Av Styret i Naturvernforbundet Lier, kommunens oppsynsmenn- og kvinner.

Det finnes ingen oversikt over hva vi mister, og naturen taper gang på gang. Norges befolkning lider av endringsblindhet og vet ikke lenger hvordan ekte natur skal se ut.

Skog er ikke skog, og asfalt og boliger dukker opp overalt. En ting er tap av nærskogen, noe annet er at de forskjellige artene presses mer og mer bakover til de til slutt rett og slett ikke har flere steder å flykte til.

Bare i statlige og kommunale byggeplaner har det forsvunnet et areal tilsvarende en fotballbane hver time de siste fem år. Og det uten å ta med skogindustrien, eneste industri i Norge som kan rasere et område uten å stå til ansvar for det, og skognæringen sine egne naturkartlegginger har vist seg gang på gang å være særdeles mangelfull og kunnskapsløs.

Ja visst vokser skogen opp igjen, men det er ikke det som er problemet. Problemet er alle de andre artene som er totalt avhengig av trær i alle aldersklasser for sin overlevelse. I en industriskog er artsmangfoldet svært fattig, og bare generalistarter trives.

Et kart som viser omfanget av tømmerhogst i Lier fra 2000 til 2020 viser omfattende hogst i kommunen (rosa områder), der skogen er gjort om til treåkrer med lite biologisk mangfold. Kartet viser også hvor viktig Finnemarka naturreservat er der den ligger som en enslig øy blant industriskogen. Vet vi egentlig hvordan en ekte skog ser ut?

Gullaughalvøya er siste ikke-vernede del av kystlinjen i Lier som ikke er nedbygd. Men her vil Lier kommune bygge ut. Er det ikke snart nok nå? Linnesstranda naturreservat er presset fra alle kanter og bør heller utvides.

Det siste naturen ved utløpet av Lierelva trenger er småbåthavner og vannskutere, og en moderat utbygging med store friområder er bedre på sikt for alle i Lier. Hva vil fremtiden tenke om avgjørelsene som politikerne tar nå? Naturvernforbundet i Lier sier klart nei til en storstilt nedbygging av Gullaughalvøya, og mener det heller bør tilrettelegges for friluftsliv og naturopplevelser.

Men er alt mørkt og trist?

Nei da, men vi må være kloke, og vi må være det nå. Ifølge miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen kommer ikke staten til å lage regelverk som utfordrer lokaldemokratiet i utbyggingssaker, så innen den tid får vi håpe på kloke lokalpolitikere og en sterk statsforvalter som kan gripe inn når det bærer galt av sted.

Lier kommune kan faktisk gjøre en del selv, men våger Lier kommune dette, eller vil man heller sette bind for øynene og kjøre i full fart og håpe man ikke krasjer?

Lier kommune kan for eksempel: 

• Søke Miljødirektoratet om tilskudd for å ivareta naturmangfold i kommuneplanleggingen. Dette har blitt påpekt av Naturvernforbundet i flere runder, men det skorter på viljen hos politikerne.
• Ansette miljøvernrådgivere, som faktisk blir lyttet til i kommuneplanleggingen. 
• Kartlegge mer natur i kommunen, og kjenne til det biologiske mangfoldet i et område før man eventuelt gir byggetillatelse. Arealnøytralitet bør og må være et mål.
• Bruke §11 i skogbruksloven for å få mer kontroll over skogsbruket i kommunen. 
• Lage naturregnskap og planer for ivaretakelse av biologisk mangfold. Skal man nå nasjonale og internasjonale mål om 30 % vern, må man starte med seg selv.
• Utnytte «grå arealer» på en bedre måte, arealer som allerede er nedbygget. 
• Ta hensyn til naturen i alle utbyggingssaker. En kommune er ikke bundet av egne vedtak før byggetillatelse er gitt. Det vil si at vedtak kan reverseres dersom det dukker opp ny informasjon.

Naturvernforbundet i Lier håper at serien «Oppsynsmannen» og NRK sine mange glimrende nettsaker om tilstanden i norsk natur har vært en vekker for mange. Vi vet at mange fortsatt ikke vil innse realiteten, og lukker øynene og mener dette ikke er så viktig.

Man må jo utvikle kommunen, ikke sant? Ja, det skal vi, men det kan gjøres på en mye klokere måte enn i dag. Vi tror at kommende generasjoner vil se tilbake på hva vi gjør med norsk natur med undring og tenke: Hva tenkte de på den gangen?

Også publisert i Lierposten 21.1.2024