NATURVERNFORBUNDETS UTTALELSE TIL VERN AV KNUTEFJELL
HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAGET OM NATURRESERVAT FOR JONSKNUTEN.
Felles høringsuttalelse fra:
Kongsberg Jeger- og fiskerforening.
Naturvernforbundet i Kongsberg
Til sammen har disse foreningene ca. 1000 medlemmer.
Sammendrag av vår uttalelse.
- Vi foreslår at hele statens eiendom Bergstadens skog 8551/1 omfattes av vernet, jfr. markering av eiendommen med gul farge i samsvar med Statens kartverks Norgeskart:
- Vi foreslår spesielt at to mindre områder sør for Briskemyrdammen innlemmes i reservatet, jfr. stiplede røde linjer:
Vi foreslår at kjerneområde 9 på 16 daa vest for Helgevann, som er utelatt fra høringsforslaget, innlemmes på nytt.
Bynært foreslår vi at Kruttmølledalen tas med i verneområdet pga. høy tetthet av store, gamle trær her.
Vi foreslår følgende endringer i vernebestemmelsene:
- Nytt punkt p i § 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene:
Turer arrangert av skoler og barnehager omfattes ikke av vernebestemmelsenes § 3 punkt d om antallsbegrensning.
- Endret punkt n i Generelle unntak fra vernebestemmelsene vedr. høsting av bålved. Nytt punkt n: Bålbrenning med bruk av tørrkvist fra bakken, med bruk av tørrkvist fra levende trær, eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
- Nytt punkt l i Generelle unntak fra vernebestemmelsene: Turorientering med faste orienteringsposter. Orienteringsløp med maksimalt 200 deltagere. Unntaket omfatter ikke orienteringsløp med over 50 deltagere i viltets hekke/yngletid i månedene mai, juni og juli. Arrangøren skal årlig i god tid informere forvaltningsmyndigheten om årets planlagte orienteringsaktiviteter i naturreservatet. Forvaltningsmyndigheten kan pålegge endret tidspunkt for løp og utplassering av faste poster, samt utelukke løpsområder og poster.
Vi mener Jonsknuten naturreservat er et godt navn på reservatet. Vi synes også det er positivt at Statsforvalteren har foreslått smidige, praktiske og gode regler for forvaltning/skjøtsel av kulturminnene. Reglene bør ikke medføre noen problemer for den dugnadsinnsatsen som utføres med kulturminneskjøtsel.
Forslaget om vern er positivt da ivaretakelse av unik grovdimensjonert furuskog i kombinasjon med unike kulturminner, gir en helt spesiell friluftsopplevelse. Verneforslaget er også svært viktig for ivaretakelse av biologisk mangfold.
Vi mener det bør gjøres en kontroll av at alle merkede stier og skiløyper er kartlagt korrekt før vernet trer i kraft. Vi anmoder om at skiløypene som nå er tråkket opp fra Lisetrene og inn til Kongsberg og omegns turistforenings hytte Selsli tegnes inn i kartet.
BEGRUNNELSER FOR VÅRE ENDRINGSFORSLAG.
FORSLAG 1. UTVIDELSER MOT ØST.
I 2005 foreslo Miljøverndepartementet en utvidelse av Barmen naturreservat til å omfatte deler av Gruveåsen, inklusive kulturminnene i området.
Kartet under viser området som ble foreslått fredet i 2005
Jonsknuten naturreservat omfatter et areal som er svært likt det som ble foreslått vernet i 2005. Arealet som foreslås for Jonsknuten i Kongsberg er vist under.
Vi legger imidlertid merke til at området som nå er foreslått vernet, har mye mindre arealfredning mot øst, ned mot Kongsberg by. Det nye forslaget har fjernet vern av ett av de viktigste turområder for byens befolkning – nærområdene i Funkelia.
Dette området som nå ikke er med i verneforslaget, har relativ god bonitet og her kan sannsynligvis Statskog hogge hvert 70. år.
NIBIO har oppdatert skogvern i 2023 med følende info;
Målet om ti prosent skogvern ble vedtatt av Stortinget i 2016 i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen «Natur for livet».
Andel vernet skog av totalt skogareal: 4.9%, men det mangler vern av skogområder med høy bonitet. Bare 3.7 % av produktiv skog er vernet. Det er ofte konfliktbefengt å verne produktiv skog.
Områdene som nå er tatt ut av verneforslaget er produktiv skog og som det bare er vernet 3.7% av i Norge.
Statskog eier området og vi foreslår en utvidelse. Siden Stortinget har vedtatt et skogvern på 10%, burde det ikke være noe som hindrer fredning av området mot øst og hvor en stor del allerede var med i den tidligere verneplanen fra 2005.
