Mandag 11. mai samlet vi et fullsatt Rødberghallen til folkemøtet For Lågen!, arrangert av Naturvernforbundet i Numedal. Gjennom en innholdsrik kveld med lokale stemmer, faglige innlegg, naturfilm, politiske perspektiver og direkte dialog med Statkraft fikk vi belyst både naturkonsekvenser, kraftbehov og lokalsamfunnets rolle i en av de største sakene for dalen på lang tid. Engasjementet var stort, kunnskapsnivået høyt og spørsmålene mange – både fra scenen, fra salen og i de mange samtalene som fortsatte utover kvelden. Vi er svært glade for det sterke oppmøtet, alle bidragene og at så mange tok seg tid til å delta. Vi setter også pris på at Statkraft møtte opp og svarte direkte på spørsmål. Kvelden viste tydelig hvor mye Lågen betyr for folk, og at denne saken handler om langt mer enn kraftproduksjon alene – den berører natur, lokalsamfunn, historie og framtida for hele dalen.

Gunvor Nervold Antonsen åpnet møtet med et skarpt og engasjert innlegg basert på sitt høringssvar til konsesjonssaken om nye Noreverkene, med den talende tittelen «Våkn opp! Vi blir rana på høylys dag!». Hun uttrykte sterk bekymring for at natur, vannressurser og lokalsamfunn risikerer å tape i møte med økt effektkjøring, større naturinngrep og mangelfulle avklaringer. Med tydelig språk utfordret hun både Statkraft, NVE og myndighetene på spørsmål om åpenhet, kunnskapsgrunnlag og lokal innflytelse, og satte fra start tonen for en kveld preget av alvor, motstand og krav om større ansvarlighet.

Bernt Lund ga et sterkt og billedrikt innblikk i hvordan reguleringen av Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden oppleves fra dem som lever tett på vassdraget. Med egne bilder og konkrete eksempler beskrev han sommeren 2025 som nok et år med dramatisk lav vannstand, tørrlagte områder, gjengroing og landskap som flere steder minner mer om uttappede basseng enn levende fjord- og elvemiljø. Han advarte om at store og raske vannstandsendringer ikke bare svekker naturopplevelsen, men også rammer hele økosystemet: bunndyr forsvinner når strandsoner tørrlegges, næringsgrunnlaget for fisken svekkes, og både gyteforhold, oppvekstområder og fiskekvalitet forringes. Særlig trakk han fram hvordan tidligere stolte storørretbestander i Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden har fått dårligere vilkår etter år med hard regulering. Lund stilte også spørsmål ved om hensynet til lokalsamfunn og natur er godt nok ivaretatt når kraftutbygging og magasinstyring planlegges, og tok til orde for en langt mer kunnskapsbasert og naturtilpasset forvaltning. Blant tiltakene han løftet fram var tidligere vilkårsrevisjon, krav om minimumsvannstand gjennom året, hyppigere fiskeundersøkelser, restaurering av gyteområder og bruk av terskeldammer for å stabilisere vannspeil og bedre både naturmangfold og friluftsliv. Hovedbudskapet hans var tydelig: Vassdragene kan ikke forvaltes som rene produksjonsmagasin uten at konsekvensene for natur, fiskebestander og lokalsamfunn tas langt mer alvorlig enn i dag.

Geir Lundheim holdt et langt mer systemkritisk og politisk ladet innlegg, der han rettet skarp kritikk mot både dagens magasinstyring, Statkrafts rolle og den overordnede energipolitikken bak utviklingen i Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden. Han argumenterte for at de siste års lave vannstand ikke bare kan forklares med lite snø, men også med manglende vilje til å begrense tappingen tidlig nok i tørre år, til tross for varslede snøfattige vintre. Etter hans syn må forvaltningen i langt større grad ta høyde for tørrår, klimaendringer og naturens tålegrenser, og han tok til orde for strengere regler for magasinfylling, høyere sommervannstand og kraftige begrensninger på effektkjøring i biologisk sårbare perioder. Et sentralt poeng var at planene for nye Nore-kraftverk ikke bør omtales som en enkel modernisering, men som reell ny utbygging som derfor må gjennom full konsesjonsbehandling med oppdaterte miljøkrav. Lundheim beskrev utviklingen som et uttrykk for at natur og lokalsamfunn i økende grad presses av et kraftsystem styrt av eksport, markedslogikk og profitt, og advarte mot at lokale naturverdier, rekreasjonsmuligheter og framtidige generasjoners handlingsrom ofres for kortsiktige økonomiske interesser. Han etterlyste sterkere politisk motstand, tydeligere krav til Statkraft og en grunnleggende revurdering av hvordan vassdragene forvaltes i en tid der både klimaendringer og energimarked gjør naturen mer sårbar.

