Ifølge pressen hadde ca 200 personer møtt frem på Tøllodden i Buvann sentralt i Trillemarka naturreservat. Vernet av Trillemarka-Rollagstjern er kjempet frem av Naturvernforbundets medlemmer over de siste 12-15 år. Første verne-etappe ble gjennomført av daværende miljøvernminister Børge Brende i 2002. Den gang ble 43 km2 i Trillemarka og 2,5 km2 i Heimseteråsen formelt vernet.

Naturvernforbundet fremmet forslag på utvidelse til 205 km2 allerede i september 2002.
Omtrent 6 år senere 5. desember 2008 kom det endelige vernevedtaket da 147 km2 ble varig vernet. Ytterligere 0,7 km2 har blitt tilføyet, slik at vernearealet nå er 147,7 km2.
Regjeringen Stoltenberg med statsråd Solheim i spissen har dermed mer enn 3 doblet naturreservatets størrelse. Det er likevel et kompromiss mellom kommunenes forslag og naturvernsidens ønske. Naturfaglig sett er derfor ikke området blitt optimalt, men vi er likevel godt fornøyd med vedtaket.

Det er vanskelig å komme vel i havn med prosesser av typen grunneierstyrt vern / frivillig vern i store verneområder. Frivilligheten i denne vernesaken har vært heller liten. På nasjonalt nivå vil grunneierstyrte innspill av en middels gode (”2 stjernes”) vernearealer trolig måtte kompenseres med vern av større arealer dersom de beste områdene ikke vernes først. I løpet av få år må vernearealet opp i 4,6 prosent av arealet av produktiv. Senere må det heves opp mot 10 prosent. Kommer vi dit, kan trolig prognosene for mange arter revideres. Deretter kan rødlista over skogarter halveres slik statsråd Solheim ønsker.

Med mål om å stanse, eller i det minste bremse, tapet av biologisk mangfold i norsk natur er vern av Trillemarka – Rollagsfjell av vital betydning. Over 140 rødlistearter i mange gode skog habitater er nå sikret mot hogstinngrep og andre arealforringende tiltak. Verneverdige skogsarter har overlevd i Trillemarka-Rollagsfjell til tross for hogstinngrep. Gammel naturskog, bekkekløfter og lommer med rik og varmekrevende skog skal fra nå av få utvikle seg fritt og mest mulig naturlig.

Hyttefelt og kraftutbygging er en saga blått i Trillemarka. Noen setervoller kan skjøttes i samarbeid med biologer. Motorferdsel må begrenses. Forvaltningsstyret for verneområdet får en viktig og krevende oppgave. Det blir vesentlig at skjønnsutøvelsen til forvalter og forvaltningsstyret har basis i naturens behov. Vi vil advare mot en vernepolitisk omkamp på praktisk detaljnivå i Trillemarka. Det er direkte påfallende at naturvernsiden ikke er representert i forvaltningsstyret. Der i mot er kommunene og grunneiersiden meget tungt representert. Det er med andre ord de aktørene som var sterkest motstandere av vern som totalt dominerer i styrets sammensetning.
Utarbeidelse av en god forvaltningsplan blir styrets første prøvestein.

Det er klart positivt at ordfører Berthelsen (Ap) fra Rollag kommune fastslo under samtale på åpningsdagen at også biologisk viktige områder utenfor og nær naturreservatet ikke skulle ødelegges. Vi tar det for gitt at denne holdningen er representativ for nabokommunene Sigdal og Nore og Uvdal. Vi tørr også håpe på at kommunene vil forvalte sine planlagte inngrep i reservatets nærområder slik at de inngrepsfrie arealene ikke (som vanlig) blir mindre år for år.

Avslutningsvis vil vi takke Natur og Ungdom (NU), FNF Buskerud og SABIMA for samarbeidet på naturvernsiden.

For NIB

Øystein Engen