26.02.02: La Frigg-plattformer stå inntil videre

Denne artikkelen er automatisk importert, og kan inneholde formatfeil. Ta kontakt med rogaland@naturvern.no dersom du vil vi skal redigere artikkelen.

NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

26.02.02: La Frigg-plattformer stå inntil videre

Olje- og energidepartementet
postboks 8148 dep
0033 Oslo

Oslo 26. februar 2002

Høringsuttalelse vedrørende Avslutningsplan for Friggfeltet – Konsekvensutredning.

Vi viser til OEDs brev av 29.11 2001 (ref: oed99/1793umoef) og sammenfatter Norges Naturvernforbunds kommentarer som følger:

1. Alle stålplattformer, ledninger o.l bør fjernes i tråd med planen og gjenvinnes på land.

2. Borekaks på havbunnen bør så langt praktisk/ teknisk/økonomisk mulig hentes opp for deponering på land. Det bør ikke svare seg økonomisk å dumpe borekaks i sjøen, selv om den er avfettet. Ved en tilpasset HMS-rutine kunne operatøren med små kostnader foretatt tilbaketransport til land gjennom feltets lange produksjonfase.

3. De tre betongunderstellene bør ikke flyttes foreløpig, men bli stående på sokkelen, dog slik at de kan flyttes på et senere tidspunkt, dersom det framkommer aktuelle gjenbruksmuligheter i Norge eller England.

Pr. i dag vurderer Norges Naturvernforbund det slik at foreliggende forslag om bruk som brufundament eller brukt som moloer er for lite konkretisert og ikke aktuelt i nær framtid.

Norges Naturvernforbund mener videre at betongplattformene ikke bør fraktes ut på dypere vann for deponering, eller avkappes på minus 55 meter for overseiling der de i dag står. De bør i stedet forsegles, der de står, med tanke på at det på et senere tidspunkt kan framkomme mer aktuelle bruksformål.

4. Norges Naturvernforbund vil oppfordre norske myndigheter til å igangsette et arbeid, gjerne i samarbeid med England, for å utrede tekniske, økonomiske, miljømessige og praktiske muligheter for å etablere et felles statlig selskap, eventuelt i samarbeid eller delegert til operatørene, for å finne gjenbruksanvendelse for de plattformer som forefinnes på norsk og britisk del av kontinentalsokkelen.

En slik løsning vil kunne fremme teknologiutvikling samtidig som det etableres ordninger som sikrer kvalitet i tilbakeføring til land og senker enhetskostnadene ved operasjonen.

Etter Norges Naturvernforbunds mening må myndighetene tilrettelegge for en felles prinsipiell vurdering som omfatter de til sammen 16 betongunderstell i Nordsjøen, hvorav 12 befinner seg i norsk sektor. Siktemålet må være at de fjernes fra feltene og ikke blir etterlatt der til evig tid.

En slik utredning kan for Norges del gjerne skje i form av en melding til Stortinget hvor de politiske myndigheter på bred basis kan drøfte alle sider ved gjenbruk av betongplattformene i Nordsjøen. Som kjent er det lagt inn et betydelig antall arbeidstimer og energiressurser i disse betongplattformene.

Det vil utvilsomt være samfunnsmessig interessant dersom det i felleskap mellom selskapene og de to stater framskaffes teknologi, organisering og finansiering som sikrer gjenbruk av det betydelige antall betongplattformer som finnes i Nordsjøen.

Ettersom denne situasjon i øyeblikket etter vår vurdering ikke kan sies å foreligge, vil det være Norges Naturvernforbunds synspunkt at plattformene sikres. De kan da på et senere tidspunkt flyttes og det bør i mellomtiden iverksettes et arbeid for å bringe klarhet i under hvilke forutsetninger dette kan løses og til hvilke samfunnsmessige kostnader og samfunnsnytte det kan la seg realisere.

5. Norges Naturvernforbund kan ellers akseptere at ballast som allerede er deponert i eksisterende betongplattformer kan forbli der fram til en eventuell flytting kan påbegynnes, da vi anser dette å være et tilstrekkelig sikret midlertidig depot.

6. Vi forutsetter at den avslutningsplan som operatørselskapet foreslår, skjer med utgangspunkt i de minimumskrav Ospar-konvensjonen stiller opp i så måte.

7. De betydelige kostnader olje/gassselskapene ser for seg de kan spare ved at det oppnås dispensasjon fra Ospar-konvensjonen ved at de slipper å fjerne betongunderstell fra norsk del av Friggfeltet bør ikke komme selskapene til gode.

For Frigg-feltet er de samfunnsmessige konsekvenser oppstilt i tabell 9.16 og viser en differansesum i norske kroner totalt på vel 8 miliarder kr. for norsk og britisk sektor, ca. 2,3 milliarder på norsk sektor.

Norges Naturvernforbund vil foreslå at dispensasjon til å la plattformer midlertidig bli stående på felt må møtes ved at selskapene innbetaler til et statlig fond full innbetaling tilsvarende full tilbakeføring – slik at selskapene ikke fristes over evne til å argumentere for billige løsninger for selskapene isolert – men samtidig sett i et miljø- og samfunnsmesig samfunnsregnskap.

Ifall man senere skulle komme til at noen betongplattformer blir stående, ved at man ikke finner hensiktsmessige anvendelsesmuligheter for disse, bør midlene som frigjøres kunne overføres til andre miljøoppgaver som står uløste i tilknytning til miljøbelastninger som rammer Nordsjøen.

Norges Naturvernforbund


Tore Killingland
Generalsekretær

Jørund Ubøe Soma
saksbehandler