En langbordsamtale om fremtidig skogforvaltning

Fliflet åpnet med å fremheve de store ambisjonene til skogeierforeningen med Skogløftet 2030, inkludert økt treplanting, hogst og vern og ønske om å skape flere arbeidsplasser i distriktene. Gjermund Andersen fra Norges Naturvernforbund uttrykte bekymring for at «Skogløftet» kan fortone seg som en avledningsmanøver, hvor 90%, av dagens dominerende hogstmetode er flatehogst, noe som truer skogens økologisk tilstand og langsiktig bærekraft. Han kritiserte også sertifiseringsordninger som ikke holder det de lover. Andersen presiserte oss at det er viktig å skille mellom skogeierne og skognæringen. Mange skogeiere ønsker et annet skogbruk enn flatehogstskogbruket. Skogeierne er like forskjellige som folk flest.

Fra skogbruksnæringen mente Olav Bjella fra Viken Skog at skogbruket står for verdiskapning og arbeidsplasser, og at endringer mot mer miljøvennlige metoder vil ta tid. Han viste til den økologiske tilstanden i norske skoger ikke er så dårlig som NNF hevder. Samarbeidet med NiL har resultert i 10% vern av skogareal i Lier, en milepæl som viser at man kan lykkes i et samspill mellom skognæringen og naturverninteressene.

Panelet inkluderte også Jon Thomas Haugland, Knut Johan Ruud, og Anders Brun Hennum, som diskuterte utfordringer med å integrere truede arter og økologisk balanse i forbindelse med «Skogløftets» målsettinger. Det var bred enighet om behovet for å øke kompetansen blant skogeiere, spesielt i forståelse av rødlistede arter.

Martin Lindal fra Naturvernforbundet i Buskerud påpekte at «Skogløftets» plan om økt bruk av lukket hogst var for puslete i lys av dagens situasjon for våre siste natur- og urskoger. Hennum forsvarte skogeiernes langsiktige perspektiver, mens Pål Svere understreket viktigheten av entreprenørers rolle og evne til forbedrede metoder. Møtet illustrerte sprikende synspunkter i forhold til hvordan skogbruket bør utvikle seg, sammenholdt med næringens økonomiske mål og behovet for miljøhensyn. Det var enighet om at samarbeidet mellom ulike interessenter er en nødvendig forutsetning for å sikre både bærekraft og biologisk mangfold i norsk skogbruk.

Møtet viste at dialog mellom skognæringen og naturverninteressene er nyttig og må fortsette.