http://flyttblokk.no

Før – da nåværende Stavanger var et åpent kulturlandskap dominert av lynghei, myr og beiteland, var flyttblokkene (kampesteinene) tydelige elementer i landskapet. De var det i egenskap av sin størrelse og sin synlighet i det lågmælte landskapet. Mange av flyttblokkene hadde også en funksjon – som grensesteiner mellom gardsbruk eller jordbruksteiger. Og i noen tilfeller også brukt som skjul for husdyr i et treløst landskap. Til noen flyttblokker er det knyttet sagn og myter, fortalt fra generasjon til generasjon.

Mindre påaktet er flyttblokkenes fascinerende geologiske historie. Kampesteinene er nemlig resultater av isbreenes voldsomme arbeid for inntil 12 000 år siden. Steinene  besto gjerne av harde bergarter som ble revet løs fra berggrunnen og fraktet med isen over enorme avstander. Noen fra fjellene i Ryfylke, andre helt fra Oslofjorden og endog fra sørlige deler av Sverige. Da isen trakk seg tilbake ble de langtransporterte steinene liggende igjen som naturens egne skulpturer  i det åpne landskapet på Jæren.

Flyttblokkene – fram fra glemselen
Flyttblokkene i Stavanger  har bokstavelig talt druknet i glemsel og skog. Byen har ikke bare vokst seg utover i det tidligere jordbrukslandskapet, det har også vært en formidabel skogvekst etter den andre verdenskrig. Mest som følge av skogplanting, men også  som et resultat av en generell gjengroing i tidligere åpne landskap. Samlet sett har flyttblokkenes synlighet som historiske og estetiske elementer i landskapet i stor grad blitt borte.

Mange flyttblokker er også borte for godt. Det gjelder ikke bare den sagnomsuste Kongssteinen på Storhaug, men særlig flyttblokker i det intensivt drevne jordbrukslandskapet.

Flyttblokkene kan neppe gjenvinne sin skulpturelle kraft i landskapet fordi landskapet er ikke som før. Men flyttblokkene – i hvert fall noen av dem – kan gjøres mer synlige til glede for brukere av byens friområder og nærområder. Og på samme tid kan vi fortelle stedshistorien og den geologiske historien.

Flyttblokkene – hva er vernet?
Fire flyttblokker er vernet i medhold av naturvernloven, nemlig: Knutmannsteinen på Byhaugen, Klovsteinen på Stokka, Skrefsrudsteinen på Storhaug og en vandrestein i Rogalandsgaten. Svinasteinen på Ullandhaug inngår i et fredet område på Ullandhaug (fornminner) og er fredet etter kulturminneloven. I gjeldende kulturminneplan (1994-2005) inngår også  Ørnasteinen på Auglend, men uten lovmessig vern.

Flyttblokkene – hvilke kvalifiserer?
Den som leter finner mange store steiner i Stavanger. Ikke først og fremst i det bebygde områdene, ei heller på dyrka mark. Men i friområdene, på gamle beitemarker og i skjærgården finnes de i stort antall. Mange små og halvstore, og noen folk flest vil kalle kampesteiner.

De aller største steinene er lette å peke ut – ja nettopp i kraft av sin størrelse. Disse steinene har ofte navn og en historie bak seg som er overlevert fra tidligere generasjoner. Andre steiner utmerker seg med spesiell form og andre med sin spesielle beliggenhet i landskapet.

Det må gjøres en utvelgelse og bak denne må det ligge ett sett konkrete kriterier. Her er foreløpig forslag:

1)      Flyttblokker som er minst tre meter høye.

2)      Flyttblokker som har hatt en kjent historisk funksjon.

3)      Flyttblokker som har en særegen form, beliggenhet eller som det knytter seg særlige landskapsestetiske kvaliteter til.

4)      Flyttblokker med sjeldne bergarter.

Ut fra foreløpige registreringer og tilbakemeldinger fra historielag og publikum anslår vi at et sted mellom 50 og 80 flyttblokker vil tilfredsstille kriteriene ovenfor.

Flyttblokkene – slik registrerer vi
I registreringsarbeidet får  vi på hjelp fra byens historielag og publikum (gjennom media). Lagenes medlemmer har omfattende kunnskap om bydelens lokale historie og vil være de viktigste bidragsytere i registreringsarbeidet.

Hver flyttblokk som tilfredstiller kravene for registrering vil bli dokumentert på et eget skjema som vil inneholde følgende opplysninger:

Sted: Angivelse av nøyaktig beliggenhet med bruk av tekst, kart og GPS.

