01.03.02: Nei til gassrør på Jæren
Denne artikkelen er automatisk importert, og kan inneholde formatfeil. Ta kontakt med rogaland@naturvern.no dersom du vil vi skal redigere artikkelen.
NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND
01.03.02: Nei til gassrør på Jæren
Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund
Postboks 441
4002 Stavanger
Olje- og energidepartementet
Pb. 8148 Dep
0033 Oslo
Høringsuttalelse til forhåndsmeldingen for Lyse Energis ROGASS-prosjekt.
Den foreløpige konsekvensutredningen for prosjektet gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre om det bør bygges gassrør over Boknafjorden. Utredningen tar ikke for seg et fremtidig distribusjonsnett for fossilgass innenlands. Den har også store mangler når det gjelder utslipp av klimagassene CO2 og metan, når det gjelder konkurranseforholdet mellom forurensende fossilgass og fornybare, CO2-frie energikilder og satsing på energisparing (ENØK).
Natur og Ungdom (NU) og Norges Naturvernforbund (NNV) krever derfor en mer omfattende utredning enn det forhåndsmeldingen legger opp til. Det må utformes flere tilleggsutredninger, som også må sendes ut på høring.
NU og NNV krever også at byggingen av distribusjonsnettet stanses inntil saken er grundig behandlet.
1. Oppsummering av våre krav
- Utsett all videre saksbehandling om bygging av gassrør inntil Gassmeldingen og Klimameldingen er behandlet av Stortinget
- Lyse Energis gassrør må behandles etter Energiloven fordi prosjektet vil ha betydelige konsekvenser for energisystemet på land og fordi miljøkonsekvensene av gassrøret ikke er tilstrekkelig utredet.
- Lyse Energi må søke SFT om utslippstillatelse for CO2 utslipp fra gassrøret og fra distribusjonsnettet.
- I en tilleggsutredning må økt bruk av gass vurderes opp mot et alternativt scenarium med bruk av vannbåren varme basert på bioenergi, varmepumper, passiv solvarme og andre fornybare energikilder og energisparende teknologier.
- En tilleggsutredning til konsekvensanalysen må vise om og i hvor stor grad utbygging av infrastruktur for gass fører til:
- økt energiforbruk
- overgang fra dagens CO2 frie energikilder til gass
- redusert satsing på nye fornybare og CO-frie energikilder
- økt bruk av gass til erstatning for olje
- økte utslipp av klimagassen metan
- stopp i Lyse Energis planer om ny 300 kV forbindelse fra Lyse til Stølaheia
- utsettelse eller skrinlegging av Lyse Energis planer om opprustning av kraftanleggene i Lysebotn.
- økt press på jordbruksarealer og andre grønt-områder på Nord-Jæren
- Konkurranseforholdet mellom en infrastruktur for gass og en infrastruktur for fjernvarme basert på søppelforbrenning (Energos, Forus) må klargjøres i en tilleggsutredning.
- Videre krever vi at det i tilleggsutredninger blir klargjort følgende:
- konkurranseforholdet mellom LNG og gass fraktet i rør
- tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravet om at et eventuelt gassrør må kunne konverteres fra frakt av gass til frakt av hydrogen.
- Samfunnsøkonomiske kostnader ved CO2-utslipp fra et gassrør relatert til den vedtatte Kyoto-protokollen
- konkurranseforholdet mellom LNG og gass fraktet i rør
- Tilleggsutredningene til konsekvensanalysen må sendes ut på høring.
Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund har følgende merknader til Lyse Energis melding om konsekvensutredning for det planlagte gassrøret over Boknafjorden og et tilhørende distribusjonsnett på land:
2. Krav om utsettelse i påvente av Stortingets behandling av Gassmeldingen og Klimameldingen
Lyse Energis gassrørplaner er en av mange planer for utbygging av infrastruktur for bruk av fossilgass i Norge. Det er også planlagt rør inn Trondheimsfjorden, til Bergen, til Agder-fylkene, til Grenland og til Oslo, Østfold og Vestfold.
Konsekvensutredningen angående gassrøret til Nord Jæren kommer før det har blitt gjort noen vurdering av konsekvensene knyttet til en storstilt satsing på fossilgass til innenlands bruk i Norge. En eventuell utbygging vil ha store konsekvenser både for energisystemet i Norge og for klimapolitikken. I dag er de norske CO2-utslippene på ca 42 mill tonn. I løpet av 10 år ønsker Arbeiderpartiet og LO å bruke opptil 10 mrd Sm3 gass i Norge, noe som vil føre til utslipp av 23,4 mill tonn CO2.
