Natur uten beskyttelse

Det er skog som har det største biologiske mangfoldet i Norge. Omtrent halvparten av våre 60 000 arter av dyr, planter og sopp finner vi i skogen.

Derfor har skogen en nøkkelrolle for å opprettholde dette mangfoldet.

Det har derfor stor betydning hvordan vi driver skogene våre.

Stortinget har bestemt at vi skal verne 10% av skogarealet. Med dagens tempo vil dette ta 30 år. Imens hogges mange verdifulle områder med gammel naturskog. Når vernet er gjennomført, er det fortsatt 90% som er produksjonsskog. Det er derfor minst like viktig for dyre- og plantelivet at denne skogen blir drevet på en så skånsom måte som mulig. I “gamle dager” foregikk hogsten høst og vinterstid. Det var da skogeieren hadde tid til dette. Resten av året brukte han på våronn, slått, høsting og slakting. Nå hogges det året rundt, selv ikke midt i yngletida er det stopp.

Store hogstmaskiner driver for fullt mens fuglene har unger i reiret og dyrelivet ellers har små unger. Det er mange som får et ublidt møte med livet.

For å regulere skogsdrifta har vi først og fremst skogbruksloven fra 2006 og de tilhørende bærekraftforskriftene. Når det er mistanke om brudd på lovverket, skal klage sendes til kommunen. Det er som regel skogbrukssjefen som behandler klagen. Vår erfaring er at han som oftest ikke støtter klagen. På kommunalt nivå  blir det viktigere å hegne om det lokale næringslivet enn å ta hensyn til plante-, sopp- og dyrelivet.  Kommunene fikk i 2011 sterk kritikk av riksrevisjonen for manglende oppfølging av brudd på lovverk og regelverk i skogdrifta. Det har ikke gjort stort inntrykk. Dersom kommunen ikke finner noe lovstridig, er det ikke klagemulighet til Fylkesmannen. Finurlig nok slipper da Fylkesmannen å behandle saken. 

På grunn av problemer med å nå fram hos kommune og Fylkesmann, anmeldte Naturvernforbundet i Buskerud i fjor flere tilfeller av brudd på lovverket. Det var hogst av nøkkelbiotop, huldrestryforekomst, tiurleik og hogst på eiendom som ikke var miljøregistrert. Politiet henla alle sakene med den oppsiktsvekkende begrunnelsen: “Det er ikke straffbart forhold”. For Naturvernforbundet er det​     vanskelig å akseptere at nøkkelbiotoper og rødlistede arter ikke skulle være en del av det biologiske mangfoldet som bærekraftforskriften pålegger oss å ivareta. Vi har derfor klaget på henleggelsen av to av sakene. 

Dersom vedtaket om henleggelse blir stående, betyr det at vi ikke lenger har et offentlig lovverk som kan brukes for å beskytte det biologiske mangfoldet i skog. Da er alt overlatt til skogbrukets interne system – Norsk PEFC.  Det er bukken som passer havresekken og vil føre til at naturvernorganisasjoner og andre ikke har mulighet til å nå fram med reaksjoner på skogsdrifta rundt omkring.  Det kan umulig ha vært intensjonen når loven ble laga.

Naturvernforbundet i Buskerud    Martin Lindal – leder

Referat fra årsmøtet kan lastes ned fra rammen øverst i artikkelen.