Det første naturreservatet som ble oppretta i kommunene Hurum og Røyken var Tofteholmen i Hurum. Naturvernforbundet (den gang kalt Østlandske Kretsforening for Naturfredning) fikk holmen i gave av kammerherre Håkon Mathisen og fabrikkeier Anthon B. Nilsen i 1919. Øya ble freda ved kgl.res. av 20. juni 1919, og er dermed et av landets aller eldste verneområder.

Lov om naturvern av 1. desember 1954 var et vendepunkt for naturvernet i Norge. I begynnelsen var det imidlertid mest i høyfjellet og langt fra folk at det ble oppretta verneområder. I kystbygdene Hurum og Røyken drøyde det lenge før større verneområder ble etablert.

I 1958 ble den såkalte «Sørensen-eika» mellom Holmsbu og Rødtangen i Hurum freda. Typisk for denne perioden var det at eika ble verna vel så mye fordi den hadde vært motiv for en berømt kunstner som for at den var ei biologisk verdifull hul eik.

Edelløvsskogen i Holtnesdalen var den første skogen på Hurumlandet som ble verna som naturreservat. Det skjedde i 1974.

I 1977 ble også øya Mølen i Hurum verna som naturreservat, først og fremst for å ivareta edelløvsskogen og mistelteinforekomstene på øya.

På slutten av 1970-tallet ble det utreda en verneplan for hekkelokaliteter for sjøfugl i Oslofjorden. Denne verneplanen førte til opprettelsen av naturreservater på Ersvikskjær helt sør i Hurum, Storskjær i Drøbaksundet, samt Sundbyholmene og det lille skjæret Dyna sør for Slemmestad. Noen år seinere, i 1981, ble også Grunnane naturreservat ved Svelvik oppretta, og en liten flik av dette strekker seg øst over grensa til Hurum.

Den neste verneplanen som ble iverksatt dreide seg om å verne et utvalg geologiske lokaliteter i Oslofeltet. I 1988 ble det oppretta naturminner ved veiskjæringer i Slemmestad sentrum og to steder på Nærsnes, samt ved Kutangen nord for Slemmestad og på Geitungsholmen utafor Slemmestadbukta.

I kjølvannet av hovedflyplassaken arbeida medlemmer av Naturvernforbundet utrettelig for å få oppretta et naturreservat i området sør for Stikkvannskollen i Hurum, hvor det fantes stort område med gammelskog. Arbeidet munna ut i opprettelsen av Tofteskogen naturreservat i 1993. Samtidig ble det også foretatt en liten utvidelse av Holtnesdalen naturreservat.

Naturvernforbundet hvilte ikke på laurbærene etter opprettelsen av Tofteskogen naturreservat, men arbeida videre for at verneområdet skulle utvides til også å omfatte den store barlindforekomsten i Østre Askedalen. Dalen ble innlemma i naturreservatet i 1996. Samtidig fikk skogvernet i Hurum et stort tilskudd ved opprettelsen av Haraldsfjellet naturreservat, som også ble verna for å ta vare på barlindforekomstene der.

Det er et velkjent mønster at skogvern begynner med vern av et mindre område, men at det allikevel finnes store områder med verneverdig skog rundt det verna området som ikke blir verna i første omgang. Noen ganger lykkes det naturvernere og miljøvernmyndigheter å utvide vernet av det opprinnelige verneområdet, eller opprette nye verneområder i nærheten. Det skjedde i 2002, da Haraldsfjellet naturreservat ble utvida, og det nye Solfjellåsene naturreservat mellom Haraldsfjellet og Rødtangen ble oppretta.

På begynnelsen av 2000-tallet arbeida miljøvernmyndighetene med to verneplaner. Den første og største dreide seg om en verneplan for Oslofjorden. Den andre dreide seg om å verne salamanderforekomster. Verneplanen for Oslofjorden førte i 2007 til den mest omfattende opprettelsen av naturreservater i Hurum og Røyken noensinne: Sandbukta-Østnestangen naturreservat, Ranvikholmen naturreservat, Vealøs naturreservat, Søndre Verksøya naturreservat i Hurum, og Gråøya naturreservat og Slemmestad-Morbergåsen naturreservat i Røyken. I tillegg ble det foretatt enda en utvidelse av Holtnesdalen naturreservat.

I forlengelsen av arbeidet med den samme verneplanen ble det også lagd en verneplan for sjøfugl i Oslofjorden. I 2009 ble det oppretta biotopvernområder på Saltskjær nord for Holmsbu i Drammensfjorden, Demmekilskjæra og Hjelpskjæra i Røyken, samt et dyrefredningsområde på Høvikskjæra i Røyken.

I forbindelse med verneplanen for salamander ble fire dammer i kommunene verna som dyrefredningsområder i 2007: Solbergdammen, Grønsanddammen og Langsetdammen i Hurum, og en dam på Hyggen mellom i Røyken.

Etter 2005 endra forutsetningene for å opprette nye verneområder seg dramatisk, etter at regjeringa Bondevik innførte ordninga med såkalt «frivillig skogvern». Skogområdene i Hurum og Røyken som ble verna i 2007 falt ikke inn under denne ordninga, fordi verneprosessen begynte før ordninga kom på plass.

Etter 2007 har det kun blitt oppretta tre nye naturreservater i Hurum og Røyken: Sandungåsen naturreservat nord for Klokkarstua i 2014, en liten del av Blåfjell naturreservat i Kjekstadmarka i Røyken i 2015, samt Geitmyråsen naturreservat sør for Hyggen i 2018. I 2018 ble også Sandungåsen naturreservat utvida nordover mot Røyken. Den foreløpig siste utvidelsen av et naturreservat på Hurumlandet etter ordninga med frivillig skogvern fant sted i 2020, da Tofteskogen naturreservat ble utvida mot vest.