19.11.02 Vil vite mer om Norsk Stein

Denne artikkelen er automatisk importert, og kan inneholde formatfeil. Ta kontakt med rogaland@naturvern.no dersom du vil vi skal redigere artikkelen.

NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

19.11.02 Vil vite mer om Norsk Stein

Bergvesenet
Postboks 3021 Lade
7441 Trondheim

Stavanger 28.10.02

Kommentarer til konsekvensutredning for Norsk Stein A/S

Kommentarene nedenfor er utarbeidet i samråd med Naturvernforbundet i Suldal.

Naturvernforbundet i Rogaland mener som hovedregel at etablerte steinbrudd må få anledning til å utvide såfremt det ikke medfører betydelige skader og ulemper for natur, miljø og menneskers helse. Når vi godtar utvidelse av steinbrudd vil vi samtidig signalisere sterk skepsis til åpning av nye brudd.

Mer om alternativ 1
Norsk Stein har presentert fire alternativ, og gjort det utvetydig klart at hovedalternativet foretrekkes. Vi ønsker ikke å ta stilling til valg av alternativ nå. Vi mener imidlertid at tiltakshaver må bli pålagt å utrede mellomløsninger der uttaksarealet blir begrenset til alternativ 1 , men hvor steinuttaket (mengde) økes ved å gå i dybden. I KU (side 29) heter det at «alternativ 1 vil ha en avslutning på kote + 5,5». Etter det vi kan se er det ikke gitt en nærmere begrunnelse for hvorfor avslutningen må skje på kote + 5,5.

Vannkvalitet
Ved avslutning av steinbruddet etter hovedalternativet er det planen å fylle gropen med ferskvann. Vi vil etterspørre en nærmere vurdering av vannets forventede kvalitet mht til vannutskiftning, påvirkning fra bergarter o.l.

Vanningsbasseng
Det er planlagt etablert et vannbasseng på gnr./br.nr. 136/8. (side 21). Beskrivelsen av dette vannbassenget mht. omfang, tekniske inngrep og eventuell tilbakeføring er mangelfull. Skal bassenget f.eks. ha en funksjon i samband med en eventuell vannfylling av bruddet slik hovedalternativet forutsetter? Vi ber om at dette tiltaket blir kartfestet og gitt en mer presis beskrivelse.

Driftsplan og rehabilitering
Vi går ut fra at det i gjeldende driftsplan for bruddet fremgår hvor og hvordan ferdigstilt uttak skal rehabiliteres (side 48). Denne planen må i så fall videreføres ved en eventuell utvidelse av bruddet. Vi forutsetter at Bergvesenet påser at tiltakshaver gjennomfører driftsplanen mht. fortløpende rehabilitering av bruddkanter.

Norsk Stein har i avtaler med grunneierne stilt bankgarantier for å fullføre rehabilitering av bruddet dersom driften skulle opphøre. Bergvesenet må påse at bankgarantiene er tilstrekkelig omfattende for å sikre en tilfredsstillende rehabilitering av bruddet, inklusiv fjerning av «løse deler», dvs. anleggsmateriell, bygninger etc. Bankgarantier må inngås med alle grunneiere som vil bli berørt ved en eventuell utvidelse av bruddet.

Biologisk mangfold
Undersøkelser av områdets biologiske mangfold er dels basert på antagelser, dels på muntlige meddelser og dels på enkle befaringer. Det er beklagelig at tiltakshaver ikke har tatt seg råd og tid til å foreta mer omfattende undersøkelser av områdets biologiske mangfold. Vi vil foreslå et Bergvesenet krever at tiltakshaver som gjøre supplerende feltundersøkelser av mangfoldet i det aktuelle bruddområdet og i det nærliggende influensområdet som kan bli påvirket av støy og støv.

Barskogreservat
Det antas at barskogreservatet Kjølvikskorpo kan bli litt påvirket av støvflukt fra tiltaksområdet (side 50). Etter hovedalternativet kan virksomheten pågå i 50 år. Det kan ikke utelukkes at tilførsel av støv i en så lang tidshorisont kan påvirke det biologiske mangfold i reservatet. Kontroll av miljøtilstanden i reservatet bør inngå i et miljøovervåkingsprogram for virksomheten.

