20.11.01: Naturvernforbundet påklager steinbrudd-vedtak

Denne artikkelen er automatisk importert, og kan inneholde formatfeil. Ta kontakt med rogaland@naturvern.no dersom du vil vi skal redigere artikkelen.

NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

20.11.01: Naturvernforbundet påklager steinbrudd-vedtak

Eigersund kommune
Miljøstyret
Postboks 580
4379 Egersund

Stavanger 20.11.01

Klage på vedtak i Eigersund kommunestyre 17.10.01
Sak 203/01: Reguleringsplan for Hellvik Steinindustriområde, Hellvik

Vi viser til Deres kunngjøring av vedtak om ovennevnte sak datert 30.10 då. og til vår høringsuttalelse datert 18.07.01

Naturvernforbundet i Rogaland vil med dette påklage vedtaket i Eigersund kommunestyre.

Det er tre forhold vi særlig vil bemerke:
1. Brudd på nasjonale og internasjonale mål , lover og konvensjoner om vern av biologisk mangfold

Steinbruddet ved Krokavatn vil direkte berøre hekkeplass og leveområdet til rødlistearten, hubro, slik det fremgår av en rapport fra Ambio (25.09.00). I rapporten som belyser inngrepets konsekvenser blir det fastslått følgende:

«Det planlagte masseuttaket vil bryte inn i kjernen til territoriet for en rødlistet og sårbar fugleart-hubroen».
«Tre av fire kjente reirplasser ligger innenfor en avstand av 1,5 km fra uttaksområdet.»
«Hubroen vil kunne ha direkte innsyn til uttaksområdet fra selve reirhylla og /eller fra hekkeberget fra minst to av de tre reirplassene.»
«Uttaks- og anleggsområdet bryter inn i naturlige flygeruter mellom reir og næringsområdene, som i stor grad ligger i det lavereliggende kulturlandskapet».
«Tiltaket vil medføre det første større terrenginngrep inn mot reirområder for dette territoriet.»

Rapporten konkluderer med at «Tiltaket vil medføre økt menneskelig aktivitet, støy og endring av landskapets karakter. Enkeltvis og spesielt i sum, kan dette bryte terskelen for hubroens toleranser. En videre drift i dette området kan få langvarige negative virkninger for parets produksjon».

Naturvernforbundet i Rogaland vil bemerke at Ambios rapport tar utgangspunkt i et totalt driftsareal ved Krokavatn på 12,6 dekar. I reguleringsplanen er driftsarealet mangedoblet til 53,1 dekar. Ambio forutsatte videre et samlet reguleringsareal på mellom 50 og 70 dekar. Det vedtatte regulerte arealet er betydelig større, nemlig 148,9 dekar. Tiltaket er altså betydelig større enn det som var lagt til grunn i konsekvensutredningen.
Hubro er som kjent klassifisert som en sårbar art i den nasjonale rødlista over truede arter i Norge. Hensikten med rødlista er «å sikre at arter ikke forsvinner fra landet og å opprettholde en levende og robust natur. Rødlisten har også en konkret rolle å spille i forhold til planlegging og hensyn til naturmiljøet .»

I Bern-konvensjonen som Norge har sluttet seg til er hubro oppført på liste II. Medlemslandene forplikter seg til å gi liste II-artene strengt vern og å sikre deres leveområder.
Videre fremgår det i Stortingsmelding 58 (1996-87) at «ytterligere tap av biologisk mangfold skal begrenses ved å rette fokus mot årsaken til tapet» samt at «truet og sårbart biologisk mangfold skal vernes og om mulig restaureres». I komiteinnstillingen blir det lagt stor vekt på bruk av føre-var prinsippet dvs. at «mangel på full vitenskapelig sikkerhet skal i den sammenheng ikke bli brukt som grunn til å gjennomføre inngrep eller utsette miljøvernpolitiske tiltak. Mulige skadevirkninger skal derfor tillegges betydelig vekt.»

I viltlovens paragraf 3 heter det at «Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel av lov».

Reguleringsplanen for Hellvik Steinindustriområde vil direkte berøre hubroens egg,reir og bo. Tiltaket burde derfor ikke vært tillatt etter viltlovens bestemmelser.

I naturvernlovens paragraf 9 heter det at «I område som har vesentlig betydning for planter eller dyr som blir fredet i medhold av paragraf 13 eller 14 kan utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep forbys for å bevare deres livsmiljø».

