* Dette debattinnlegget er signert Hallgeir H. Langeland, styreleder i Naturvernforbundet i Rogaland og styremedlem Kjetil Nilsen. Det sto på trykk i Klassekampen 15. august 2018.

Naturen er bygget opp av en rekke finkalibrerte systemer som vekselvirker på hverandre og regulerer bestander. Hvert delsystem, eller artsbestand, har en buffer for hvor mye denne kan vokse før naturens lover slår inn og bryter ned bestanden til den er tilbake til normalen.

Lemen-kollaps

Eksempel: For smågnagerbestander skjer dette hvert fjerde-femte år. Når lemenbestanden blir unaturlig stor, kollapser den som følge av hungersnød, innavl, sykdom og predatorer. Bønder som driver monokultur kjenner disse mekanismene godt: Ønsker du å dyrke unaturlig mye poteter på en åker et år, må åkerlappen brukes til noe annet i fire år etterpå. Hvis ikke slår naturens reguleringsmekanismer ubønnhørlig inn; råte og sopp akkumulerer seg i jordsmonnet og resulterer i påfølgende svært dårlige potetavlinger.

Det samme skjer nå med oppdrettslaksen: Lakselus og sykdommer gjør innhogg i en stor laksebestand som er unaturlig stor: Det ble satt ut 297 millioner oppdrettslaks langs kysten, bare i 2017, mens den naturlige bestanden av villaks i Norge er ca. en halv million. Når lakselus da har begynt å beite på oppdrettslaksen, er ikke det først og fremst et problem, men et symptom – et symptom på at unaturlig mye laks er stuet tett sammen i et naturlig miljø. Parasitter og sykdommer rammer oppdrettslaks i åpne merder fordi naturens mekanismer for å regulere den abnormt høye bestanden slår inn. Dette er enkle biologiske prinsipper.

Rensefisk er dårlig idé

Hvordan vil oppdrettsnæringen løse luseproblemet? Jo, ved å forsøke å regulere og påvirke naturen. Da fanges rensefisk, for eksempel rognkjeks, inn i merdene for å spise lus av laksen. Men hva skjer når det settes inn unaturlig mye rensefisk i et miljø den ikke hører hemme? Jo, også den blir syk og dør. Etter alt å dømme er dette en kamp mot naturen vi ikke kan vinne.

Da blir konklusjonen enkel:

Enten må veksten i oppdrettsnæringen stoppe. Det er det ikke politisk vilje for. Da er løsningen å sette laksen inn i lukkede anlegg, skjermet fra sitt naturlige miljø. Akkurat som kyllingprodusentene gjør:

Det er lenge siden kyllingprodusentene fant ut at dersom de skal ale opp en unaturlig høy bestand av kyllinger, er det best å gjøre det i et lukket og unaturlig miljø. Inne i fjøset skjermer man kyllingene fra vind og vær, sykdom, parasitter og predatorer. Dyrevelferden for kyllingene er dermed sagt ikke god, men produsentene kan i hvert fall produsere enorme mengder med liten risiko og bare 2-3% svinn. Svinnet i åpne opprettsmerder ligger på rundt 20% i mange fylker.  

Femdobling er umulig

En samlet miljøbevegelse har visst det lenge. Mattilsynet vet det. Enkelte politikere har også våknet i det siste. Marine Harvest-sjefen har til og med skjønt det. Nesten alle har skjønt det, utenom fiskeriministeren og store deler av næringen – som har sovet i biologitimen: En femdobling av norsk lakseoppdrett – med dagens produksjonsform i åpne merder – er simpelthen umulig. Det setter naturen selv også en stopper for.