet og bygningsmyndighet og har til oppgave å behandle utslippssøknader for både små og mellomstore kloakkutslipp.

Undersøkelsen har dokumentert status for utøvelse av miljøvernmyndigheten i kommunene og det viser seg at det er store mangler i kommunenes utøvelse av myndighet både innenfor motorferdsel og avløp. Vi skal konsentrere oss om avløpet i denne omgang.

Et utvalg frivillige kommuner over hele landet ble undersøkt. I Buskerud ble Rollag, Ringerike, Flesberg og Nore og Uvdal kommuner plukket ut. Vi sakser noen momenter fra undersøkelsen:

Det viser seg blant annet at mange steder er det ikke rutiner for å kreve søknad for mindre avløpsanlegg (forurensningsforskriften kapittel 12), ei heller fattes det skriftlige vedtak om dette. Mangel på saksbehandling er i strid med forvaltningslovens regler og kan også være en indikasjon på at utslippene ikke blir tilfredsstillende renset. Mange kommuner fører heller ikke tilsyn.

Noen få kommuner utøver ikke nevneverdig myndighet på avløpsområdet i det hele tatt. Det vil si at kommunene ikke, eller i svært liten grad, krever fullstendig søknad, fatter skriftlige utslippstillatelser, kontrollerer at berørte parter varsles om planlagte avløpsutslipp, stiller krav til undersøkelse av grunnen, veileder, fører tilsyn, følger opp kjente mangler eller har oversikt over forurensningssituasjonen på avløpsområdet. De færreste kommunene fører systematisk kontroll med utslippstillatelser. Hele ni av ti undersøkte kommuner har fått avvik eller merknad for mangelfullt tilsyn. Det er avdekket eksempler på at kjente brudd på utslippstillatelse eller andre mangler ved kommunale anlegg ikke følges opp. Enkelte steder bør også utslippstillatelsene oppdateres. Mange av kommunene har ikke mål og planer for avløpsområdet. Mange kommuner mangler skriftlig delegering av myndigheten innad i administrasjonen, og rutiner for saksbehandling.

Manglende kontroll med mindre avløpsanlegg kan gjøre at utslipp i strid med reglene fører til skadelig forurensning, hygienisk svikt og unødvendig algevekst i vassdrag.

Både fylkesmenn og direktorater vil nå øke veiledningen overfor kommunene og det oppfordres til samarbeid mellom kommuner.

Ille også i 2008

Ved kontroll av store renseanlegg (>2000 pe)  i Buskerud 2008 ble 20 renseanlegg kontrollert i vårt fylke og bare halvparten av anleggene tilfredsstilte kravet om fjerning av organisk materiale fra avløpsvannet. Tilsynene avslørte at samtlige anlegg har mer eller mindre mangelfull internkontroll, ikke minst knyttet til skriftlighet og til hensynet til det ytre miljø.

Skjerping er nødvendig

Naturvernforbundet i Buskerud (NiB) vil hevde renseanleggene ikke drives godt nok og at det er svikt i alle størrelseskategorier. Dette må få konsekvenser for arbeidet med Vanndirektivet ved at svikten dokumenteres og at tiltak iverksettes. Det bør også medføre konsekvenser for anleggseiere direkte der svikten er størst og resipienten er sårbar.

Forurensningsloven gjelder også kommunene som anleggseiere, samt private anleggseiere.