Høringsuttalelse – Godfarfoss

Naturvernforbundet i Buskerud viser til høringsbrev fra NVE datert 11. mars 2009 og avgir med dette uttalelse til Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram for Godfarfoss kraftverk.

Vår uttalelse oversendes pr e-post til NVE med kopi til Godfarfoss Kraft AS ved Trygve Øderud (trygve.oderud@eb.no).

Med hilsen

Øystein Engen, styremedlem NIB.

Høringsuttalelse

fra

Naturvernforbundet i Buskerud

MELDING – GODFARFOSS KRAFTVERK, Dagalifallene

Naturvernforbundet i Buskerud (NIB) viser til mottatt Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram for utbygging av Godfarfoss i Buskerud.

NIB vil minne om at det i Soria Moria-erklæringen er fremhevet at ”hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørte.”

NIB vil advare sterkt mot en eventuell utbygging av Godfarfoss på grensen mellom Hol og Nore og Uvdal kommuner. Vi vil peke på at Godfarfoss er siste etappe av Dagalifallene før vassdraget møter det sterkt regulerte Pålsbumagasinet. Vi vil hevde at vernede vassdrag, herunder Dagalifallene, bør omfatte helhetlige nedbørsfelt.

Dersom utbyggingsplanene realiseres vil landskapet forringes i en uakseptabel grad og store estetiske verdier vil gå tapt. Denne kilometer lange fosse-strekningen er av svært stor verdi for friluftslivet. Inntrykksstyrken er betydelig i dette varierte og vannrike fossefallet.

Områdets verdi for naturmangfoldet må utredes grundigere. Fravær av naturtypelokalitet i kommunenes kartlegging er ingen indikasjon på fravær av verdier.

Konsekvensutredningen må klarlegge artsmangfoldet og økosystemverdien. Kryptogamer, sopp, karplanter, fisk og fuglefauna må inngå både i felt-undersøkelser og i konsekvensutredningen. Forekomster av rødlistearter må beskrives detaljert. Dessuten må hensynet til ørret må vies stor oppmerksomhet i konsekvensutredningen. Av meldingen kapittel 6.4 om naturmiljøet fremgår det at naturmangfoldet foreløpig ikke er tilstrekkelig kartlagt og beskrevet. Eksisterende kunnskap er forholdsvis beskjeden. Det må derfor gjennomføres betydelige undersøkelser i felt som grunnlag for faglig rapportering.

Bakgrunn

Buskerud Kraftverker søkte konsesjon i 1974 for å gjennomføre svært store utbygginger av Dagalifallene. Imidlertid ble Hardangervidda nasjonalpark opprettet i 1981 og derigjennom ble både Veig og Dagalifallene vernet samtidig.

Vernet av Dagalifallene ble dessverre begrenset slik at Godfarfoss ikke ble inkludert, men snarere flyttet til Samlet Plan for vassdrag. Det kan derfor søkes om konsesjon for utbygging.

Det foreligger to utbyggingsalternativer. Alternativ 1 er hovedalternativet og omfattes av dam i utfallsoset av Nedre Svangtjern og en kraftstasjon i fjell med årsproduksjon på 56 GWh. Antatt kostnad er 145 mill.kr. Godfarfoss Kraft AS (som eies av involverte kommuner og EB Kraftproduksjon AS) planlegger å bygge en 250 meter lang betongdam over elva. Kraftverket skal kjøres på lokalt uregulert tilløp, samt på reguleringen av Halnefjorden inne på Hardangervidda. Minstevannføring er foreslått til beskjedne 2 m³/sek. fra 1. juni til 30. september.

Det planlegges massedeponier på 50 000 m³, to nye adkomstveier, oppgradering av eksisterende grusveier og nye nettilkoplinger. Fra før krysser to store 420 kV kraftlinjer over Godfarfoss ved innfallsoset i Pålsbumagasinet.

Helhetlig vannforvaltning

EUs vannrammedirektiv blir nå implementert i Norge gjennom forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. Målsettingen med dette direktivet er en helhetlig forvalt-ning av vannmiljøet som bidrar til en god økologisk/kjemisk tilstand i de ulike vannforekomstene.

Ved utbygging av Godfarfoss vil denne delen av Numedalslågen inngå som en ”svært modifisert vannforekomst” (SMVF) iht Vanndirektivet. Kravet til ”god kjemisk tilstand” vil det være sannsynlig å tilfredsstille. Kravet til ”Godt økologisk potensial” vil det trolig være verre å tilfredsstille ved kraftutbygging av Godfarfoss.

Kravet om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens bestemmelser og konsesjonssøknad etter vassdragsreguleringsloven må klarlegge eksisterende miljøkvalitet i og langs Godfarfoss (1km) og påvirkning/effekt av planlagt utbygging. Likeledes må konsekvensundersøkelsene fange opp områdets verdi og potensial for friluftsaktiviteter – herunder sportsfiske, padling/rafting og som lett tilgjengelig område for korte fotturer.

Etter NIB sitt syn er det viktig å se det samlede utbyggingspress mot

vassdragsnaturen i Buskerud under ett. På den måten kan en ”bit for bit” utbygging unngås. Utbygging bør derfor utsettes til det foreligger et forsvarlig naturfaglig grunnlag og en helhetlig plan for bruk og vern av vassdragene i midtre og vestlige deler av Buskerud fylke.

Nærmere om natur og friluftshensyn

Elvestrekningen på ca 1 km fra Nedre Svangtjern til Pålsbumagasinet har utvilsomme landskapskvaliteter. Fossene og strykene er storslagne ved høy vannføring. Inntrykkstyrken er stor. Fossen er flott og lett tilgjengelig turmål.