Regjeringen har varslet at den vil legge frem både en Stortingsmelding om gass og en om klimapolitikken. I tillegg har Stortinget krevd at regjeringen skal legge frem en handlingsplan for vannbåren varme. Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund forutsetter at regjeringen i den varslede Stortingsmeldingen om gasspolitikken vil legge frem en helhetlig plan for bruk av gass i Norge.
Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund krever at Olje- og Energidepartementet (OED) sin behandling av Lyse Energis planlagte rør blir utsatt i påvente av Stortingets behandling av Gassmeldingen. Den påbegynte byggeprosessen må stanses inntil det foreligger en tilfredsstillende utredning av konsekvenser for både natur og miljø. Dette fordi vi frykter at OED sin behandling av konsekvensutredningen om Lyse Energis rør vil legge sterke føringer for den videre behandlingen av tilsvarende prosjekter i Norge.
Erfaringene med planprosessen for å bygge et gassrør til Nord Jæren viser at regelverket og systemene for å etablere en infrastruktur for gass i Norge er utilstrekkelige. Det planlagte gassrøret vil føre til store utslipp av den forurensende klimagassen CO2. Det er ikke gjort greie for hvordan det planlagte røret skal tilpasses et nasjonalt kvotesystem for utslipp av klimagasser.
I den varslede Stortingsmeldingen om klimapolitikken er det naturlig at regjeringen legger frem en plan for hvordan gass skal gå inn i et slikt system. OEDs behandling av konsekvensutredningen må bli utsatt til det er tilstrekkelig klarlagt hvordan gassrøret skal tilpasses et nasjonalt kvotesystem for utslipp av klimagasser.
Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund krever at den videre saksbehandlingen av alle planer om bygging av gassrør blir utsatt til etter at Gassmeldingen og Klimameldingen er behandlet av Stortinget. Før det eventuelt blir gitt tillatelse til å bygge ut omfattende infrastruktur for bruk av fossilgass i Norge, bør det ha blitt diskutert hvilke konsekvenser det vil ha for energisystemet og klimapolitikken.
3. Krav om behandling etter Forurensingsloven og Energiloven
Prosessen med å bygge en infrastruktur for fossilgass på Nord-Jæren er et av de første store prosjektene av sitt slag i Norge. Gassrøret som nå ligger til behandling hos OED skal kun behandles etter Petroleumsloven.
En behandling kun etter Petroleumsloven innebærer at konsekvensene for legging av gassrøret i sjø blir vurdert, mens alternativ som en videre utbygging av fjernvarme basert på bioenergi og varmepumper ikke blir vurdert på en skikkelig måte.
Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund mener at en behandling etter Energiloven i større grad kan sikre at relevante alternativ blir vurdert på like vilkår, enn hva som er
tilfelle når gassrøret bare blir behandlet etter Petroleumsloven.
Energiloven har som formål å sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetting og fordeling av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at det skal tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. En behandling etter Energiloven innebærer også at OED skal legge vekt på allmenne interesser som blir berørt. Forarbeidet til Energiloven nevner miljøhensyn som eksempel på hva styresmaktene skal legge vekt på. NU og NNV krever at gassrøret skal behandles etter Energiloven fordi tiltaket vil ha omfattende konsekvenser for energisystemet på land og fordi miljøkonsekvensene av tiltaket ikke er tilstrekkelig utredet.
Høsten 1996 ga NVE konsesjon til å bygge to gasskraftverk på Vestlandet. Vedtaket ble klaget inn for OED av miljøorganisasjonene. I juni 1997 ble det gitt endelig konsesjon. Konsesjonen ble forlenget med en del forutsetninger. En av dem var at Statens forurensingstilsyn (SFT) skal godkjenne alle byggetrinn i prosessen før den tar til. En annen forutsetning var at utbyggeren Naturkraft måtte søke SFT om utslippstillatelse også for CO2. Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund mener dette er viktige prinsipper som også må gjelde for behandlingen av det planlagte gassrøret over Boknafjorden. Forurensningsloven skal gjelde all forurensing. Bygging av infrastruktur for gass legger opp til en enorm forurensing, og må derfor vurderes etter Forurensingsloven.
NU og NNV krever at Lyse Energi må søke SFT om utslippstillatelse for de CO2-utslippene et eventuelt gassrør vil føre med seg.
4. Forholdet mellom satsing på fossilgass, satsing på fornybare og CO2-frie energikilder og energisparing
Bruk av gass som energikilde fører til utslipp av klimagassen CO2, men mindre utslipp enn ved bruk av de to andre fossile energikildene; olje og kull. Forhåndsmeldingen fra Lyse Energi har som utgangspunkt at all gassen som blir ført inn til Nord Jæren vil erstatte bruk av olje, og slik føre til lavere utslipp av klimaødeleggende gasser. Dette er ikke tilfellet.