Volum: Anslag basert på oppmåling i felt.

Foto: Om praktisk mulig fotograferes flyttblokken fra alle sider/himmelretninger. I tillegg eventuelt bilder som viser plassering i landskapet.

Beskrivelse: Blokken beskrives mht spesielle særtrekk som f.eks. farge på bergart(er), hulrom , vegetasjon etc.

Andre data: Flyttblokkens lokale navn, historisk funksjon og bruk.

Etter at registreringsarbeidet er gjennomført vil et utvalg på 20 flyttblokker bli undersøkt av geolog og botaniker.

Flyttblokkenes topp 20
På grunnlag av innsamlede data blir 20 flyttblokker utvalgt som byens fremste geologiske naturminner og kulturminner. Sju flyttblokker er per dags dato (2010) fredet eller sikret. De øvrige 13 vil bli foreslått medtatt i revidert kulturminneplan for Stavanger eller foreslått sikret etter plan- og bygningslovens spesialbestemmelser ”naturvern/kulturvern”.

De sju flyttblokkene som allerede er inne på lista over byens 20 utvalgte flyttblokker er:NrNavnStedBydelStatus 1 Knutmannsteinen Byhaugen Eiganes/Våland Fredet 2 Klovsteinen Stokka Eiganes/Våland Fredet 3 Ørnasteinen Auglend Hillevåg Sikret 4 Skrefsrudsteinen Bergeland Storhaug Fredet 6 Vandrestein Rogalandsgaten Våland Eiganes/våland Fredet 7 Svinasteinen Limahaugen Hillevåg Automatisk fredet

Flyttblokkene – publisering
Det innsamlede materialet gjøres publiseres i en samlerapport som legges ut på nettsteder der det er naturlig å søke denne type informasjon.

På grunnlag av innsamlet materiale vil det bli  utarbeidet mellom fire og seks natur og kulturløyper i bydelene kalt ”Fra blokk til blokk”. Løypene vil i hovedsak følge eksisterende turveger og gateløp og kan nås til fots, med båt  eller med sykkel.  Andre kultur- og naturseverdigheter langs løypene vil også bli kort omtalt.

Løypene blir presentert i et eget hefte som trykkes i et opplag på minimum 10 000 eks. Heftet publiseres også som nedlastbar pdf-fil. I tillegg til omtale og presentasjon av hver enkelt utvalgt flyttblokk langs de enkelte løypene vil heftet også inneholde følgende informasjon:

1)      Stavangers geologiske historie.

2)      Stavangers landskapshistorie.

3)      Presentasjon av byens bergarter.

4)      Flyttblokkenes bruk, funksjon og historie.

Flyttblokkene – synliggjøring
Trolig vil enkelte av de 20 utvalgte flyttblokkene ha behov for synliggjøring, i form av rydding. Der det er aktuelt med rydding blir det gjort i samarbeid med kommune eller grunneier. Det samme gjelder skilting. Planen er at samtlige 20 flyttblokker skal skiltes med et ekstrakt av innsamlede data. Utforming, materialvalg og plassering av skiltene avtales med kommune/grunneier.

Flyttblokkene – organisering av prosjektet
Naturvernforbundet i Rogaland (NiR) leder arbeidet, samler inn materialet, bearbeider og publiserer. NiR har ansvar for at rydding og skilting blir gjennomført i samarbeid med parkvesenet. NiR har også ansvar for finansiering og regnskap.

Det er opprettet en referansegruppe som bistår NiR. Referansegruppen består av personer med kompetanse innen geologi, historie, arkeologi og botanikk.

Økonomi
Så langt (april 2010) er prosjektet støttet med kr 10 000 fra Kulturminneåret 2009 og kr 30 000 fra Gjensidigestiftelsen.

Fotografering
Vi trenger gode bilder av flyttblokkene i Stavanger. Derfor utfordrer vi alle fotograferende medlemmer om å bidra med bilder. I første runde har vi satt frist for innsending av bilder til 1.juni. Bildene vil bli publisert på vår nettside via et interaktivt kart der hver flyttblokk er plottet inn med GPS-referanser. Vi satser på å ha kartet operativt i løpet av mai.

Bilder (lavoppløselig) kan du sende til rogaland@naturvern.no. Spørsmål til prosjektet generelt og til bilder spesielt kan rettes til prosjektleder Erik Thoring, tlf 51 52 88 11 eller 416 83 238.

Lykke til med fotojakten!

Stor flyttblokk i tett bjørkeskog ved Breivik båthavn på Storhaug.

Knutmannsteinen ved Byhaugen