NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

10.03.03 Naturvern i 75 år

Publisert som ytring i Stavanger Aftenblad 10. mars 2003

Naturvern i 75 år

Av Ketil Waagbø
Naturvernforbundet i Rogaland

Naturvernforbundet i Rogaland markerer sitt 75 års jubileum i 2003. I jubileumsåret ønsker forbundet å gjøre opp status for naturen og miljøet i fylket samt å utfordre befolkningen og lokale, regionale og sentrale beslutningstagere om utviklingen framover. Aktuelle saker står i kø, blant annet videre vannkraftutbygging, utnyttelse av fossilgass, store veiprosjekter, vindkraft, utnyttelse av stein og grus. I sum utgjør alle disse prosjektene et stort og alvorlig press mot miljøet og naturen i Rogaland.

Naturvernforbundet i Rogaland, inkludert ungdomsorganisasjonen Natur og Ungdom, er den eneste organisasjonen i Rogaland som fullt og helt taler naturens og miljøets sak. Forbundet er bygd opp etter demokratiske prinsipper og har lokal forankring gjennom lokallag og fylkeslag. De siste årene har vært preget av vanskelig økonomi og synkende medlemstall. Denne trenden ble brutt i fjoråret med en sterk økning i medlemstallet både lokalt og på landsbasis. Det gir håp om en gryende økning i interessen for miljøsakene.

I løpet av de 75 årene forbundet har eksistert har det skjedd dramatiske endringer Rogalands natur. Store deler av fjellområdene er blitt berørt av vannkraftutbygging. Lavereliggende områder er blitt utnyttet til landbruk, veier, husbygging og næringsutvikling. Store, fantastisk fuglerike og verdifulle vann og våtmarker er blitt borte for alltid fra Jæren.

I 1998 var omtrent en fjerdedel av naturen i Rogaland inngrepsfri. For landet sett under ett er 40 prosent regnet som inngrepsfritt. Inngrepsfri natur gjelder områder som ligger mer enn en kilometer fra et større teknisk inngrep. Bare 0,3 prosent av arealet i fylket blir regnet som villmark.

I landbruket blir stadig mer våtmark nydyrket, og nye områder blir gjødslet. For eksempel økte landbruksarealet i Rogaland med 55000 dekar (6 prosent) i perioden fra 1992 til 1998. Samtidig går verdifull kulturmark tapt som følge av gjengroing. I sum medfører dette at naturen blir mer monoton slik at det biologiske mangfoldet blir mer truet. Vi ser også at eksisterende høyverdig jordbruksland er truet av veianlegg, boligbygging og nye golfbaner. Heldigvis har fylkesmannen og sentrale myndigheter vært våkne og foreløpig bremset denne utviklingen i Stavanger og Sola.

Mye natur i Rogaland er knyttet til strandsonen. Det samme er bosteder og næringer. Det blir derfor lett konflikt mellom vern og utvikling av strandarealer. En fjerdedel av arealet i 100 metersbeltet i strandsonen er utviklet. Landskapsvernområdet langs Jærkysten er meget viktig for forvaltningen av et særpreget område av Norges kyst. Men det er lett å vise til eksempler på manglende ressurser til å ta skikkelig vare på området, for eksempel i forbindelse med motorferdsel og oljesøl. En revisjon av verneplanen for Jærkysten er nå til behandling i Miljøverndepartementet. Det er viktig at revisjonen blir iverksatt så snart som mulig for å gi en bedre beskyttelse av nye spesielt sårbare områder og for å få bedre kontroll med taretråling langs strendene.

Forurensende utslipp til luft, jord og vann fortsetter. Vi har etter hvert fått kontroll med de mest synlige forurensingene. Sur nedbør er noe redusert, samtidig som miljøinteressene i fylket har fått gjennomslag for kalking av mange vassdrag. Men problemene har flyttet seg fra å være regionale og lokale til å bli globale. Klimagassutslippene er en utfordring vi må ta på alvor. Vi bør alle være med på å gi våre bidrag til minske utslippene framover. Planer om innenlands bruk av gass og bygging av forurensende gasskraftverk er i strid med dette.

Dessverre synes våre politikere å vise en stadig mer pragmatisk holdning til naturvern. I Suldal og i Fylkestinget snudde man fra vern til utbygging av Saudavassdragene. Kristelig Folkeparti, som vanligvis flagger miljøprofilen høyt, foreslo å ta sideelvene til Bjerkreimsvassdraget ut av den nye verneplanen for vassdrag. I Stavanger har bystyret gått inn for Lyses utbygging av infrastruktur for brenning av fossilgass, selv om dette er i strid med tidligere vedtatt strategi for en mer miljøvennlig energibruk i kommunen.

Naturvernforbundet etterlyser en mer etisk holdning til vår natur. Etikken innebærer å ta hensyn til kommende generasjoner og det biologiske mangfoldet. Uberørt natur har en verdi i seg selv. Denne verdien kan ikke måles i kroner eller i arbeidsplasser. Men det er uten tvil en verdi som vil øke med tiden som kommer.

Vår bruk av natur og arealer er knyttet til befolkningsvekst og velstandsutvikling. Hus, hytter og biler krever arealer og energi. I global sammenheng kan dette kobles mot fattigdomsproblemene og global fordeling av godene. Burde vi kanskje bremse vår egen velstandsøkning, spare våre gjenværende vassdrag, og heller la noen andre befolkningsgrupper i verden få en litt større andel av verdens ressurser? Eller som klisjeen sier: tenke globalt, handle lokalt. Vi kan alle være med på å velge en annen kurs, for eksempel ved kommune- og fylkestingvalget til høsten.

Relaterte saker: