NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

0610.02 Ikke rør Valheimryggen i Årdal
Naturvernforbundet advarer mot nye sand- og grusuttak i endemorenen som demmer opp Øvre Tysdalsvatn i Årdal. Morenen som blir kalt Valheimryggen har stor naturhistorisk og landsskapsmessig verdi og inneholder flere synlige fornminner. Det er selskapet NorStone som vurdere nye uttak i morenen.

Bergvesenet
Pb.3021-Lade
7441 Trondheim

Stavanger 12.08.02

Uttalelse til melding om utvidelse av nye sanduttak i Årdal, Hjelmeland kommune (NorStone mars 2002)

Vi viser til vår uttalelse om ovennevnte datert 12.11.01. Dette brevet er relevant i.f.t. meldingen, og inngår som en del av vår samlede høringsuttalelse til meldingen. Nedenfor er meldingen kommentert spesifikt og utfyllende. Først noen oppsummerende konklusjoner:

Konklusjoner:

• Det må ikke skje nye inngrep i form av massetak i Valheim-ryggen, det vil si i området nord for Storåna.
• Tillatelse til nye sand-og grusuttak i Årdal må ikke skje før fylkesdelplan for sand,grus og pukk i Rogaland er politisk behandlet/vedtatt.
• I konsekvensutredningen må det utarbeides konfliktkart som bedre synliggjør skadene ved eventuelle inngrep.
  
• Som grunnlag for en sikkerhetsanalyse i KU må det kreves et omfattende grunnboringsprogram der lagfølgen i Valheim-ryggen kartlegges i detalj.
  

Årdal i Ryfylke var fra gammelt av regnet som en av de rikeste jordbruksbygdene i Rogaland. Å eie «et pund i Årdal» er fremdeles et levende uttrykk som avspeiler hvor attraktivt det en gang var å eie jord i denne bygda. Bakgrunnen til velstanden var gitt av naturen selv kombinert med en driftig og kunnskapsrik bondestand.

Årdal er dominert av store løsmasser avsatt under siste fase av siste nedisning for ca. 10 000 år siden. Under den såkalte «Yngre Dryas»-perioden rykket brefronten fram over hele Skandinavia og Finland slik at det ble skjøvet opp store mengder morenemateriale i markerte rygger. Det ble også avsatt store mengder grus og sand foran breene, formet som store flater i et nivå som tilsvarer datidens havnivå. Senere har elva gravet seg ned i disse avsetningene ettersom landet steg og har etterlatt terrasseflater i ulik høyde over dagens havnivå. Disse avsetningene har vært grunnlaget for det rike jordbruket tidligere – og for rikdommen i form av grus og sand til eksport i moderne tid.

I motsetning til jordbruket som representerte en selvfornyende ressurs, er dagens uttak av masser en ikke-fornybar ressursbruk med klart tidsavgrenset perspektiv. En dag må aktiviteten ta slutt. Det er på denne bakgrunn en må vurdere omfanget og tidsplanen for den videre sand- og grusdrift i dalen. Moderne grusdrift har store dimensjoner og fører lett til interessekonflikter. Det er derfor prisverdig at myndighetene idag krever konsekvensutredning for nye og utvidete tiltak.
Naturvernforbundet i Rogaland har studert ovennevnte melding og vil i utgangspunktet beklage at så store deler av Årdals-miljøet skal bli berørt av et ikke-fornybart ressursuttak. Det har tidligere vært konflikt med verneinteressene i dette området – både med hensyn på unike naturforekomster, landskapskvaliteter og kulturminner. Stor sett har grus-enteprenørene, tidligere representert ved Årdal Sandindustri A/S, fått disponere arealene nokså fritt med få restriksjoner på driften.

Når nå de nye eierne – NorStone A/S – planlegger store utvidelser i sine uttaksarealer er det grunn til å være mer restriktiv enn tidligere. Spesielt gjelder dette de utvidete planene for masseuttak i Valheims-området som omfatter den store endemorenen som demmer opp Øvre Tysdalvatn.
Det er flere forhold som gjør at hele Valheimsområdet må sikres mot masseuttak. Det dreier seg om en naturformasjon av stor naturhistorisk og landskapsmessig verdi. Det er ikke mange store israndavsetninger tilbake med slik vakker beliggenhet og form som Valheim-ryggen. De mange synlige fornminnene på Nedre Valheim er del av et kulturlandskap som har dannet grunnlag for velstand gjennom flere tusen år. Det er også registrert økologisk verneverdi i form av naturområdet N12 i gjeldende kommuneplan.

I forbindelse med tidligere planer om masseuttak ble det i 1974 av daværende leder i Rogaland Naturvern (nå Naturvernforbundet i Rogaland), Asbjørn Simonsen, overfor Hjelmeland kommune gjort oppmerksom på farene for en uttappingskatastrofe dersom det ble drevet fortsatt masseuttak i den smaleste delen av ryggen (brev datert 22.05.1974). Faren for en slik uttapping ble den gang av firma Norsk Teknisk Byggekontroll (NOTEBY) vurdert til å være svært liten, men vurderingen ble gjort uten at det var foretatt grunnboringer i området. Vi mener imidlertid at en slik risiko er til stede så lenge en ikke kjenner lagdelingen i ryggen i detalj. Der slike ulykker har skjedd tidligere, har det begynt som små lekkasjer i mindre avgrensede vannførende lag. Her bør en nytte «Føre var» -prinsippet og ikke tillate ytterligere inngrep i ryggen.

Naturvernforbundet i Rogaland vil på bakgrunn av dette anbefale at det ikke blir foretatt nye inngrep i form av masseuttak i Valheim-ryggen, det vil si i området nord for Storåna. Som grunnlag for en videre vurdering må det utarbeides fyldige konflikt-kart slik at skadene ved et eventuelt inngrep blir bedre synliggjort.

Som grunnlag for en sikkerhetsanalyse må det kreves et omfattende grunnboringsprogram der lagfølgen i Valheim-ryggen kartlegges i detalj.

Med vennlig hilsen
Naturvernforbundet i Rogaland

Jørund Ubøe Soma
Styreleder

Erik Thoring
Daglig leder

Saksbehandlere: Asbjørn Simonsen og Erik Thoring

Gjenpart til:
NorStone, Prinsensvei 8, 4315 Sandnes
Fylkesmannens miljøvernavdeling i Rogaland
Rogaland fylkeskommune, regionalplan avd.
Hjelmeland kommune
Norges jeger- og fiskerforening avd. Rogaland
Stavanger Aftenblad, Jørpeland
Bygdaposten for Hjelmeland

Relaterte saker:

18.12.01: Grusforekomster truet i Årdal

Norstone

Eksportindustri vil ha verne-debatt (Stavanger Aftenblad)