(I bunnen av dette innlegget har vi lagt inn en lenke til Lier skogeigerlag sitt debattinnlegg i Lierposten.)

Naturvernforbundet i Lier setter pris på at skogeigerlaget engasjerer seg, og håper med dette at vil deler de samme intensjonene om å ta vare på verneverdig skog i Lier, og Norge for øvrig.

PEFC skogstandard – et godt verktøy

For vi er nok enig i mye. Vi er blant annet enig i at skogen er en sentral del av det grønne skiftet. Trevirke er et fantastisk materiale med mange bruksområder, noe som selvsagt fører til et aktivt skogbruk. Hverken Naturvernforbundet eller andre miljøorganisasjoner vil stoppe skogbruket i Norge. Vi er også enig i at PEFC skogstandard er et godt verktøy for skogeierne, der det blant annet skal kartlegges nøkkelbiotoper, og det stilles strenge krav til føre-var prinsippet. PEFC standarden ER et godt verktøy. Utfordringen er at det følges opp altfor sjeldent. 

Det er skognæringen selv som kartlegger områder før hogst ved å identifisere såkalte nøkkelbiotoper med høyt biologisk mangfold. Dette er et system som kunne fungert helt utmerket hadde det bare blitt gjort på en god måte. Det er næringen selv som kartlegger og avgjør hvor det skal hugges, hvilke miljøhensyn man skal ta og hvilken skog som skal/kan vernes.

Svak kartlegging

En undersøkelse gjort av Biofokus, et av Norges ledende fagmiljøer innen biologisk mangfold i skog, konkluderte med at skognæringens egne kartlegginger fanget opp 14 % av miljøverdiene. Det er skremmende svak kartlegging av skognæringen.

Mener Lier skogeigerlag at et så dårlig resultat kan forsvares, og at det er tilstrekkelig for å ta vare på biologisk mangfold i skogen?

Skognæringens egne kartlegginger er i dag grunnmuren for forvaltning av skog i Norge, både med tanke på hvilke områder som skal hogges, men også for kommunal planlegging og utvikling. Dette er et stort ansvar som næringen har fått av politikerne og samfunnet.

Naturvernforbundet i Lier skulle ønske at skognæringen så seg selv i speilet og stilte spørsmål ved egne konklusjoner. Blir denne oppgaven skjøttet på en god nok måte? Artsdatabankens tall viser at 1132 truede arter, eller 41% av alle trude arter i Norge, er negativt påvirket av hogst. Dette er tall som skognæringen må ta inn over seg, og ikke gjemme seg bak en PEFC standard som ser fin ut på papiret.  

Et system som ikke fungerer

Det er flere eksempler på at dette systemet ikke fungerer. Skogen rundt Follsjå i Notodden har nasjonal og internasjonal verdi. Jeg har selv vært der, og brukte en liten formiddag på å finne 6 rødlistede insektarter. Til sammen er det registrert langt over 100 rødlistede arter i området. Men hva skjer? Området hugges ned bit for bit fordi skognæringens egne kartlegginger viser bare en brøkdel av verdiene. Og lokalt i Lier kan hogsten under Øksneskollen/Eggekollene nevnes. Dette området er kartlagt som kalkskog med godt over 200 år gamle grantrær og flere rødlistede arter. Antall nøkkelbiotoper kartlagt av skognæringen i samme område: null. Store deler av området er i dag hogget ned. Og her ligger utfordringen: Det hogges uten tilstrekkelig kunnskap. 

Aktivt skogbruk

Svere skriver at de fleste arter lever godt med et aktivt skogbruk. Skogen kommer jo opp igjen? Det er helt riktig, men argumentet holder ikke mål. Kjøttmeis og blåbær har det greit de, men skognæringen ser ikke helt ut til å ta inn over seg hva utfordringene egentlig handler om. Hverken furu eller gran er truet i Norge, men de spesialiserte artene av sopp, lav og insekter som krever gamle trær for sin overlevelse er stort sett på rødlista alle sammen. Ved en flatehogst forsvinner disse artene, og kommer eventuelt ikke tilbake før skogen har blitt riktig så gammel på ny. Leveområdene stykkes opp bit for bit, til de spesialiserte artene til slutt forsvinner. 

Naturvernforbundet ønsker et aktivt skogbruk i Lier. Naturvernforbundet håper i tillegg at skognæringen innser at de har et stort ansvar for å forvalte skogen og at de tar større ansvar enn i dag. Innen det skjer, kommer denne skyttergravskrigen til å fortsette, og det er hverken skognæringen, miljøbevegelsen, eller de truede artene i skogen tjent med. Vi håper derfor på et større samarbeid mellom de ulike partene, og at kunnskap trumfer gamle vaner og holdninger i fremtiden. For vi antar at skognæringen ønsker mest mulig kunnskap for å skjøtte sitt store ansvar på en god måte. 

Lenker til dette innlegget

• Skogen betyr mye for oss i Lier, og den kan bli enda viktigere av Pål Svere, leer i Lier skogeigerlag, kan du lese her i Lierposten.
• Skogdatabasen NARIN
• Biofokus

Naturvernforbundet i Lier,
30. januar 2024