Økosystemet og høsting av strandsnegler

Marie Schneider har sendt oss følgende innspill knyttet til industriell høsting av strandsnegler i Rogaland. Direktoratet for Naturforvaltning har også gitt sitt syn på saken, og det kan du lese her.

”Jeg er svært bekymret over artikkelen fra Stavanger Aftenblad 23. august 2005 (side 25.)

«I sommer er tonnevis av strandsnegler plukket langs strendene i Rennesøy og på Jæren. Kvitsøy og Finnøy står for tur.»

Den 7-tonns høsting av sjøsnegler, utført av Karmøy-baserte Coastal Harvest, sannsynligvis skal bli ennå større i kommende år. Det «vil kunne gi arbeidsplasser»…. men er denne slags arbeid virkelig bærekraftig?? I år kunne jobbe 12 personer fra Litauen. (Og Strandsnegler skal eksporteres og selges til Frankrike…. som har stor preblemer med skalldyr-høsting langs sin egen kyst i Bretagne pga runoff og sewage og oljelekkasjer.. )

Er det lovlig å høste strand snegler langs Jæren’s kystlinje, strender som er den fineste og meste urørte som finnes i den hele verden? Hva er biologer’s mening om impakten på strandsone økologi idag og i kommende år? Har biologer eller eksperter om Jæren’s sjø og kystliv sett på eventuelt skade på økosystemene i de hele tatt? Hva betyr sånn høsting på forstyrrelser av trekkfugl, sjøfugl, andre organismer, nå og i lengre tid?

mvh Marie Schneider”

Direktoratet har på forespørsel fra Fylkesmannen i Rogaland svart følgende om høsting av strandsnegler. (Datert 22.04.05)

Uttak av strandsnegl

Strandsnegl av arten Littorina littorea er en etterspurt matressurs på det europeiske kontinentet. Med de prisene som kan oppnås pr. dato er det grunnlag for en næringsvirksomhet ved eksport av dette produktet. Fylkesmannen i Rogaland viser til stor pågang og interesse for plukking av strandsnegl, bl.a. fra et firma som ønsker å gå inn med plukking av snegl i større skala i flere kommuner. Dette har også fått oppmerksomhet i sentrale nyhetsmedia.

Fylkesmannen i Rogaland har fått flere henvendelser om dette og har tatt opp saken på sine nettsider og med Direktoratet for naturforvaltning. Fylkesmannen mener at høstinga av snegl på denne måten har preg av industri, og at den skiller seg klart fra tilfeldig hobbyplukking fra enkeltpersoner. Forretningsideen i det aktuelle prosjektet er å håndplukke snegl i stor skala der en eller flere båter drar fra sted til sted med 12 plukkere om bord. Plukkerne bor om bord i et moderskip. To og to jobber sammen og plukker voksne snegl. Småsnegl legges igjen. Det aktuelle firmaet anslår produksjonen pr uke til 12 tonn med 12 plukkere. Slik massiv høsting av strandsnegl neppe er noen trussel mot arten, men lokalt kan det kunne ha negative konsekvenser på forskjellige måter der også bestandene kan bli betydelig desimert. En kan også ser for seg endringer i fjærefaunaen og økosystemet i strandsonen med fysiske inngrep (tilroting) i plukkeområdet/fjæresonen som ikke er ønskelig.

Fylkesmannen i Hordaland har belyst samme problem i et brev til Fitjar kommune 7. april 2005.

DN mener at det er flere forhold som er interessante i denne sammenhengen:

• Forslaget i ny Naturmangfoldlov og behovet for en hjemmel til å regulere uttak av slike arter på en bærekraftig måte. Fylkesmannen i Rogaland har på sin hjemmeside oppfordret DN om å sette i gang et arbeid med sikte på å følgje opp forslag til endret forvaltningsstrategi for virvelløse dyr.

• om næringsmessig plukking av strandsnegl kan tillates i område verna etter naturvernloven.

• om næringsmessig høsting av strandsnegl i område kan tillates som er sikret med statlige friluftsmidler.

• om plukking av snegl i en slik skala er en del av allemannsretten, eller om plukking krever grunneieres tillatelse.

Om regulering av uttak av biologisk mangfold

Arten det her er snakk er altså vanlig strandsnegl L. littorea og er vanlig forekommende. Den er ikke i dag en del av det norske tradisjonelle kjøkken, men var nok vanlig kost i steinalderen siden det er funnet strandsnegl og blåskjell ved steinalderboplasser. Det er positivt at en kan ta i bruk slike ressurser og det viser at det kan knyttes interesser til stadig flere mer av kystsonens ressurser og arter. I den nylig framlagte St.meld. nr. 19 (2004-2005) om Marin næringsutvikling Den blå åker heter det at all marin næringsutvikling skal skje med miljø som en nødvendig rammebetingelse, jf. kapittel. 5:

”Hensynet til miljø og ressurser er også en grunnleggende premiss for næringsutvikling.”

Strandsnegler og andre virvelløse dyr er i dag regulert ved saltvannsfiskeloven, jf. § 2 om lovens saklige virkeområde.:

”Denne lov gjelder for fiske i sjøen med unntak av fiske etter anadrome laksefisk. Med fisk forstås her også pigghuder og skall- og bløtdyr (krepsdyr og skjell).”

