Før 1860
Mosvatnet tilhørte Hetland kommune. Det var ingen annen bebyggelse rundt vatnet enn et fåtall gårdsbruk med beitemark, myr og lynghei. Tegnelærer Bernhard Hansson kjøper et 30 dekar stor tomt ved Tjensvolltjernet og fører opp bygget som nå er kjent som Hanssons Minde.

1860-1900
I 1860 ble store deler av bebyggelsen på Holmen i Stavanger rasert av en storbrann. Etter brannen ble det klart at kommunen trengte en bedre og mer pålitelig vannforsyning. I 1863 kjøpte kommunen et priavt vannverk ved Mosvatnet og samtidig ble møllene i Hillevåg kjøpt opp og lagt ned. Vannstanden i Mosvatnet ble betydelig hevet.

I 1866 ble Eiganes og omlag halve Mosvatnet  innlemmet i stavanger kommune. I 1884 ble det plantet bøketrær mellom Eiganesveien og Madlaveien som er den opprinnelige Mosvannsparken. Plantingen fortsatte langs vatnets østside og omfattet også skråningen opp mot Vålandshagen.

Boktrykker og redaktør Arnt Moe kjøpte en drøyt 15 dekar stor eiendom mellom Mosvatnet og Bernhard Hanssons eiendom ved Tjensvolltjernet. Moe bygde en sommervilla som vi i dag kjenner som Mostun.

I 1893-94 ble det bygd to vannbasseng på Vålandshaugen. I 1895 sto Vålandstårnet ferdig. Vannforsyningen fra Mosvatnet ble styrt via Eiganes brann- og pumpestasjon.

1900- 1930
I denne perioden ble resten av Mosvatnet innlemmet i Stavanger kommune. Først i 1905 med Vålandskråningen og et område ved Madlaveien og Tjensvolltjernet. Deretter i 1923 da hele området fra nåværende kunstmuseum til Schancheholen ble en del av byen.

I 1909 ble Mosvatn transformatorstasjon bygd og seinere utvidet.

Våland kolonihage på sørsiden av Vålandhaugen ble stiftet i 1917. Arealet på 50 dekar ble redusert med ti dekar i forbindelse med bygging av Motorveien.

Kiellandsmyra ble brukt til torvskjæring, særlig under 1.verdenskrig da brensel var en mangelvare. Myra var intakt helt til den ble tatt i bruk som søppelfylling på 1950-tallet.

Fram til 1913 var Mosvatnets Stavangers eneste vannkilde. Det grunne vatnet som bare måler drøyt tre meter på det dypeste, var ikke av beste drikkevannskvalitet.  Fra 1913 kom halve drikkevannet fra Store Stokkavatn og fra 1931 var Mosvatnet som byens drikkevatn en saga blott.

Når isen la seg på Mosvatnet, tykk og sterk, ble det saget isblokker  som ble brukt av hoteller, meierier og hermetikkindustrien. Ishusene lå  ved Madlaveien.

Landskapet rundt Mosvatnet endret sakte, men sikkert karakter i perioden 1900-1930. Store deler av randsonen langs Mosvatnet  var tilplantet . I 1924 ble turveien som går på vestsiden av vatnet startet som nødsarbeid.

Sønn av Arnt Moe, Håkon Asche Moe, overtok Mostun og etablerte gartneri på eiendommen. I 1915 ble Mostun overtatt av Stavanger kommune.

1930- 1960
I 1932 fikk Rogaland Bondeungdomslag leie Mostun av kommunen og startet kafe og restaurant i renoverte og ombygde lokaler.  Driften pågikk helt til 1960-tallet.

Rogaland Folkemuseum ville etablere et friluftsmuseum ved Mostun og oppførte blant annet Guggedalsloftet  fra Suldal. Men planene ble skrinlagt på slutten av 1930-tallet og de gamle bygningene ble demontert og sendt i retur.

I 1939 ble Stavanger Fornøielsespark etablert på en slette mellom Våland kolonihage og Schancheholen. Parken som ble kalt for ”Nikkå” ble lagt ned ti år seinere og området ble brukt som fotballøkke blant annet for idrettslaget Viking. Området ble slukt av Motorveiutbyggingen.

Stavanger vokste og trengte mer byggegrunn. Bebyggelsen av Våland skjøt fart og på 1960-tallet stanset bebyggelsen da den kom til bøkeskogen i Vålandskråningen. Bokkaskogen og Hannasdal nord-øst for Mosvatnet ble bebygd i perioden 1940-1960.

Tjensvoll og Bekkefaret ble innlemmet i Stavanger kommune i 1953.

Gamlingen svømmestadion ble bygd i 1956

1960-1990
Da Hetland og Madla kommunner gikk inn i Stavanger kommune i 1965 var Mosvatnet omgitt av boliger i nord, sør og i øst. Bekkefaret var  blitt byens drabantby, og bebyggelsen hadde så smått beveget seg mot Tjensvoll og Ullandhaug. Men fortsatt var arealene vest for Mosvatnet  preget av  landbruk.

Mosvangen campingplass ble etablert tidlig på 1960-tallet.

Tjensvolltjernet ble tatt i bruk til søppelfyllplass.

I 1961 ble det lansert planer om bygging av idrettsanlegg ved Hanssons Minde og motorvei til Sandnes. Utbyggingsplanene ble vedtatt og utbyggingen startet på slutten av 1960-tallet.  Da motorveien (E39) og utvidelsen av Madlaveien var gjennomført, ble Mosvatnet redusert med 79 dekar, fra 576 til 497 dekar. En av to fugleøyer i øst forsvant i motorveifyllingen. Andedammen oppsto.

Tjensvollutbyggingen og utbyggingen ved Hanssons Minde startet på 1970-tallet. Tjensvoll gravlund ble anlagt.

Fourensingssituasjonen i Mosvatnet ble stadig forverret og i 1987 ble det gjennomført en aksjon for å utrydde bestanden av sik. I følge ekspertene bidro siken til å redusere vatnets selvrensingsevne. Alt liv i vatnet ble drept av plantegiften rotenon.

1990-2012
Byens første rensepark ble anlagt i Madlabekken i 1991. Bekken transporterte sterkt forurenset vann fra søppelfyllplassen i det tidligere Tjensvolltjernet. Renseparken ble utvidet og opprustet i forbindelse med utbyggingen av Tjensvollkrysset i 2011.

Stavanger Kunstmuseum ble bygd ved nordenden av Tjensvoll gravlund.