Kartene under viser foreslåtte verneområder fra 2005 og fra 2025. Det er også tatt med området som Statskog eier, farget gult, henholdsvis g.nr./b.nr. 8651/1, øst for Jonsknuten – kalt Bergstaden skog, 136/1, vest for Jonsknuten – kalt Barmen skog, 116/1, sør for Jonsknuten – kalt Meheia skog. Statskog sitt areal i området er som vist delt opp med 3 forskjellige gårdsnummer.
Statskog eier ca. 147 000 dekar i Kongsberg og fredningsforslaget på ca. 30 000 dekar utgjør ca. 20% av Statskog sin eiendom.
Fra kartet som viser Statskog sin eiendom mot øst, kalt Bergstaden skog, g.nr./b.nr 8651/1, ser vi tydelig at Statskog eier store områder ned mot Kongsberg by.
Her finnes fortsatt områder med urørt skog, blant annet et område med flere hundre år gamle furutrær sør for Rundetjern og området er blant de viktigste turområdene for Kongsbergs befolkning.
Vi foreslår at hele området til Statskog mot øst, Bergstaden skog, 8651/1, blir innlemmet i Jonsknuten naturreservat.
| g.nr./b.nr 116/1 |
| g.nr./b.nr. 8651/1 |
| g.nr./b.nr 136/1 |
| Verneområde 2025 |
| Verneområde 2005 |
Statsforvalteren skriver at terrenget som nå foreslås vernet ligger på fra 330 – 580 moh. Ved å utvide området mot øst vil det inkludere verneområder ned til 250 moh og viktig; med høyere bonitet enn i det foreslåtte område fra 2025 – områder det normalt er vanskelig å frede.
De fleste byer tar vare på viktige bynære områder for friluftsliv, rekreasjon, turgåing, jogging, sykling og idrett i naturskjønne områder med stort utvalg av plante, fugl og dyreliv. Og spesielt for Kongsberg – gruveminner.
Med en utvidelse mot øst får vi et sammenhengende skoglandskap med god bonitet fra 330 – 250 moh. Skogvern av skog med god bonitet er mangelvare i vernesammenheng.
Vi mener det er viktig at verneområdet er størst mulig. Vi ønsker ikke en gradvis nedbygging av natur, og ønsker kortest mulig avstand fra byen til naturreservatet. Randsonene som er fjernet i det siste utkastet ønsker vi tatt med i verneområdet, da skogen her vil ha gammelskogverdi om 100 år. Mye av skogen i de mer lavereliggende delene av verneområdet og omliggende strøk har høy bonitet, og dermed større verneverdi.
FORSLAG 2 MINDRE AREALUTVIDELSER.
To mindre områder sør for Briskemyrdammen (se kartutsnitt nedenfor) bør også inkluderes i verneforslaget. Begrunnelsen er hogstmodne trær i hogstklasse V, lavlandsskog og den rødlistede arten brunmyrakk (Nær truet, registrert omkring tjern øst for Brattåsen) som styrkende argument.
Vi mener det er negativt at kjerneområde 9 vest for Helgevann er utelatt fra høringsforslaget, og foreslår at dette kjerneområdet på 16 dekar innlemmes på nytt. Vi kan ikke se at det er noen motsetning mellom fortsatt bruk av skytefeltet på Forsvarsbyggs eiendom og at den høystammede, grovdimensjonerte furuskogen blir vernet. For øvrig bør det understrekes at Storting og regjering gjentatte ganger har bedt om at verneverdig skog som ligger på statsgrunn skal vernes.
Bynært foreslår vi at Kruttmølledalen tas med i verneområdet pga. høy tetthet av store, gamle trær her.
FORSLAG 3. UNNTAK FOR TURER ARRANGERT AV SKOLER OG BARNEHAGER VEDR. ANTALLSBEGRENSNING
Vi foreslår at det skal være mulig å gjennomføre organiserte turer for bl.a. skolene i området, slik disse turene gjennomføres i dag. Slike turer har sjelden mer enn 50 deltakere. Vi foreslår derfor en unntaksbestemmelse vedr. antallsbegrensing for turer i regi av barnehager, skoler t.o.m. videregående nivå, inkludert Naturskolen. Det er viktig å ha lavest mulig terskel for å få barn og unge ut i naturen. Vi mener gode opplevelser i naturen vil stimulere til et ønske om og evne til å bevare denne. Turene må derfor gjennomføres med minst mulig påvirkning på plante- og dyreliv.
