20.10.02 Jærstrendene som p-plass
Denne artikkelen er automatisk importert, og kan inneholde formatfeil. Ta kontakt med rogaland@naturvern.no dersom du vil vi skal redigere artikkelen.
NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND
20.10.02 Jærstrendene som p-plass
Mange reagerte med forskrekkelse da Aftenbladet publiserte et bilde fra Nærlandssanden i sommer med et 20-tall parkerte biler på stranda. Vårt medlem Paul Grogan reagerte ved å skrive til blant annet avisen. Hans reaksjon og refleksjon kan du lese her.
Artsmangfoldet er truet
Av Paul Grogan
Jeg viser til en reportasje i Stavanger Aftenblad lørdag den 24 aug. «Strand-hopping» hvor det ble mer eller mindre gitt en oppmuntring til motorisert ferdsel på selve strendene, noe som jeg forstod er forbudt i det som kalles for et «verneområde».
Nærlandsstrendene (der sperring av adkomstveiene er spesielt dårlig, som jeg påpekte for deg tidligere i år) er spesielt nevnt i reportasjen (bare se på bildene).
Ett spørsmål: Er det egentlig gitt noen form for dispensasjon for parkering på Nærlandsstrendene? Er svaret nei, må det reises alvorlige spørsmål ang. myndighetenes rolle og evne ifm effektuering og håndhevelse av vernebestemmelser. Er svaret ja, har jeg store problemer ved å forstå at den nåværende vernepolitikk og praksis ved åpne adkomstveier og aktiv og høyprofilert forbruks-sentrert reklamevirksomhet (J.Friluftsråd) er forenlig med konkret vern av det biologiske artsmangfoldet i et området med så sårbar økologi.
Enda verre er at det er liten eller ingen tegn på reelle reservatvirksomhet i form av restaurering og vedlikehold av leveområder (habitat restoration) for plante- og dyreliv langs Jærstrendene. Hvor ellers enn i et «verneområde» vil sårbåre arter som f.eks sandlo kunne overleve og vedlikeholde, eventuelt utvide, bestanden?
Jeg må si meg svært pessimistisk for reelle vern av artsmangfoldet på Jærstrendene dersom man ikke få til en radikal snuoperasjon mht de kulturelle trendene som nå observeres. Ser vi bort fra «snikhyttene», golf, strømlinjete landbruk og forbrukspress fra Friluftsrådet osv., er det faktisk den tilsynelatende miljøvennlige allmenhetsretten som er den største trusselen. Jeg kan ikke tenke meg noen sterkere argumenter for etablering av reservatstatus i enkelte områder, gjerne med dirigert adkomst og oppsyn (wardens) og observasjons-/utdanningsmuligheter (hides, interpretation centres osv), noe som kan også fungere som turistmål (jfr. RSPB reservater i Storbritannia).
Relaterte saker: