Hallingskarvet nasjonalpark.

Sett i forhold til utredningsforslaget fra 2002 har arealet av foreslått verneområde dermed redusert med over 20 % fra ca 575 til ca 450 kvadratkilometer. Tapet av verneverdier er vesentlig høyere fordi viktige vernekvaliteter ligger i randområdene langs det foreslåtte verneområdet, ikke minst på rik berggrunn. Kalkrik fyllitt danner vekstgrunnlag for kravfulle plantearter, blant annet stedvis rike bestander av reinrose. Forøvrig er rødlisteartene tinderublom og håndmarinøkkel funnet i nedbørsfeltet til Skarvåi. Selv en beskjeden økning av nasjonalparkens areal vil kunne være av betydning for verneverdien, feks ved Skarvåi. Dette området nord for Skarvet er ikke tilstrekkelig undersøkt og vernplanen derfor ikke fullgod for områdene ved Skarvåi. Vi viser til delrapport nr 6/2003.Naturvernforbundet i Buskerud har siden 2002 arbeidet for opprettelsen av et stort verneområde i Hallingskarvet som ivaretar verneverdiene på best mulig måte. Vi legger merke til at Direktoratet for naturforvaltning i sin tilrådning nevner at fylkesmannens miljøvernavdeling er enige i at Skarviåi og landskapet rundt kvalifiserer for vern. Både ved Skarvåi og ved vassdraget ved Geitrygghytta er de mulig å trekke vernegrensene utenfor inngrep og soner med stor aktivitet og samtidig beholde viktige vernekvaliteter. Naturvernforbundet i Buskerud vil understreke at vi aldri har ment at den regulerte Vestredalstjønna skulle bli liggende innenfor nasjonalparkgrensen. Derimot mener vi at vassdraget/elva danner en naturlig geografisk grense.

Sett på bakgrunn av randområdenes utvilsomme kvalitet for nasjonalparken, vil vi oppfordre Miljøverndepartementet og statsråd Bjørnøy til å oppjustere vernearealet med 2 prosent.

Bildet viser småfosser i Skarvåi på nordsiden av Hallingskarvet.
Det ser nå dessverre ut til at storfossen ved Vierbotnvatna faller
utenfor nasjonalparken. Men Miljøverndepartementet kan fremdeles sikre fossene en plass
innenfor fremtidige vernegrenser.