Hvem skal Sørmarka være for?
Hvis kommunen ønsker å beholde Sørmarka som en fredet plett for det enkle, alminnelig friluftsliv, må det sette ned foten for terrengsyklistene.
Turgåing er den enkleste og mest utbredte formen for friluftsliv. Det kan utøves av alle, uansett alder og inntekt. Derfor er det primært turgåerne det tilrettelegges for når kommunen bygger turveier.
Men turveiene brukes også av andre: syklister, mosjonister og idrettsutøvere. Felles for alle gruppene er at de har en to meter brei turvei å dele. Det er et grunnleggende prinsipp at alle som holder høyere fart enn turgåerne skal ta hensyn slik at det ikke oppstår farlige situasjoner eller utrygghet.
Det er verdt å minne om dette nå når disposisjonsplanen for Sørmarka skal vedtas. I Sørmarka er det en gruppe som har tatt seg til rette. De er ikke mange, men de gjør store skade på naturen og de er lite hensynsfulle overfor turgåerne. Terrengsyklistene bruker nemlig Sørmarka som utendørs idrettsanlegg. Men det resultat at det tynne, sårbare vegetasjonsdekket i skogen blir kjørt sønder og sammen. Samtidig oppstår det ubehagelige og noen ganger farlige situasjoner når syklistene raser av gårde uten hensyn til de myke brukerne.
Terrengsyklistene har aldri søkt om fri bruk av Sørmarka til sine idrettslige aktiviteter. De har bare gjort det, og uten at kommunen har reagert. Nå mener den svært taleføre gruppen at de skal få fortsette med fri sykling i skogen og på turveier og at de i tillegg vil ha sin egen konkurransebane.
Naturvernforbundet mener at kommunen må få hendene opp av fanget og drive en aktiv forvaltning av Sørmarka. Naturkvalitetene i Sørmarka må tas vare på og turgåernes interesser må forsvares.