I forslaget til ny Naturmangfoldlov i NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur og biologisk mangfold heter det i § 20 om bevaring og uttak av virvelløse dyr bl.a. at:

”Virvelløse dyr skal bevares i det økosystemet som det er en naturlig del av. ”

Som framtidig strategi blir det viktig at slike uttak foregår uten negative økologiske konsekvenser for bestandene og for strandsonen de er en del av, uten fysiske spor og endringer som en pr. dato muligens ikke kan forutsi. Som nevnt over er ikke arten truet, men lokalt kan det kunne ha negative konsekvenser på forskjellige måter der også bestandene kan bli betydelig desimert. På et senere tidspunkt kan det melde seg interesser for uttak av nye arter som er mer utsatte og sårbare for uttak.

Fylkesmannen i Rogaland har på sin hjemmeside oppfordret DN om å sette i gang et arbeid med sikte på å foreslå en endret forvaltningsstrategi for virvelløse dyr i samsvar med ny Naturmangfoldlov, § 20. DN vil imidlertid i første omgang prioritere arbeidet med en uttalelse til NOU 2004:28, avvente innholdet i ny lov når den bli vedtatt og deretter vurdere de behovene som må følges opp.

Plukking av strandsnegl i verna områder

Det vedtas en egen forskrift for hvert enkelt verneområde som opprettes med hjemmel naturvernloven. Forskriften regulerer og forbyr inngrep og aktiviteter som kan være strid med det konkrete verneformålet. Aktiviteter eller inngrep som ikke er nevnt i forskriften, vil være tillatt. Hvorvidt det vil være tillatt å plukke strandsnegl i vernområder, må derfor vurderes konkret for hvert enkelt verneområde. Dersom det i henhold til verneforskriften er forbudt å plukke strandsnegl, så vil plukking av strandsnegl kun kunne skje dersom forvaltningsmyndigheten etter en konkret vurdering i hver enkelt sak gir dispensasjon fra vernereglene. Alle beslutninger om dispensasjon skal vurderes grundig slik at både umiddelbare og langsiktige konsekvenser blir vurdert. Dersom det er knyttet usikkerhet til hvilke virkninger et tiltak kan ha for naturmiljøet, bør føre-var betraktninger tillegges stor vekt. Dersom det gis dispensasjon, er det viktig for tiltakshaver å være klar over at dispensasjonen kun gjelder i forhold til verneforskriften og at han eventuelt selv må sørge for å innhente nødvendige til tillatelser fra grunneier og/eller andre myndigheter.

Er plukking av vanlig strandsnegl innenfor allemannsretten?

Noen kommuner i Rogaland har gitt en tillatelse til uttak og ment at grunneiers tillatelse var nødvendig og at dette ikke er en del av allemannsretten som plukking av sopp og bær.

Når det gjelder spørsmålet om dette er en del av allemannsretten må en ta utgangspunktet i strafferetten der det kreves uttrykkelig lovhjemmel for å kunne straffes. Dersom uttak av strandsnegler er straffbart er det utvilsomt ikke en del av allemannsretten. Det som ikke uttrykkelig står nevnt i lovbestemmelser, enten det er straffeloven eller andre lover, kan man ikke straffes for. Er imidlertid slektskapet spesielt nært kan det imidlertid i alle fall være tvil. Dersom slikt nært slektskap foreligger må det gjøres en konkret vurdering. Straffelovens § 399 , 2. ledd inneholder en bestemmelse om at det er straffbart uten grunneiers tillatelse å høste

”tang, ville østers eller skjell i vann, fjære eller strand”.

Her er snegler ikke nevnt. Snegler og skjell er begge innenfor bløtdyrene, tilhørende hver sin klasse – henholdsvis snegler og muslinger. I zoologisk systematikk er klasse et høyt nivå. Innenfor virveldyrene er til sammenlikning pattedyr og beinfisk hver sin klasse. Den kan likevel synes fornuftig å anse snegler som noe tilsvarende som skjell, men når det i § 399 også nevnes østers og skjell i samme paragraf og østers faktisk er skjell, kan det også være rom for tvil. DN mener derfor at plukking av snegler ikke er straffbart etter § 399 nr. 2.

Når høsting av strandsnegler ikke er straffbart blir spørsmålet videre om det innenfor rammen av friluftslovens § 11 om ferdselskultur og eierens bortvisingsrett, er en allemannsrett eller en grunneierett. Vi kan ikke se at dette er utredet nærmere i juridisk teori, men slik det formuleres i Falkangers bok om tingsrett side 353 siste avsnitt, kan det tyde på at bare de høstingsrettene som er nevnt i § 400

”Den, som paa uindhegnet Sted plukker vilde Nødder, som paa Stedet fortæres, eller vilde Bær, Sop eller Blomster eller optager Rødder af vilde Urter, bliver ikke at straffe.

Denne Bestemmelse finder ikke Anvendelse paa den, som plukker Multer paa Multebærland i Tromsø Stift enten mod Eierens udtrykkelige Forbud eller uden at fortære dem paa Stedet.”

er å anse som reelle allemannsretter. Det kan se ut som at Falkanger i si bok mener at grunneier har rett til å jage personer som sanker/høster dyr eller organismer som ikke er straffbart å ta med seg. Med utgangspunkt i Falkangers behandling av temaet kommer DN til at plukking av snegl er en grunneierrett.

Når det gjelder snegler som lever på større dyp og utenfor grensen for eiendomsrett i sjø dvs på større dyp enn 2 meter (ev. marbakken) vil vi motsatt mene at disse kan plukkes av alle og enhver. Så vidt vi kan se finnes ikke holdepunkter for at snegler tilhører grunneier utenfor egen eiendom i sjøen. Plukkingen kan imidlertid reguleres av annet lovverk

Med hilsen

Brit Veie-Rosvoll Egil Postmyr

Seksjonssjef Rådgiver