De samlede CO2-utslippene i Randaberg, Sola, Stavanger og Sandnes kommuner var i 1998 740.000 tonn (kilde: SSB). Stasjonær forbrenning utgjorde 184.000 tonn. Dersom en tar utgangspunkt i disse fem kommunene, og forventer at all
oljefyring blir erstattet av gass, blir utslippene redusert med ca 25%, eller 46.000 tonn CO2.
I rapporten «Miljøvennlig teknologi for kollektivtrafikk i Bergensomådet» fra Hordaland Fylkeskommune angående miljøvennlig transport konkluderer man blant annet med at gassbusser ikke gir noen vesentlig miljøgevinst i forhold til for eksempel moderne diesebusser. Rapporten er utarbeidet av Civitas på oppdrag fra Fylkeskommunen.
NU og NNV støtter seg til disse observasjonene og kan på dette tidspunktet ikke gå god for gass som miljøtiltak i transportsektoren.
Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund krever at økt bruk av fossilgass i en tilleggsutredning blir sammenlignet og vurdert opp mot et alternativt scenarium med bruk av
vannbåren varme basert på bioenergi, varmepumper, passiv solvarme, og andre fornybare energikilder og energisparende teknologier. Potensialet for energisparing og effektivisering av energibruken på Nord Jæren blir ikke tatt opp i forhåndsmeldingen.
Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund krever at det blir gjennomført en tilleggsutredning til konsekvensanalysen for å belyse i hvilken grad utbygging av infrastruktur
for bruk av gass vil føre til:
- at energiforbruket øker
- at dagens CO2-frie energikilder blir erstattet av gass
- at satsing på nye fornybare og CO2-frie energikilder blir hindret
- at bruk av gass erstatter bruk av olje
Et eventuelt gassrør vil også føre til utslipp av andre klimagasser enn CO2. Lekkasjer ved distribusjon og forbruk av gassen vil gi utslipp av metan – en gass som gir 20 ganger sterkere drivhuseffekt enn CO2 (per vektenhet). Disse utslippene bør en ta med for å vurdere økningen i utslippene av drivhusgasser på grunn av gassrøret.
Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund krever at det blir gjennomført en tilleggsutredning til konsekvensutredningen for å få klartgjort i hvilken grad utbygging av
infrastruktur for bruk av gass vil føre til økte utslipp av klimagassen metan.
5. Forholdet til Lyse Energis fjernvarmenett
Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund frykter særlig at en eventuell utbygging av infrastruktur for bruk av fossilgass vil fortrenge satsingen på utbygging av fjernvarme på Nord Jæren. Å bruke forurensende fossilgass til oppvarmingsformål er verken nødvendig eller ønskelig. Energien som trengs til oppvarming bør hentes fra fornybare og CO2-frie energikilder, som for eksempel bioenergi, og gjennom bruk av energisparende teknologier som varmepumper.
Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund krever at en tilleggsutredning må ta for seg konkurranseforholdet mellom en infrastruktur for gass og en infrastruktur for fjernvarme på Nord Jæren.
6. Overgang til hydrogen
Bruk av gass fører til utslipp av CO2. Av miljøhensyn er det derfor et mål å unngå bruk av denne energikilden. På kort sikt og i enkelte prosjekter kan bruk av gass gi miljøgevinst på noen område, men det er ikke nødvendig å bygge gassrør for å frakte gass til disse formålene.
Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund krever at konkurranseforholdet mellom LNG og gass fraktet i rør blir utredet i en tilleggsutredning.
På sikt kan også gass i for eksempel transportsektoren erstattes av CO2-frie alternativ. Allerede i dag er hydrogen på full fart inn som energibærer i transportsektoren. I Norge har Stor-Oslo Lokaltrafikk satt i gang et prosjekt med hydrogen-drevne busser. Daimler Chrysler vil i løpet av 2003 sette i drift 30 hydrogenbusser i ti europeiske byer, blant annet Stockholm. Fra 2004-2005 vil alle de store billeverandørene begynne et avgrenset salg av hydrogenbiler.
Ved å bruke hydrogen som energibærer kan en unngå utslipp av klimagassen CO2. Dette forutsetter at hydrogenet er framskaffet uten utslipp av CO2.
