Ingen satsing på naturvern i Stavanger

Forslaget til kommunedelplan for idrett,fysisk aktivitet og naturopplevelse 2010-2022 er skuffende lesning. Planen inneholder ingen forpliktende satsing på byens verdifulle naturmangfold.

Kommentarer til kommunedelplan for idrett mv 2010-2022

Leder og nestleder i hovedutvalg for bymiljø og utbygging har uttalt offentlig at Stavanger er for dårlig på naturvern. Naturvernforbundet forventet derfor at kommunedelplanen ville vise en målrettet og konkret satsing på å sikre og styrke byens naturmangfold. Men planen er defensiv, lite konkret og uten forpliktelser. Knapt noen av Naturvernforbundets 30 konkrete forslag til kapitellet biologisk mangfold og naturvern er tatt med.

Kommunedelplanen er i realiteten en handlingsplan for idrett og park.

Vi vil i det følgende kommentere enkelte kapitler og deretter fremme konkrete forslag til nye punkter i planen.

2.6.1. Idrettslagenes økonomi
Idrettslagene i Stavanger mottar betydelig driftsstøte. Det er de vel unt. Men planen har ingen konkrete ambisjoner om å støtte driften av lokale naturvern- og friluftslivsorganisasjoner som gjør en betydelig frivillig innsats i kommunen. Vi mener at det må etableres en driftsstøtteordning som kan stimulere og forsterke arbeidet til naturvern- og friluftsorganisasjoner.

3.2. Friluftsliv
Kommunen har som hovedutfordring ”å ta vare på de grønne områdene, tilrettelegge dem og gjøre dem tilgjengelige for almenn bruk uten at naturkvalitetene ødelegges.”

Vi savner en drøfting av konflikten mellom naturvern og friluftsliv. Tilrettelegging har i ulik grad negative konsekvenser for dyreliv og natur. La oss nevne noen konkrete eksempler fra Stavanger:

En turveg kloss i rasteområde for trekkfugler er uønsket fordi mindre tolerante arter blir skremt. Vannsport på Store Stokkavatn har ført til reduksjon i bestanden av toppdykker. Sandlo er utryddet fra Stavanger fordi turvegen langs Hafrsfjord går midt gjennom artens leveområde. En turveg kloss i vannkanten på Boganes, ca 70 meter fra hekkekolonier til fiskemåke og terner, kan få ødeggende konsekvenser. Turvegen gjennom lyngheia på Resnes er overgrep mot områdets naturkvaliteter.

Det er ikke avgjørende for brukerne av en turveg at den over alt må gå langs sjø eller vann. Det er heller ikke negativt for brukerne om vegen gjør en stor sving utenom en naturlokalitet som er verdt å verne. Alle turveger i Stavanger må ikke ha standard vegbredde og utforming. Mange turbrukere vil sette pris på enklere tilrettelegging. Særlig barn og unge ville ha større glede og utbytte av en sti som gir en tettere kontakt til naturen.

Naturvernhensyn må ha første prioritet når det skal velges trase for nye turveger eller andre former for tilrettelegging.

3.3.4. Folkeparken
Vi ser med bekymring på utviklingen ved Mosvatnet. Mosvatnet, ville om den ikke lå midt i en by, blitt vernet som naturreservat. Fylkesmannen har tidligere (i 1989) anmodet Stavanger kommune om å sikre naturverdiene ved bruk av plan- og bygningsloven. Det har ikke skjedd.

I stedet ser vi at Rogaland kunstmuseum har utvidelsesplaner ned mot vatnet, og at Gamlingen svømmestadion, dersom Ryfast blir realisert, kan bli flyttet til vestsiden av motorveien. At Mosvatnet i følge planen skal gjøres ”mer attraktiv” lover heller ikke godt for naturverdiene.

Vi vil derfor advare mot å ”urbanisere” og tilrettelegge i hjel Mosvatnet. Kommunen bør i stedet bruke sine ressurser på å vedlikeholde og å styrke naturmangfoldet i området. Fugleøy i vatnet vil være et svært verdifullt bidrag i så måte, men dette tiltaket er ikke prioritert i planen.

3.3.6 Trær i byen
Det er svært positivt og høyst påkrevet at Stavanger nå vil lage en forvaltnings- og skjøtselsplan for bytrærne. Vi ber om at tiltaket prioriteres og at gjennomføringen tidfestes.

3.10.2 Skjøtsel av natur og landskap
Vi er enig i beskrivelsen av utfordringene med forvaltning og skjøtsel av ulike naturtyper i Stavanger. Kapittelet mangler imidlertid prioriterte forpliktende tiltak. Det er etter vår oppfatning helt utilstrekkelig å si at ” økt innsats i landskapsskjøtsel skal søkes finansiert i kommende rulleringer av handlings- og økonomiplaner”.

Skjøtsel er ikke et engangstiltak. Det må skje systematisk og kontinuerlig. Noen steder kreves det betydelig innsats for å rydde gjengrodde arealer med påfølgende vedlikehold, enten mekanisk eller med bruk av beitedyr. Vi foreslår at følgende områder prioriteres i planperioden:

· Samtlige arealer som er vernet etter spesialbestemmelser i plan- og bygningsloven (bystyrets vedtak i mars 2006)

· Litle Marøy og Gauselskogen naturreservater

· Langøy med naboøyer, Store Marøy, Gauselholmen og Boganesholmen.

· Lundsneset, Austbø, Byhaugen (nord for Vølstadveien), Madlaforen og Resnes

· Valabergmyr

5.2 Biologisk mangfold
Stavanger har siden tidlig på 1960-tallet mistet mange av sine mest verdifulle områder med stort og variert naturmangfold. Det gjelder i særlig grad ulike våtmarksområder (myrer, grunnvannsområder sjø, naturbeitemark og dammer).

Byens gjenværende arealer med verdifullt naturmangfold er få og fragmenterte. De er dessuten utsatt for stort press både i forhold til utbygging og forstyrrelser.

Arealinngrep er den viktigste årsaken til tap av arter. Det må derfor være en overordnet målsetting nedfelt i KDP 2010-2022 at Stavanger skal stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Vi ber om at Stavanger kommune signerer Countdown 2010-erklæringen.

Samtidig foreslår vi at kommunen utarbeider en egen handlingsplan for naturmangfold innen 2010. Det er ikke minst viktig etter at naturmangfoldsloven nylig ble vedtatt i Stortinget.

Flere av våre forslag til KDP (brev fra oktober 2007), vil det være naturlig å ta opp i en handlingsplan. Dersom det mot formodning ikke er politisk vilje til å igangsette arbeidet med en handlingsplan foreslår vi følgende nye punkter under kapittel 5.2.

· Det iverksettes bestemmelser om ilandsstigningsforbud i hekkesesongen for Majoren, Plentingen, Tjuvholmen, Skeieholmen , Svartaskjæret og Ormøyholmen. Lovlige vedtak om dette sammen med enkle skjøtsel- og forvaltningsplaner må være godkjent før hekkesesongen 2010.

· Fugleøy(er) i Mosvatnet gjennomføres innen 2011.

· Registreringene av biologisk mangfold må gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmeside innen utgangen av 2009.

· Boganesholmene med strandsone på fastland, Boganesvika og Gauselholmen båndlegges til naturvernformål. Tilsvarende båndlegges strandsonen fra Skytterlagets hus til Håhammeren.

· Turveien over Resnes omlegges og fyllingen ved Revheimsvågen fjernes.

· Det utarbeides en egen handlingsplan for naturmangfold innen 2010.