Foreslår nye konflikttema om vindkraft

Norges Naturvernforbund Pb. 342, Sentrum 0101 Oslo Stavanger 05.04.06

att: Erlend Randeberg

Høringssvar om tematiske konfliktvurderinger for vindkraft

Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev av 22.02.2006 og oversender vårt høringssvar på tematiske konfliktvurderinger for vindkraft.

Rapporten fra Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren etterkommer noen av de nødvendige forutsetningene for at utnytting av vindkraft ikke skal bli en alvorlig nedbygging av viktige naturkvaliteter. All erfaring fra naturforvaltningen viser at det er nødvendig å vurdere de forskjellige utbyggingsprosjektene og naturens varierende egenskaper i sammenheng.

Vindkraft som energiform berører begge de to store og globale miljøproblemene: Klimaforstyrrelsene og reduksjonen av naturens biologiske mangfold. Statenes plikter følger av Kyotoprotokollen under Klimakonvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold. En oppfølging av den siste ligger i Stortingets vedtak om å stanse nedgangen i Norges biomangfold innen 2010.

Å ta vare på det biologiske mangfoldet innebærer å ta vare på de naturlig forekommende artene. Men ikke bare det. Artene er rustet til å overleve under vekslende forhold gjennom en viss bredde i den genetiske utrustningen. Derfor er konvensjonens oppdrag å sikre den genetiske spennvidden innen artene. I praksis betyr dette å sikre at forskjellige populasjoner av en art kan fortsette å eksistere under ulike vilkår. Individer som holder til nord i landet har en annen genetisk konstitusjon enn individer i sør av den samme arten. Begge disse bevaringshensynene forutsetter at artenes eller populasjonenes leveområder tas vare på. Noen arter er økologiske spesialister som stiller strenge krav til biotopene. Andre arter har stor evne til å mestre ulike betingelser, også skiftende.

Ingen kjenner alle forekommende arter og deres biotopkrav. Den praktiske løsningen er å sikre forekomsten av de forskjellige naturtypene eller landskapstypene. Dette hensynet må også omfatte kulturlandskaper og de seminaturlige beite- og slåttemarkene.

I europeisk sammenheng har Norge et særlig ansvar for å bevare kystnaturens kvaliteter. Noen arter og landskapstyper, for eksempel havørn og kystlyngheier, er norsk ansvarsnatur i europeisk sammenheng. Den norske kyststripa har store økologiske variasjoner. Svært lite av den er vernet.

Tematiske konfliktvurderingers rolle

Vindkraft må underlegges de samme kravene til kunnskapsbasert forvaltning av naturen som andre inngrep, i tråd med Stortingets klare vedtak (i forbindelse med St. meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold. At prosjektene må vurderes i sammenheng er omsider akseptert gjennom oppdraget til Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. At det kan være forsvarlig å avgjøre søknadene en for en, er et standpunkt som har all praktisk erfaring i mot seg.

Konfliktvurderingene er først og fremst en sammenstilling av tilgjengelig kunnskap om hvilke natur- og kulturverdier som berøres, og en klarlegging av hvor alvorlige konfliktene er, ut fra etablerte kriterier. Vurderingene innebærer ikke noe standpunkt til konsesjonsspørsmålet.

TK har hjulpet oss til å få rask oversikt over de fleste vindkraftprosjekter, og har gjort det lettere å finne ut hva vi bør følge opp nærmere når vi går inn og vurderer enkeltprosjekter. Informasjon om de faktiske konfliktene rundt vindkraftprosjekter er blitt mer tilgjengelige for oss.

Dokumentet er et godt grunnlag for å luke ut flere av vindkraftplanene som uakseptable fordi de er tenkt plassert i områder eller på lokaliteter hvor de negative konsekvensene for naturen er for store. Vurderingene er, så langt de rekker, egnet til å peke ut områder som er uegnet for vindkraft. Dette er også mulig å gjøre selv om det ikke foreligger planer eller meldinger om at utbygging kan bli foreslått. Arbeidet bør videreføres ut fra en føre var-tenkning og for å unngå at det legges arbeid i prosjektering som ikke kan føre fram.

Hvor vidt konsekvensene av en utbygging er store eller små, er et spørsmål om inngrepets plassering og omfang. Fordelene ved anlegget for klimaet – eventuelle reduksjoner i de samla klimagassutslippene sammenlignet med alternative energiløsninger – er en enkel størrelse som bør veies under selve konsesjonsvurderingen, når vedtak fattes. Dette er i sin natur en politisk avgjørelse, som ikke har noen rimelig plass i en faglig klarlegging av om det ene inngrepet er mer akseptabelt enn det andre. Det samme gjelder spørsmålet om hvor vidt flere mindre anlegg samlet gjør mer skade enn færre store, et spørsmål som ikke blir satt på spissen uten at det vedtas et endelig tak på det samla omfanget av vindkraftproduksjonen. Et slikt vedtak foreligger ikke, og dermed kan konsekvensene av flere små eller få større vanskelig vurderes ut fra tilgjengelig kunnskap.

I motsetning til vannkraftutbygginger, som bygger på detaljerte planer for hvordan vannet manipuleres, og hvor for eksempel økt vannføring i noen grad kan dempe de negative virkningene på noen felter, er det begrenset hva en kan oppnå ved forandringer av vindkraftanlegg. Størrelsen kan varieres, og plasseringen av møllene, men det vesentlige spørsmålet er om et område bør bygges ut eller ikke. Her bør verdiene som finnes på stedet være avgjørende, akkurat som nå det avgjøres hvilke vassdrag som skal vernes, eller når skog fredes som reservat i stedet for at den kan hugges. Det ligger derfor en styrke i at konsekvensvurderingene også omfatter planer hvor den endelige utformingen ikke er ferdig. Skal slike vurderinger ha noen praktisk betydning for formålet med dem, må så mange områder som det er grunnlag for, være med i utvalget.

Kommunestyrer og andre som skal mene noe om vindkraftplaner bør kunne få god oversikt over hvordan parken vurderes i forhold til andre vindkraftplaner. Dette gjelder spesielt der vindplanene konkurrerer om nettkapasitet eller der flere prosjekter til sammen utløser behovet for oppgraderinger i strømnettet som kan ha konsekvenser for miljøverdier.

Tematiske konfliktvurderinger av vindkraft må også vurdere
forholdet til:
– Verna vassdrag.
– Nærmiljøkvaliteter.
– Støy
– Virkninger for reiseliv.
– Virkninger for landskapet – summvirkninger
– Inngrep av veier, linjenett utenfor planområdet, men som følge av
tiltaket
– Mulige følgeeffekter av veibygging ift til nydyrking og spreieareal for husdyrgjødsel.

Det bør for øvrig være aktuelt å se nærmere på kriteriene som ble brukt for vurderinger av vern av vassdrag.

Vi vil videre understreke betydningen av kriteriet som gjelder landskap. Helhetsvurdering av landskap er svært viktig innen naturforvaltning og tema landskap er kanskje den største utfordringen knyttet til vindkraftvurderinger. Norge mangler et samordnet grep på landskapsforvaltning, og det vil det være sterkt behov for, ikke minst fordi de fleste foreslåtte vindkraftparkene legger beslag på store arealer med svært synlige innretninger. I denne forbindelse er det aktuelt å minne om Den europeiske landskapskonvensjonen fra 2004 som utfordrer Norge blant annet på disse punktene:

– Vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket.

– Integrere landskap i politikkområder som har direkte eller indirekte virkning på landskap.

Med vennlig hilsen Naturvernforbundet i Rogaland

Jørund Ubøe Soma Styreleder

Erik Thoring Daglig leder