Det er forventa at gassrøret over Boknafjorden vil ha en levetid på 50 år. Utbygging av slik infrastruktur vil derfor legge føringer for bruk av gass mye lenger enn det som er ønskelig av miljøhensyn. Blir gassrøret bygget, bør det bli konstruert på en måte som gjør at det kan gå over fra å frakte gass til å frakte hydrogen. Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund krever at det i en tilleggsutredning blir utredet hvilke tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravet om at et eventuelt gassrør må kunne konverteres fra å frakte gass til å frakte hydrogen.
7. Satsing på gass i forhold til Lyse Energis planer om oppgradering av kraftstasjoner og overføringsanlegg
Lyse Energi har søkt om konsesjon for bygging av en ny 300 kV forbindelse mellom kraftverket i Lysebotn i Forsand og Stølaheia i Stavanger. Om denne forbindelsen heter det i søknaden:
«Den nye ledningen blir en snarvei og øker kapasiteten for strømmen i forhold til de eksisterende ledningene, slik at elektriske tap i eksisterende ledninger vil bli vesentlig redusert. Dette gir en stor miljøgevinst ved at det reduserer behovet for utbygging av nye kraftverk eller behovet for import av elektrisitet fra andre land. Tapsreduksjonen kan i 2020 redusere behovet for ny produksjon av elektrisitet med ca. 100 GWh, eller sett på en annen måte vil den reduserte tapsenergien kunne forsyne ca. 5000 boliger med strøm«.
Ved bygging av Lyse-Stølhei forbindelsen vil ca. 180 kilometer 132kV luftspenn blir revet og fjernet innen 2015. Det vil gi betydelige miljøgevinster for folk og natur i Stavanger, Sandnes og Forsand.
Lyse Energi har uttalt at Lyse-Stølahei-forbindelsen kan bli droppet dersom selskapet i stedet bygger infrastruktur for gass på Nord-Jæren. Da vil man i så fall gå glipp av en energigevinst tilsvarende 100 GWh.
Lyse Energi har også gjort kjent planer om oppgradering av Lysebotn kraftstasjon i kommende ti-års periode (jfr. Stavanger Aftenblad 15.05.01) Effektiviseringen her vil gi en samlet økning i kraftproduksjonen på om lag 180 GWh hvilket tilsvarer normalforbruket i 9000 boliger. Investeringene i Lysebotn er anslått til mellom 800 og 1300 millioner kroner.
I tilleggsutredningene til konsekvensanalysen må det fremgå hvilke konsekvenser Lyse Energis satsing på gass vil få for selskapets planer for effektivisering av overføringsanlegg og oppgradering av eldre vannkraftverk.
8. Arealutviklingen på Nord-Jæren ved bygging av infrastruktur for gass
I » Energiplan Jæren-regionen 2000″ (Jærrådet) heter det blant annet følgende om strategien «Gassregion Jæren»:
«En storstilt utbygging av naturgassbruken i Jærregionen er i noen grad sårbar i forhold til økonomiske nedgangstider. Utbyggingen må i noen grad dimensjoneres ut fra forventninger om vekst i befolkning, sysselsetting og næringsliv. Hvis denne ikke kommer, kan det få store negative konsekvenser ved at kostnadene knyttet til utbygging av anlegg og infrastruktur ikke er tilpasset forventet vekst. Mindre utbygging enn opprinnelig planlagt kan svekke den totale økonomien i prosjektet«.
Etter at «Energiplan Jæren-regionen 2000» forelå har fylkestinget vedtatt «Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren». I planen som er godkjent av Miljøverndepartementet, er det lagt klare begrensinger på arealbruken i de sentrale jordbruksområdene på Nord-Jæren. Av blant annet jordvernhensyn skal den framtidige nærings- bolig og transportutvikling skje i mer lavproduktive områder øst og sør for Sandnes sentrum.
I konsekvensanalysen må det fremgå om og eventuelt hvilke konsekvenser bygging av en infrastruktur for gass på Nord-Jæren vil ha for den vedtatte arealdisponeringen i.h.t. «Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren» .
9. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Til sist vil vi peke på at utslippene fra gassen som vil bli fraktet gjennom gassrøret innebærer en samfunnskostnad. Det er ikke lønnsomt for samfunnet å slippe ut forurensende CO2. I framtiden vil det trolig bli enda dyrere, som en følge av klima-protokollen og et fremtidig kvoteregime.
Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund krever at det blir gjennomført en utredning for å prøve å komme frem til de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til CO2-utslipp fra et eventuelt gassrør. Utredningen må særlig ta hensyn til
hvordan klima-protokollen vil påvirke samfunnskostandene.
Marit Hepsø
Natur og Ungdom
Erik Thoring
Norges Naturvernforbund