150 døde rugder på Storhaug

Den anonyme og sky vadefuglen har vanligvis ikke tilhold i friområdet lengst sør på Storhaug i Stavanger. Verken om sommeren eller om vinteren. Rugda foretrekker områder med mindre ferdsel og mer ro. Men i vinter har det bokstavlig talt haglet med rugder. Hva er det som har skjedd?

Meldingen om døde rugder strødd rundt i skogen ved Ramsvik og Emmausstranda kom fra Ramsvikskogen barnehage i andre uka i januar. – Vi har funnet 20 døde rugder og det er sikkert flere, lød beskjeden fra barnehagen.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt festet litt til meldingen. Ja, kanskje en og annen – men tyve? I et område der det knapt fantes rugde?

Jeg dro ut til det anviste området i lauvskogen ved Emmausstranda. I løpet av en drøy halv times søk fant jeg 12 døde rugder på en ca 100 meter langs strekning. De lå urørt på bakken under en stein eller en busk. Rugdene ble fraktet til Alf Tore Mjøs ved Stavanger Museum. Han og kollega Morten Stokke saumfarte området med to timers økter i tre dager. Sluttresultatet ble 150 døde rugder, medregnet mine 12. Det er nesten uvirkelig, men framfor alt trist og tragisk.

Rugdene er avhengige av fuktige områder der den med sitt lange nebb kan søke etter meitemark og annen levende føde i jorda. Når de fuktige områdene fryser til fullstendig får fuglen ikke tak i mat. Uten mat har den ikke energi til å motstå kulda og dør.

Antagelig har hele vinterbestanden i Norge gått tapt som følge av sprengkulda. Kanskje snakker vi om at flere tusen individer kan ha lidd kuldedøden. Det vil merkes til sommeren når flere rugder vil utebli fra kjente hekkeplasser. Heldigvis er rugdebestanden i Norge såpass solid at den vil kunne ta seg opp igjen i løpet av noen år.

Av Erik Thoring

150 rugder frøys i hjel på Storhaug.