Jan Henning L’Abée-Lund ga kveldens mest faglig detaljerte gjennomgang, med fokus på hva effektkjøring faktisk innebærer i praksis – og hvilke konsekvenser raske og hyppige endringer i vannføring kan ha for naturmangfoldet både i magasinene og nedover hele vassdraget. Med bakgrunn i ferskvannsbiologi forklarte han hvordan effektkjøring, der kraftverk raskt går fra minimal til maksimal produksjon etter strømpris og etterspørsel, skaper store og unaturlige variasjoner i vannstand, temperatur og vannføring gjennom døgnet. Han viste hvordan slike raske svingninger kan føre til erosjon, grumsete vann, ustabile isforhold, endret sedimenttransport og svekkede leveområder for bunndyr, insekter, fisk og andre arter som er avhengige av mer stabile forhold. Særlig understreket han hvordan temperaturendringer og vannstandssvingninger kan forstyrre hele næringskjeder, påvirke insektlivets utvikling, redusere produksjonen av bunndyr og dermed svekke grunnlaget for fiskebestander over tid. L’Abée-Lund beskrev elva som et komplekst økologisk system der både biologiske og fysiske prosesser henger tett sammen, og advarte om at omfattende effektkjøring kan føre til redusert artsmangfold, dårligere rekruttering og et mer ustabilt vassdrag.

Tov Sandnes fra Naturvernforbundet løftet diskusjonen fra lokale vannstandsproblemer til et større spørsmål om naturmangfold, energipolitikk og samfunnets energibehov. Han understreket at all energiproduksjon belaster naturen, og argumenterte for at energieffektivisering og redusert forbruk må vurderes langt sterkere før nye naturinngrep gjennomføres. Naturvernforbundet støtter derfor alternativ 2, som etter deres syn gir mindre effektkjøring, mindre tunnelmasse og lavere samlet belastning på natur og friluftsliv enn alternativ 1. Sandnes stilte også kritiske spørsmål ved Statkrafts klimaregnskap og etterlyste større åpenhet om hvilke forutsetninger som ligger bak påstandene om utslippsreduksjon. Samtidig advarte han om at klimaendringer med høyere temperatur og lavere sommervannføring vil gjøre naturen i Numedalslågen enda mer sårbar, og mente dette styrker behovet for føre-var-prinsippet. Han var tydelig på at revisjon av manøvreringsreglementet må skje parallelt med konsesjonsbehandlingen, og advarte mot økende mistillit dersom lokalbefolkningen opplever at avgjørelser tas før innspill og høringer reelt er vurdert.

Et sterkt innslag under møtet var naturfilmen satt sammen av Arnt Molland, basert på opptak fra Numedalslågen gjennom mange år. Filmen ga et visuelt innblikk i hva som faktisk står på spill ved inngrep i vassdraget, og viste elva som et levende økosystem der fisk, insektliv, bunndyr, fugler og landskap henger tett sammen. Gjennom bilder av ørretens livssyklus, næringskjeder og samspillet mellom fjell, elv og fjord, ble Numedalslågen fremstilt som langt mer enn rennende vann – som en livsnerve for både natur og mennesker. Samtidig viste filmen hvordan oppdemming, tørrlegging og raske vannstandsendringer kan bryte disse naturlige sammenhengene. Budskapet var tydelig: Når elvas naturlige rytme forstyrres, rammes hele økosystemet. Filmen fungerte som en sterk påminnelse om at debatten om kraftutbygging også handler om naturarv, kultur og hvilke verdier som skal forvaltes videre.

