Hallingskarvet Nasjonalpark
Den 22. desember 2006 ble Hallingskarvet nasjonalpark vedtatt opprettet
Arbeidet med verneplan for Hallingskarvet nasjonalpark startet i 2002. Fylkesmannens utrednings-program omfattet et totalareal på 575 km2, hvorav 434 km2 nasjonalpark og 141 km2 landskaps-vernområde. 22. desember 2006 ble Hallingskarvet nasjonalpark vedtatt opprettet med et areal på 450 kvadratkilometer og med et mindre tillegg på 6,7 km2 som biotopvernområde ved Finse.
I Naturvernforbundet i Buskerud var vi glade for verne-vedtaket, men beklaget samtidig at viktige verneverdier i Hallingskarvets ytterkanter ikke er innlemmet i nasjonalparken. I forhold til utgangs-punktet ble vernearealet redusert med 125 km2. Det er særlig øst for aksen Haugastøl og Raggsteindalen at nasjonalparkens areal ble kraftig nedjustert. Reduksjonen har medført at rik berggrunn med interessant planteliv har falt utenfor verneområdets grenser. Lengst i vest fikk nasjonalparken heldigvis et mindre arealtillegg gjennom verneprosessen. Dessverre har hensynet til balansen mellom privat og offentlig eid areal effektivt hindret vern av viktige arealer.
Forum for natur og friluftsliv (FNF Buskerud) med Naturvernforbundet i spissen fikk faglig tilslutning til våre synspunkter på høye verneverdier i randområdene. For eksempel ved praktfulle Skarvåi på nordsiden av Hallingskarvet. Store verneverdier er sikret for ettertiden gjennom verne-vedtaket. I stikkordsform kan nevnes et majestetisk landskap, interessant og til dels rik geologi, kravfulle plantearter og rikt dyreliv med villrein, fjellrev og rovfugl. Det er 4 vernede vassdrag innenfor nasjonalparkens grenser: Hivjuåni, Skarvåi, Grytå og Flomselvi. Dessuten har Hallingskarvet utvilsomme kvaliteter for friluftslivet.