NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

22.04.02: Naturvernforbundet med verneplan for Stavanger

Stavanger 22.04.02

Etat for byutvikling
Olav Kyrresgate 23
4005 Stavanger
att: Per Grimnes

Vern av natur i Stavanger
I det følgende vil vi peke på noen naturområder i Stavanger som bør få et bedre vern enn tilfellet er i dag. I denne omgang blir det en kortfattet påvisning av de mest aktuelle verneområder. Seinere vil vi legge fram en mer fyldestgjørende bakgrunn og begrunnelse for våre forslag.

Forslag 1: Litle Stokkavatn, Mosvatnet og Breiavatnet

I utkast til verneplan for våtmark i Rogaland (Fylkesmannen 1989, side 42) er disse tre innsjøene plassert i vernekategori 3, dvs. verneverdige områder regional verneverdi. I henhold til vernekriteriene skulle de ha vært med i verneplanen. Fylkesmannen har likevel latt være å ta disse med i planen, da han mener at det er mer naturlig å regulere disse områdene etter plan- og bygningsloven enn naturvernloven.
Vi kan ikke se at denne henstillingen fra fylkesmannen har blitt fulgt opp av Stavanger kommune. Litle Stokkavatn, Mosvatnet og Breiavatnet bør reguleres med den hensikt å ta vare på innsjøenes unike fugleliv og deres leveområder. Reguleringsplanene må være spesifikke på skjøtsel av vegetasjon, tilrettelagt ferdsel, aktiviteter og anlegg samt biotopforbedrende tiltak (Breiavatnet).

Forslag 2:Ormøyholmen og Stavangers skjærgård

Ormøyholmen huser en av regionens største hekkekolonier av fiskemåke. Fylkesmannens miljøvernavdeling og Naturvernforbundet har ved flere anledninger anmodet Stavanger kommune om å verne Ormøyholmen som sjøfuglreservat. Det vil bety ferdselsforbud i hekkeperioden og forbud mot oppføring av bygg eller anlegg (turvei/bro).
I kommunens kystsoneplan fra 1990 er det pekt på flere større og mindre holmer som kan være aktuelle for vern. Vi vil komme tilbake med en vurdering av de ulike vernebehov i Stavangers østre og nordre (Byfjorden) skjærgård.

Forslag 3: Resnes, Hålandsvatnet

Resnes er antagelig det største gjenværende restarealet med røsslynghei på Nord-Jæren. I området er det registert flere sjeldne og enkelte truede plantearter. Den største trusselen mot områdets verneverdier, er mangelen av skjøtsel og beiting. Uten tiltak vil det meste av Resnes gro igjen i løpet av 10-15 år. Et vern av området må følgelig inkludere en forpliktende skjøtselsplan. Det er også et spørsmål om og i så fall hvor en planlagt tursti på sørsiden av Hålandsvatnet bør gå. Tilrettlagt ferdsel gjennom området kan øke presset mot de artene en ønsker å verne.

Forslag 4: Hafrsfjord: Revheimsvågen og Håhammeren

Revheimsvågen er et av de siste gjenværende gruntvannsområdene i Stavanger med et stort og rikt fugleliv, særlig under vår- og høsttrekkene. Vågen er også et viktig beiteområde for overvintrende fugl, blant annet knoppsvane. Beklageligvis er en del av vågen utfylt med steinmasser. Revheimsvågen sammen med en tilnærmet urørt strand like nord for fyllingen bør sikres.

I kommuneplanen er det vist en turvei fra veis ende ved Håhammeren og langs stranda helt til Skaale Trevarefabrikk. Vi mener selve Håhammeren og hele strandstrekningen østover til Skytterlagets klubbhus bør vurderes vernet. En tursti vil være et svært uønsket inngrep i en tilnærmet uberørt strandsone. Turveien må ses i sammenheng med en sannsynlig nedleggelse av skytterbanen. Når det skjer vil det være mulig å etablere et fullgodt turveinett i hele området ved Madlatua med forbindelser nordover mot Hestnes og østover mot Møllebukta.

I skråningen nord for Skytterlagsveien ligger det en stor og gammel eikeskog som bør vernes. Plantefeltet med gran bør erstattes med eik .

Forslag 5: Andre våtmarker

Stavanger har mistet et stort antall våtmarker i løpet av de siste 40 år. Flest som følge av utfylling ,utbygging og oppdyrking. Dernest har opphør av beiting ført til gjengroing av myrer og tjern. Parketaten har registrert byens gjenværende våtmarker. To er restaurert og sikret som friområder , Klampen på Austbø og Torvmyrå på Vassøy. Kommunen bør lage en plan for restaurering og sikring av myrer og tjern. Det gjelder så vel områder som er vist som LNF-områder eller som utbyggingsområder i kommuneplanen.

Forslag 6: Kystlyngheier og verneverdig kulturlandskap

Nordre del av Langøy samt Store Marøy er gjengroingslandskap som nå blir tilbakeført med hjelp av hogst, sviing og beiting. Skal disse tiltakene lykkes må beitebruk og skjøtsel foregå uten avbrudd. Det bør vurderes om tilsvarende tiltak skal settes inn andre steder der beiteopphør har ført eller vil føre til gjengroing av kystlyngheia. For eksempel Midtholmen, Litle Marøy sjøfuglereservat, nordre del av Vassøy, Egerøy, Oddaholmen, Sauholmen og Davidholmen. Sandøy har foreløpig ingen gjengroingsproblematikk.
På fastlandet finnes det rester av gammelt kulturlandskap som bør sikres og skjøttes. Området mellom Vølstadveien og Eskelandsskogen er et flott kulturlandskap som vil forfalle uten drift av dyr. Her bør det også skje noe rydding og reperasjon av gamle kulturspor (steingjerder, driftveier). Kulturlandskapet på deler av Hinnamarka vest (Universitetsområdet) bør sikres og knyttes til Sørmarka med gangbru samt grøntkorridor vest til Hafrsfjord ved Løneset.

Vi har som sagt innledningsvis ambisjoner om å fremme en konkret verneplan for Stavangers naturområder. Dette arbeidet vil skje i samarbeid med parkvesenet. Målet vårt er å fremlegge en verneplan innen utgangen av året.

Vi håper dette foreløpige innspillet kan være til nytte.

Med vennlig hilsen
Naturvernforbundet i Rogaland

Jørund Ubøe
Styreleder

Soma Erik Thoring
Daglig leder