Soga om Sauda-utbyggingen

Denne artikkelen er automatisk importert, og kan inneholde formatfeil. Ta kontakt med rogaland@naturvern.no dersom du vil vi skal redigere artikkelen.

NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

14. mars 2004 Soga om Sauda-utbyggingen

Av Karl Andreas Knutsen, Vernegruppa for Saudavassdragene

Vernearbeidet startet da Statkraft i 1991 la fram en melding om en gigantisk utbygging i Etne, Odda, Suldal og Sauda. De få gjenværende fossene og elvene i disse kommunene ville bli sterkt berørt av utbyggingen.

Bakgrunnen for prosjektet var at det gamle anlegget i Sauda skulle rehabiliteres.

Sauda-meldingen til Statkraft førte til at NNV-Rogaland, Suldal og Etne, Stavanger og Haugesund turistforeninger, NJ&Fiskeforeninger i Rogaland og NU gikk som Vernegruppa for Saudavassdragene.

På grunnlag av høringsuttalelsene ble en omarbeidet utbyggingsplan lagt fram. Den var like uspiselig for verneinteressene. Men i stedet for å protestere, laget vi vår eget utbyggingsforslag, kalt alternativ 2000. Etter vårt alternativ kunne det produseres ny kraft tilsvarende 450 GWh eller i underkant av ett Alta-kraftverk. Med alternativ 2000 ble 16 av 17 vassdrag sparte for utbygging, deriblant Langfossen og Lingvongfossen.

Lovord

Med midler fra Finsefondet ble Alternativ 2000 og verneverdiene presentert i en egen brosjyre. Brosjyren ble sendt til husstandene i de berørte kommunene. Samtidig ble vårt naturvennlige utbyggingsalternativ formidlet på en informasjonstavle ved Langfossen, i et samarbeid med Statens Vegvesen og Etne kommune. I forbindelse med informasjonsarbeidet ble det opprettet en egen hjemmeside der interesserte kunne holde seg løpende oppdatert.

Vernegruppas alternativ 2000 fikk mange lovord fra alle kanter av fylkene våre. Interessen og den politiske støtten til vårt utbyggingsforslag var god. I hvert fall i første omgang. Fylkestingene i Hordaland og Rogaland, og kommunestyrene i Etne og Suldal gikk mot full utbygging og ønsket vern av de viktigste vassdragene. Vi trodde en stund at seieren var innenfor rekkevidde.

Tatt på senga

Men der tok vi feil! Utbygger pøste på med millioner av kroner for å snu «vernevinden». Et PR-byrå ble brukt for å lage en strategi som kunne få politikerne på mer utbyggingsvennlige tanker. Det ga resultater. Kommunestyrene i Etne og Suldal fikk løfter om millionbeløp i kompensasjon og snudde fra vern til utbygging.

NVE’s innstilling var en kalddusjen for vassdragsvernerne. Bare Langfossen og Saltåna var tatt ut av utbyggers alternativ. Nå fikk utbyggingstilhengerne vann på mølla. Sterke krefter i Ap, H og Krf godt støttet av fagbevegelse og næringsliv så sitt snitt til å snu vinden. I et kupplignende framstøt i juni 2002 klarte Ap å få fylkesutvalget i Rogaland til å avgi en støtteerklæring til NVE’s innstilling. Vi ble dessverre tatt på senga.

«Kraftkrise»

Vi fikk også værgudene mot oss. 2002/2003 var et tørrår, med nedtappede magasiner og eksplosive strømregninger. Kravet om økt energiproduksjon, skapte en dårlig atmosfære for å snakke om mest mulig vern i Sauda og Etnefjellene. Men olje- og energiminister Einar Steensnæs ville ikke være med på NVE’s innstilling om tilnærmet full utbyging. Han foreslå en halv utbygging for Stortinget. Men det var ille nok. Slettedalselv og samtlige vassdrag i Hylsfjordheia ble anbefalt utbygd. Det vil si Lingvongfossen, Tengesdalselva, Malldalselva og Sagåna. Langfossen, Saltåna, Krosselva, Sagelva, Bordalselva, Sandsfossen og Åbøelva ble tatt ut av utbyggingsplanene.

Høyres komitemedlemmer forsøkte i det lengste å få flertall for NVE-innstillingen, men det ble til syvende sist slik regjeringen foreslo.

Sov i timen

Har vi grunn til å være fornøyd med halv utbygging ? NEI. Det vi kan være fornøyd med er at Indre Etnefjellene er vernet mot kraftutbygging. Samt Åbødalen med sin flotte natur. Men at Stortinget kunne ta en slik juvel som Lingvongfossen er i dag, er uforståelig i år 2003.

Til slutt, sov ikke i timen, hvil aldri på skuddene i en laurbærkrans, vær våken og alltid på plass når saken behandles i maktsentraene.

Takk til alle for godt samarbeid for å bevare de siste elvene og fossene i vårt distrikt, som er til de grader utnyttet til vannkraft.

Lykke til med arbeidet med vernearbeidet for vern av Bjerkreimsvassdraget!

(innlegget er redigert 20.02.04)

Relaterte saker:

Vernegruppa for Saudavassdraga

Vassdragsvern.no