Godfarfoss har på tilsvarende måte klare kvaliteter for sportsfiske. Det er attraktive fiskeplasser både nedstrøms planlagt dam og under hovedfossen der Lågen møter Pålsbufjorden. Det må gå tydelig frem av en eventuell konsesjonssøknad hvordan vannføringen ventes å bli på helårs basis og ikke bare i sommerhalvåret.

Vi har ingen oversikt over bruken av Godfarfoss til padling og eller rafting. Områdets verdipotensiale for denne typen bruk bør belyses i konsekvens-utredningen.

Stier og bålplasser langs elvebredden viser at området er mye brukt. Det er imidlertid en viss slitasje i terrenget og noe ukurant felling av trær til bålved kan observeres på nordsiden av elva. På sørsiden er ferdselen i dag mer beskjeden. Dersom utbygging medfører at ferdsel kan kanaliseres over på sørsiden av elva vil dette eventuelt kunne få konsekvenser for hekkende fugl for eksempel ved Nedre Svangtjern. For eksempel må forholdet til trane avklares.

NIB ser det som formålstjenlig at et eventuelt massedeponi legges i strandsonen til det regulerte Pålsbumagasinet. Forventningen om at steinmassene kan brukes til samfunnsmessige formål i området bør begrunnes og detaljeres. Dersom en ikke kan forvente en stor uthenting av steinmasser til slike formål som antydet i meldingen, må massedeponiet gis en permanent landskapstilpasning.

Utbedring av veien på sørsiden av elva fra Dagali bru til Godfarfoss og Pålsbumagasinet vil kanalisere ferdsel. Det bør klargjøres hvorvidt veien vil bli stengt for bilkjøring for allmennheten eller holdt åpen for trafikk.

Fauna

Det går stor ørret fra Pålsbufjorden opp i Godfarfoss for å gyte. Hensynet til storørretstammen i Pålsbufjorden må utredes grundig og med supplerende undersøkelser høsten 2009. Vi viser til Rapport nr. 260 – 2008 fra Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI/UiO) hvor det konstateres at det er genetisk isolerte bestander av ørret i elvene, herunder fra Numedalslågen (Godfarfoss). LFI skriver blant annet: Det faktum at undersøkte individer gir indikasjon på en egen og ”godt” bevart bestand, samt at fisk fra Lågen bidrar vesentlig til stamfiskebestanden, kan tyde på at oppvekstområdet for ungfisk i Lågen er større enn antatt ut fra resultatene av elektrofiske. LFI skriver også at utsatt fisk (i Pålsbumagasinet) viser mangel på evne til effektiv reproduksjon i undersøkte elvene må ses på som positivt fordi det opprettholder genetisk diversitet.

NIB vil sterkt understreke at sikring av viktige gyte- og oppveksthabitat for ungfisk (ørret), ikke minst i Godfarfoss, anses som vesentlig for å opprettholde en genetisk tilpassningsdyktig struktur i vassdraget. Vi viser til rapporten fra LFI. Konsekvensanalysen må omfatte genetisk diversitet hos ørret.

Biologer bør få anledning til å undersøke om det kan være invertebratfauna av interesse i / langs Godfarfoss mellom Nedre Svangtjern og Pålsbumagasinet.

Det er et betydelig fugleliv ved Nedre Svangtjern. Andefugl og vadefuglarter vil i varierende grad holde til i / langs Godfarfoss. Fossekall og vintererle må også nevnes. Observasjon av stor falk-art over Godfarfoss foreligger. Furu- og barblandingsskog særlig sørsiden av fossestrekningen kan ha en viss betydning for storfugl.

Det kan konstateres at vierarter og ungfuru beites av elg langs Godfarfoss vinter og vår. Forholdet til fremmede arter må klarlegges. Vi sikter særlig til ørekyt og villmink.

Skog og vegetasjon

Skogen er påvirket av lang tids skogsbruk og det er jevnt over lite dødved i området. Det er vesentlig furuskog, med innslag av gamle trær. Noen læger finnes og disse bør undersøkes mht vedboende sopparter. Bergveggene langs fossene bør undersøkes mht lavarter. Rødlistearten kort trollskjegg (Bryoria bicolor, NT) er funnet. Det bør spesielt fokuseres på fuktighetskrevende arter.

Fattige vegetasjonstyper dominerer, men mindre arealer med mer kravfull vegetasjon bør undersøkes og kartfestes.

I 2002 publiserte Even Woldstad Hanssen en rapporten Sammenstiling av verneverdier i Godfarfossen med vekt på botaniske forhold/biologisk mangfold og landskapsverdi. Verdivurderinger for Godfarfossen (redigert) etter Woldstad Hanssen:

Verneverdi

Verdisymbol

Merknad

Prosesser og former skapt av is og vann

***

Regional og lokal verdi

Biologisk mangfold

***

Lokal verdi, delvis regional verdi

Landskap

****

Nasjonal verdi

Friluftsliv

***

Regional

Naturtypeinndeling

Artsdatabanken har sammen med Universitetet i Oslo definert Naturtyper i Norge (NIN). Naturtyper i Norge er et redskap for å typeinndele og beskrive variasjonen i norsk natur. Økosystemnivået og Landskapsdelnivået vil kunne benyttes til å beskrive Godfarfoss. Vi viser til NIN bakgrunnsdokument * nr. 12 fra Artsdatabanken.

*)

Erikstad, L., Halvorsen, R., Moen,

A., Andersen, T., Blom, H.H.,

Elvebakk, A., Elven, R., Gaarder,

G., Mortensen, P.B., Norderhaug,

A., Nygaard, K., Thorsnes T.,

Ødegaard, F. 2009. Inndeling på

landskapsdel-nivå. Naturtyper i

Norge Bakgrunnsdokument 12:

1-52.