Ordfører Oddvar Svendsen ga en tydelig og prinsipielt viktig orientering om kommunens rolle i saken, og understreket at Nore og Uvdal kommune ikke er motstander av vannkraft eller utvikling, men heller ikke kan støtte en av de største utbyggingssakene i kommunens historie uten langt tydeligere avklaringer. Han beskrev dagens planer som en “annen generasjons vannkraftutbygging”, der større slukeevne, økt fleksibilitet og markedsstyrt kraftproduksjon skaper nye konsekvenser for natur, lokalsamfunn, reiseliv og samfunnsutvikling – konsekvenser som etter hans syn ikke kan vurderes ut fra gamle rammer alene. Svendsen uttrykte frustrasjon over manglende tydelighet fra Statkraft og staten når det gjelder samfunnsansvar, lokal verdiskaping og konkrete forpliktelser overfor vertskommunen, og minnet om at tidligere generasjoners kraftutbygging også bygde lokalsamfunn gjennom infrastruktur og langsiktige samfunnskontrakter. Han stilte spørsmål ved om dagens modell i større grad risikerer å hente ut naturressurser uten tilsvarende lokal tilbakeføring. Samtidig løftet han fram behovet for sterkere regler, tydeligere styring og bedre avklaringer rundt blant annet vannforsyning, massehåndtering, naturbelastning og samlet belastning fra flere parallelle utbyggingsprosjekter. Et sentralt poeng var at denne saken ikke bare handler om dagens behov, men om hvilke naturverdier, lokalsamfunn og handlingsrom som overlates til kommende generasjoner.

Statkrafts prosjektleder Hanne Ommedal presenterte selskapets syn på nye Nore-prosjekt som en nødvendig erstatning for dagens aldrende Nore I og Nore II, som etter rundt hundre års drift ikke skal videreføres i eksisterende form. Hun understreket at Statkrafts hovedmål er å sikre fortsatt kraftproduksjon i Nore og Uvdal gjennom nye anlegg, og at alternativ 1 er selskapets foretrukne løsning fordi større vannveier og økt slukeevne vil gi mer fleksibilitet, høyere effekt og bedre evne til å møte dagens og framtidens kraftbehov. Ommedal var tydelig på at Statkraft ikke søker om å endre dagens manøvreringsreglement gjennom denne konsesjonssaken, men forholder seg til eksisterende vilkår og rammer fastsatt for reguleringen, og avviste påstander om at selskapet driver utenfor gjeldende regelverk. Hun la vekt på at begge alternativer innebærer ny kraftproduksjon, men at alternativ 1 gir størst energibidrag og best utnyttelse av vannressursene når det uansett må bygges nytt. Samtidig orienterte hun om at prosjektet fortsatt er i konsesjonsfasen hos NVE, at høringsinnspillene er en viktig del av prosessen, og at konsekvensutredninger allerede er gjennomført, blant annet for natur, kulturminner og ulike adkomstløsninger.

Den påfølgende spørsmålsrunden ble en viktig del av kvelden, med mange kloke, direkte og erfaringsbaserte innlegg fra salen. Lokalkunnskap, naturfaglige perspektiver og personlige erfaringer preget spørsmålene, og flere tok opp konkrete bekymringer knyttet til økologiske endringer, vannføring, artsmangfold og langsiktige konsekvenser av reguleringene. Biologfaglige innspill utfordret også enkelte deler av Statkrafts presentasjon og bidro til å skjerpe diskusjonen ytterligere. Samtidig kom det fram en tankevekkende refleksjon rundt generasjonsperspektivet: Mange av de eldste i salen husker fortsatt et annet Lågen, med rikere fugleliv, sterkere fiskebestander og et vassdrag yngre generasjoner i langt mindre grad har fått oppleve. Spørsmålsrunden understreket dermed ikke bare engasjementet, men også hvor viktig lokalhistorie, erfaring og kunnskap er i møte med framtidige beslutninger.

Halvor Bjørnsrud rundet av kvelden med et personlig, humoristisk og samtidig skarpt innlegg preget av lokal identitet og tydelig systemkritikk. Med utgangspunkt i egen oppvekst på Rødberg satte han ord på følelsen mange i bygda sitter med: at store beslutninger om naturressurser, vassdrag og framtid i for stor grad tas langt unna dem som faktisk lever med konsekvensene.

Kveldens ordstyrer, Ulf Myrvold fra Naturvernforbundet, satte tonen fra første stund da han bokstavelig talt blåste møtet i gang med bukkhorn. Med humor, ordspill, lokal forankring og tydelig engasjement ledet han kvelden gjennom et omfattende og alvorlig tema på en måte som både samlet salen og holdt energien oppe.