Fornminne-aktivistene
Visste du at Naturvernforbundet i Rogaland har en fortid som «arkeologisk interesseforening»? I perioden 1928 til 1940 hadde naturfredningsforeningen et tett samarbeid med Stavanger Museum, og drev med systematisk fredning av truete fornminner. I noen tilfeller drev også foreningens aktivister med restaurering av skadete fornminner. Det er Erling Sømme Kielland som har dukket ned i kildene og publiserer den spennende historien i siste utgave av tidskriftet «Fra haug ok heidni»
Rogaland Kredsforening for Naturfredning i Norge ble stiftet i Stavanger 30.januar i 1928. Vern av fornminner kom på foreningens dagsorden fra første dag. Kanskje ikke så rart når personen som tok initiativet til dannelsen av foreningen var arkeolog og museumsdirektør Jan Petersen. Samarbeidet mellom direktøren og foreningens frivillige ildsjeler var tett og nært helt til rundt 1940. Da ebbet interessen ut på grunn av sterk motstand fra Kirke- og undervisningsdepartementet og Oldsakssamlingen i Oslo. De politiske og faglige myndighetene i hovedstaden mislikte amatørenes virksomhet i naturfredningsforeningen.
I foreningens første 12 leveår utgjorde fornminnesakene nærmere en tredjedel av foreningens virksomhet. Naturvernsakene handlet mest om det vi forbinder Naturvernforbundet med i dag: Vern av naturmangfold.
Tidsskriftet «Haug og Heidni» er forøvrig et «must» for alle som er nyskjerrige på Rogalands tidligste historie. Bladet utkommer fire ganger i året og utgis av Arkeologisk Museum/UiS. Her finner du fyldige rapporter fra museets utgravinger, bakgrunnsartikler og temartikler om museets samlinger. Abonnementet koster 175 kroner.
BIldetekst:
Dødsstjerna på Sele i Klepp var en av flere fornminner som ble fredet på initaitiv fra naturfredningsforeningen. Fredningsskiltet ble satt opp av foreningens styre. Foto: Arkeologisk museum (1937).