Miljøfond
Det fremgår av beskrivelsene at en utvidelse av bruddet etter hovedalternativet vil ha negative konsekvenser for arter og deres leveområder. I noen grad dreier dette seg om arter som har nasjonal og regional verneverdi. Avbøtende tiltak er av naturlige grunner lite aktuelle (side 50-54).

Vi vil foreslå at Norsk Stein frivillig innfører kompenserende tiltak. Det vil si at bedriften bidrar med et fast årlig beløp som skal gå til for eksempel biotopforbedrende tiltak, natur- og miljørelatert kunnskapsoppbygging samt tilrettelegging for friluftsliv. Midlene forvaltes av Suldal kommune og Norsk Stein og brukes til tiltak på Jelsahalvøya, Hebneshalvøya og ved Sandsfjorden. Midlene kan søkes av alle som har natur- og miljørelaterte prosjekter i den aktuelle regionen. Vi foreslår at Norsk Stein avsetter kr. 100.000 årlig til «miljøfondet».

Støv og støvmålinger
Det er forventet at utslipp av steinstøv vil bli redusert i forhold til dagens spredning og mengder (side 54-56). Dagens drift innebærer støvspredning til relativt store områder. Det fremgår videre at støv fra pukkverk vanligvis ikke medfører direkte helsefare.

Vi forventer at støvets eventuelle langsiktige effekt på folks helse får en grundigere og mer seriøs vurdering enn generelle betraktninger basert på antagelser.

Av hensyn til natur og helse (ulemper) må støvspredningene reduseres i tråd med forventingene i KU. Hvorvidt dette faktisk skjer kan bare registeres gjennom systematiske støvmålinger. Vi foreslår at slike målinger inngår i et miljøovervåkingsprogram for virksomheten.

Ballastvann
IMO har hatt lenge hatt ambisjoner om å innføre regler knyttet til utslipp av ballastvann (side 56-57). I påvente av at det kommer et effektivt regelverk, mener vi norske myndigheter må gå foran og pålegge skip å tømme tømme ballastvann i åpent hav. Det bør gjelde Norsk Stein såvel som de øvrige eksportrettede steinbrudd i Rogaland. Vi minner om at algen prymnesium parvum kan ha blitt introdusert til Sandsfjordsystemet fra ballastvann. Skaden ved spredning fremmede arter kan bli store og uopprettelige.

Målinger av utslipp til sjø (sedimentering og spredning) samt registreringer av eventuelle endringer i marin fauna bør inngå i et miljøovervåkingsprogram.

Oljevernberedskap
Siden Norsk Stein startet i 1988 har det ikke skjedd uhell med skip som har ført til forurensende utslipp. Risikoen for dette vil øke med økt antall skipsbevegelser. En økt andel større skip kan dessuten bety oljesøl av stort omfang. Likevel er ikke oljevernberedskapen nevnt i KU. Det er en svakhet. Vi forventer at det blir laget en egen beredskapsplan for havneområdet til Norsk Stein. Her må det fremgå om Norsk Stein disponerer egen beredskapsbåt, om det er lagret oljelenser og hvor stor kapasitet disse eventuelt har. Hvis utstyr og mannskap kommer fra et annet sted (Stavanger, Kårstø, Haugesund e.l.) må det fremgå hvor lang tid det vil gå før beredskapen er i arbeid på det aktuelle åstedet. Det må lages scenarier som beskriver den sannsynlige utbredelse og omfang av et oljesøl og hvilke naturområder og næringsinteresser som er mest sårbare ved et søl.

Med vennlig hilsen
Naturvernforbundet i Rogaland

Jørund Ubøe Soma (s)
Styreleder

Erik Thoring
Daglig leder

Gjenpart til:
Suldal kommune
Norsk Stein AS
Fylkesmannens miljøvernavdeling
Statens forurensingstilsyn,Horten
Naturvernforbundet i Suldal

Relaterte saker: