Ikke desto mindre er det på sin plass å bli minnet om at vi må ta godt vare på de våtmarkene vi har. Våtmarkene er blant klodens mest truete naturtyper.

Mosvatnet er ikke blant de 29 våtmarkene i Rogaland som er vernet etter naturmangfoldloven. Det skyldes ikke mangel på naturverdier. Mosvatnet er faktisk blant de fem mest fuglerike våtmarkene i fylket. I tillegg har vatnet en rekke sjeldne og rødlistete plantearter. Stavanger kommunes ansvarsart, mjukt havfruegras, vokser i innsjøen.

I Mosvatnet finnes viktige hekke- og vinterbestander av arter som hettemåke, fiskemåke, toppdykker, toppand, taffeland, sivhøne, sothøne og vannrikse. Dvergdykkeren har hekket i nyere tid. Også sumpskogen som omkranser vannet har en meget rik fuglefauna.

22 Ramsarområder
Mosvatnet ville under normale omstendigheter vært blant Rogalands vernete våtmarker. Men siden vatnet ligger midt i en by, valgte miljøvernmyndighetene å droppe vern etter naturmangfoldloven. I stedet har vernemyndighetene bedt Stavanger kommune om å forvalte Mosvatnet som om det var vernet. I Naturvernforbundet er vi ikke sikre på om det var så lurt. Men vi skal i hvert fall bidra med vårt for å hindre at naturverdiene blir skadet eller på andre måter forringet.

22 av 29 vernete våtmarker i Rogaland er såkalte Ramsar-områder. Alle områdene  er lokalisert på Jæren og har derfor fellesbetegnelsen ”Jæren våtmarkssystem”. Disse tilhører noen av landets absolutt viktigste våtmarker med store faunistiske og floristiske verneverdier.

Mange trusler
Samtidig er det en kraftig vekst i regionen, og en betydelig  økning i bruken av disse verneområdene til ymse friluftsaktiviteter. Det er viktigere enn noen gang å nå ut til flest mulig brukere med god informasjon om verneverdier, verneregler og verdien av å ta vare på det biologiske mangfoldet. Forvaltningsapparatet har store utfordringer knyttet til å balansere bruken av verneområdene opp mot hensynet til naturmangfoldet, og å sikre at de verneområdene som er innlemmet i Jæren våtmarksystem beholder sin økologiske funksjon.

---

Verdens våtmarksdag 2 februar: Hva er RAMSAR-konvensjonen?
Den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble grunnlagt i den iranske byen Ramsar i 1971. Norge var ett av de første landene som ratifiserte konvensjonen i 1974. Foruten Norge har 162 land sluttet seg til konvensjonen.

Ramsarkonvensjonens definisjon av våtmarker
Ramsarkonvensjonens definisjon av våtmarksområder er vid. Den omfatter blant annet myr, elver, innsjøer, brakkvann og marine områder ned til seks meters dybde.

Opprinnelig fokuserte Ramsarkonvensjonen på å ivareta våtmarker som leveområde spesielt for vannfugler. Etter hvert har målsettingene blitt utvidet, og i dag omfatter Ramsarkonvensjonen ivaretakelse av våtmarker i bred forstand; både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mennesker.

Ramsarområder
Landene som har ratifisert Ramsarkonvensjonen er forpliktet til å etablere såkalte Ramsarområder. Det kreves at landene fører opp minst ett område på listen over internasjonalt viktige våtmarker. Ett sett kriterier er fastsatt for å identifisere slike områder. Områdene skal utgjøre et representativt, sjeldent eller unikt våtmarksområde, eller utgjøre leveområde for truede arter i hele eller deler av deres livssyklus.

Det enkelte medlemsland er pålagt å sikre at den økologiske funksjonen hos områder på Ramsarlisten ikke ødelegges eller blir dårligere. Gjennom å forvalte områdene i tråd med best mulig kunnskap om deres verdi og tålegrenser for bærekraftig bruk skal våtmarkenes kvaliteter sikres for fremtiden.