Dagalifallene vernet – Godfarfoss truet
Dagalifallene ble vernet i 1981 mens Godfarfoss i disse tider trues av utbygging
I en omfattende plan fra 1974 søkte Buskerud Kraftverker konsesjon for gigantutbygging av Dagalifallene nordøst på Hardangervidda. De største inngrepene i sårbar høgfjellsnatur ville oppstå ved 2 store kunstige innsjøer på vidda. Det var planlagt en dam på 70 meters høyde ved Hein og en dam på 40 meters høyde ved Geitsjøen. Hadde utbyggingen av Dagalifallene blitt realisert den gang ville Lågen forbi Ossjøen, Dagali og Godfarfoss blitt så å si tørrlagt. Og nasjonalparken på Hardangervidda hadde mistet betydelige kvaliteter og store arealer. Naturvernforbundet protesterte kraftig overfor Miljøverndepartementet og utbyggingsinteressene.
Hardangervidda nasjonalpark. Krokan i Heinelvi, 2007. Foto: Øystein Engen
I offentlig utredning (NOU 1974:30) gikk flertallet inn for opprettelse av stor nasjonalpark på Hardangervidda. I denne utredningen står det blant annet: ”Det finnes ikke daler på østsiden av Hardangervidda med tilsvarende verneverdier. Noen erstatning for Dagalidalføret fins ikke”. Regjeringen avslo Buskerud Kraftverker sin utbyggingssøknad.
Ved opprettelsen av Hardangervidda nasjonalpark (3422 km2 ) i 1981 var også vernet av Dagalifallene (og Veig) et faktum. Vernevedtaket og vektleggingen av Dagalifallets store verdi medførte at vassdraget i praksis ble vernet ned til Nedre Svangtjern, oppstrøms Godfarfoss. I realiteten var dette en stor seier for Naturvernforbundet. Etter tusenårsskiftet spisset utbyggingsstriden seg til igjen. I NVE-rapport ”Supplering av Verneplan for vassdrag” (2002) ble det foreslått å verne 63 vassdrag inkludert Godfarfoss (Dagali). Forum for natur og friluftsliv (FNF Buskerud) og Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) anbefalte vern. Regjeringen bestemte seg i 2005 likevel for å begrense verneforslaget til 52 nye vassdrag. Det ble påpekt at NVE i utgangspunktet er enig i at vassdragsvern i størst mulig utstrekning bør omfatte hele vassdrag, og at Godfarfoss har stor verdi spesielt for landskap og friluftsliv. Innstillingen fra NVE gikk likevel på tvers av styringsgruppas faglige anbefaling av hvilke vassdrag som burde vernes.
Godfarfoss Kraft AS sendte i 2009 melding til NVE om at selskapet ønsket å bygge ut fossen, mens et samlet korps av friluftsorganisasjoner gikk mot utbyggingsplanene. Det ble søkt om konsesjon for utbygging 16. januar 2012. Naturvernforbundet i Buskerud ved Øystein Engen fulgte opp med høringsuttalelse til konsesjonssøknaden. NiB understreket i sin uttalelse blant annet den store landskapsverdien Godfarfoss har og betydning som friluftsområde. Denne delen av Numedalslågen er vurdert en spesielt vakker og variert elvestrekning med stor estetiske verdi. Naturvernforbundet i Buskerud konkluderte med at Godfarfoss ikke må bygges ut. Naturvernforbundets vassdragsvernråd prioriterer Godfarfoss som en av de 6 viktigste vassdragene i landet som ikke bør bygges ut, men snarere må vernes.
17. desember 2013 anbefalte NVE overfor Olje og Energidepartementet at Godfarfoss bygges ut. Tord Lien og Kåre Fostervoll må sette ned foten for å bevare Norges siste store verneverdige elver. Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft bør fortsette der Brundtland slapp, og verne også Godfarfoss som del av de vernede Dagalifallene, sier leder Lars Haltbrekken som varsler ny kamp om vassdrag.