3. Nytt punkt p i § 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene:
Turer arrangert av skoler og barnehager omfattes ikke av vernebestemmelsenes § 3 punkt d om antallsbegrensning
FORSLAG 4 ENDRET REGEL FOR HØSTING AV BÅLVIRKE
Forslaget fra Statsforvalteren går ut på at det kun skal være lov å høste tørre kvister fra bakken til bålbrenning. Vi har forståelse for at Statsforvalteren ønsker regler som bidrar til ivaretakelse av tørt virke, særlig tørre furutrær såkalte furugadder, eller keloner. Greiner og kvister på slike trær har stor betydning for biologisk mangfold. Også øvrige treslag med tørre trær utgjør virke som det er viktig å beholde i skogsnaturen av hensyn til biologisk mangfold.
Det bør heller ikke høstes greiner fra liggende tørrtrær, såkalte læger, i et naturreservat. Problemet er at kvister som ligger direkte på bakken, som det altså kun gies høstingstillatelse til ifølge forslaget, sjelden vil være tørre. De er derfor uegnet til bålbrenning. Om vinteren vil de jo også være dekket av snø. Med Statsforvalterens forslag til regel for høsting av bålvirke må man derfor alltid ha med ved for å kunne brenne bål. Dette er svært upraktisk og i mange tilfeller tilnærmet umulig, særlig ved teltturer over flere dager og på turer der DNT-hyttene benyttes.
Levende grantrær og levende furutrær har ofte tørre kvister nederst på stammen, disse egner seg utmerket til bålbrenning da de som regel er godt beskyttet av trærnes barmasse og derfor er tørre. Vi har ikke funnet dokumentasjoner på at det er negativt for biologisk mangfold å høste tørre greiner fra levende trær til bålbrenning. Vi foreslår derfor at dette også tillates.
4. Endret punkt n i Generelle unntak fra vernebestemmelsene vedr. høsting av bålved. Nytt punkt n: Bålbrenning med bruk av tørrkvist fra bakken, med bruk av tørrkvist fra levende trær, eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
FORSLAG 5. BEDRE VERN AV VILTET, SÆRLIG I HEKKE/YNGLETIDA
Knutefjellområdet har blitt meget sterkt belastet gjennom årene med noen av landets største orienteringsløp, med rundt 1000 deltakere over tre dager i pinsen. Dette har altså skjedd i den mest sårbare perioden av hekke/yngletida. Norges Naturvernforbund sentralt har tidligere gått imot at det skal kunne arrangeres orienteringsløp i verneområder. Vi registrerer imidlertid at Knutefjell-området har stor betydning for orienteringsaktiviteter og ønsker derfor å legge til rette for en del slike aktiviteter.
Men forutsetningen for denne type aktiviteter er at fast utplasserte poster og orienterings-arrangementer kan skje med minst mulig forstyrrelser for viltet og uten øvrig belastning på sårbar natur. For viltet er dette særlig viktig i hekke/yngletida.
Den foreslåtte bestemmelsen til Statsforvalteren ivaretar imidlertid ikke et særskilt vern i hekke/yngletid. Denne svært sårbare tida for dyr og fugler er i skogbrukets frivillige sertifiseringsordning PEFC definert til månedene mai, juni og juli generelt for all skog. Men i et naturreservat må viltet være ekstra godt beskyttet i hekke/yngletida.
Og hekketida for noen arter kan være tidligere enn mai måned. Eksempelvis starter hekketida for den rødlistede, nær truede hønsehauken allerede rundt 1. mars. Den definerte beskyttelsesperioden må derfor også omfatte april måned. Klimaendringene vil med stor sannsynlighet medføre at vi med årene får snøbare områder tidligere enn før, med mulighet for å arrangere orienteringsløp på barmark tidligere enn nå.
Hekke/yngletid kan også forskyves på sikt. Det er derfor svært viktig at forvaltningsmyndigheten også har en klar formell mulighet for å endre på løpsoppleggene dersom disse kan virke negativt for naturen i reservatet. Dagens forslag til bestemmelser gir etter vår mening ikke en slik juridisk mulighet. Det er derfor nødvendig med endring av Statsforvalterens forslag til verneforskrift. Vårt forslag er at den generelle bestemmelsen om forbud mot store arrangementer, definert av Miljødirektoratet til over 50 deltakere, får følgende unntaksbestemmelser vedr. orienteringsaktiviteter.
Med vennlig hilsen
Per Kristian Enget
Leder av Kongsberg jeger- og fiskerforening
Øyvind Stranna Larsen
Leder av Naturvernforbundet i Kongsberg