Stabil kongeørnbestand i Buskerud
En kartlegging av kongeørn i 2007 viser at Buskerud har en stabil eller svakt økende bestand. Årets hekkesesong har vært tilfredsstillende. Arten finnes nå hekkende over hele fylket med unntak av de lavereliggende områdene lengst i sørøst.
Hekkebestanden estimeres til å ligge i intervallet 46-53 par. Tilsvarende tall for 10 år siden var 40-45 par. Oppjusteringen av bestandsanslaget kan i hovedsak tilskrives økt kunnskap, men samtidig har det antakelig skjedd en viss ekspansjon mot lavereliggende områder i sør. Arten hekker nå flere steder i skogområder langt fra fjellskogen, hvor den har sin hovedutbredelse. Reproduksjonen i 2007 var på minst 22 unger, og vurderes som tilfredsstillende.
Bestandstettheten varierer en god del mellom de ulike områdene i fylket. Den tetteste bestanden finner vi i nedre del av Hallingdal og grenseområdene mot Krødsherad og Ringerike. Her finner vi reirplassene med gjennomsnittlig 8-9 km avstand.
Økt hyttebygging og ferdsel i fjellskogen er trolig den enkeltfaktor som har størst negativ innvirkning på bestanden. Kongeørna starter hekkesesongen allerede i mars, på samme tid som ferdselen i fjellet er på sitt høyeste. Blir den forstyrret ved reirplassen på denne tida, kan hekkesesongen lett spoleres. Dette er et forhold som myndigheter og grunneiere må ta hensyn til ved hytte- og turistutbygging, ved skogsdrift og ved planlegging av stier og skiløyper.
Bak kartleggingen står Lars Egil Furuseth, Per Furuseth og Thor Erik Jelstad.
Hekkebestanden estimeres til å ligge i intervallet 46-53 par. Tilsvarende tall for 10 år siden var 40-45 par. Oppjusteringen av bestandsanslaget kan i hovedsak tilskrives økt kunnskap, men samtidig har det antakelig skjedd en viss ekspansjon mot lavereliggende områder i sør. Arten hekker nå flere steder i skogområder langt fra fjellskogen, hvor den har sin hovedutbredelse. Reproduksjonen i 2007 var på minst 22 unger, og vurderes som tilfredsstillende.
Bestandstettheten varierer en god del mellom de ulike områdene i fylket. Den tetteste bestanden finner vi i nedre del av Hallingdal og grenseområdene mot Krødsherad og Ringerike. Her finner vi reirplassene med gjennomsnittlig 8-9 km avstand.
Økt hyttebygging og ferdsel i fjellskogen er trolig den enkeltfaktor som har størst negativ innvirkning på bestanden. Kongeørna starter hekkesesongen allerede i mars, på samme tid som ferdselen i fjellet er på sitt høyeste. Blir den forstyrret ved reirplassen på denne tida, kan hekkesesongen lett spoleres. Dette er et forhold som myndigheter og grunneiere må ta hensyn til ved hytte- og turistutbygging, ved skogsdrift og ved planlegging av stier og skiløyper.
Bak kartleggingen står Lars Egil Furuseth, Per Furuseth og Thor Erik Jelstad.
Hekkebestanden estimeres til å ligge i intervallet 46-53 par. Tilsvarende tall for 10 år siden var 40-45 par. Oppjusteringen av bestandsanslaget kan i hovedsak tilskrives økt kunnskap, men samtidig har det antakelig skjedd en viss ekspansjon mot lavereliggende områder i sør. Arten hekker nå flere steder i skogområder langt fra fjellskogen, hvor den har sin hovedutbredelse. Reproduksjonen i 2007 var på minst 22 unger, og vurderes som tilfredsstillende.
Bestandstettheten varierer en god del mellom de ulike områdene i fylket. Den tetteste bestanden finner vi i nedre del av Hallingdal og grenseområdene mot Krødsherad og Ringerike. Her finner vi reirplassene med gjennomsnittlig 8-9 km avstand.
Økt hyttebygging og ferdsel i fjellskogen er trolig den enkeltfaktor som har størst negativ innvirkning på bestanden. Kongeørna starter hekkesesongen allerede i mars, på samme tid som ferdselen i fjellet er på sitt høyeste. Blir den forstyrret ved reirplassen på denne tida, kan hekkesesongen lett spoleres. Dette er et forhold som myndigheter og grunneiere må ta hensyn til ved hytte- og turistutbygging, ved skogsdrift og ved planlegging av stier og skiløyper.
Bak kartleggingen står Lars Egil Furuseth, Per Furuseth og Thor Erik Jelstad.
Kongeørna er vår mektigste rovfugl. Her ser vi en ungfugl.
Foto: Thor Østbye