Hubro er totalfredet i Norge. Tiltaket i hubroens hekkelokalitet ved Krokavatn medfører vesentlig skade og reguleringsplanen for området bør således avvises med bakgrunn i naturvernlovens bestemmelse.

Med bakgrunn i ovennevnte mener Naturvernforbundet i Rogaland at vedtaket i kommunestyret i Eigersund bryter med konkrete mål i den nasjonale politikken for bevaring av biologisk mangfold, med internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen og med viltloven og naturvernlovens bestemmelser.

Vi vil understreke at Eigersund har et særskilt ansvar for å ta vare kjente lokaliteter av hubro ikke minst fordi det i det siste er blitt kjent at arten er negativt påvirket av miljøgifter (se vedlegg). Det kan i verste fall bety at hubroen går over i kategorien «direkte truet» i den nasjonale rødlista.

2. Mangler registrering og vurdering av kystheilandskapets verdier

I saksutredningen blir det påpekt at det ikke er knyttet særskilte landskapsverdier til det åpne og trefattige kystheilandskapet ved Krokavatn. I den sammenheng blir det vist til to utredninger/registreringer (Fylkesmannen i Rogaland 1994 «Verdifullt kulturlandskap» og Rogaland Fylkeskommune 1995 «Vakre landskap»).

At området ikke er med i de nevnte utredninger betyr ikke at landskapet er verdiløst og uten interesse. Utredningene har ikke hatt denne type landskap som tema. Det betyr med andre ord at det ikke er gjort en regional registrering og vurdering av det kystnære heilandskapet på Jæren og i Dalane.

Fylkesmannen i Rogaland ( 12.10.00) påpeker at steinbruddet «vil bidra til å fragmentere et særmerkt landskap» og at» tiltakets karakter tilsier at et blir et markert inngrep i et uberørt og godt synlig høydedrag, i et ellers åpent, treløst og sårbart landskap».

Naturvernforbundet i Rogaland mener at kommunestyret ikke har fått tilstrekkelig opplysninger om kystheilandskapets verdier før det fattet sitt vedtak.

3. Bryter «føre-var» prinsippet og god planleggingsskikk

Det aktuelle området ved Krokavatn er i gjeldende kommuneplan regulert til landbruk-, natur og friluftsområde. Vesentlige endringer i LNF-områdets status skal som hovedregel vurderes i samband med rullering av kommuneplanen. Det skal sikre en langsiktig og helhetlig vurdering av kommunens arealbruk. I stedet har Eigersund kommune valgt å omregulere et LNF-område til utbyggingsformål før rullering av kommuneplanen. Vi minner også om at Fylkesmannen i brev datert 12.10.00 uttaler følgende:
«Det er heller ikke ønskelig at kommunen fremmer reguleringsplan for dette området pga de ovennevnte miljø – og landskapsverdiene».

Det er svært beklagelig at kommunen overser faglige råd og bryter med reglene for god kommuneplanlegging slik det blant annet fremgår i Miljøverndepartementets rundskriv T-2/98 B.
Her fremgår det blant annet følgende:
«Hensikten med å bruke planlegging etter plan- og bygningsloven er å sikre verneinteressene best mulig, og samtidig legge til rette for rask og effektiv planlegging av areal som skal brukes til andre formål».

Videre heter det at «føre-var» prinsippet skal legges til grunn for målet om en bærekraftig utvikling.

Naturvernforbundet i Rogaland fastslår at Eigersund kommunestyre har gjort vedtak som
1: Ikke bidrar til å sikre verneinteressene knyttet til leveområdet til en truet art.
2: Overser «føre-var» prinsippet, og således går på tvers av nasjonale mål om å verne biologisk mangfold.

Naturvernforbundet i Rogaland ber om at vedtaket gjort i Eigersund kommunestyre 17.10.01 om reguleringsplan for Hellvik Steinindustriområde blir opphevet.

Vennlig hilsen
Naturvernforbundet i Rogaland
Arne Næsheim Erik Thoring
Styreleder Daglig leder

Gjenpart til:
Miljøverndepartementet
Direktoratet for naturforvaltning
Fylkesmannen i Rogaland
Rogaland Fylkeskommune
Bern-konvensjonens sekretariat
Norsk institutt for naturforskning
Norges Naturvernforbund
Norsk Ornitologisk Forening
Dalane Tidende
Stavanger Aftenblad
NRK-Rogaland