Klage på NVEs vedtak om godkjenning av konsekvensutredning for Høg-Jæren vindpar

Denne artikkelen er automatisk importert, og kan inneholde formatfeil. Ta kontakt med rogaland@naturvern.no dersom du vil vi skal redigere artikkelen.

NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

Til Olje- og energidepartementet Pb.8148,Dep.
0033 OSLO


Oslo/Stavanger 21.09.04

Klage på NVEs vedtak om godkjenning av konsekvensutredning for Høg-Jæren vindpark, samt klage på NVEs vedtak om å gi konsesjon til Jæren Energi etter energiloven til å bygge og drive Høg-Jæren vindpark med tilhørende infratruktur

Naturvernforbundet i Rogaland og Norges Naturvernforbund viser til tidligere uttalelser om samme sak (28.08.01, 03.09.01, 28.08.03 og 13.05.04) der vi sterkt har frarådet at Jæren Energi AS gis konsesjon til Høg-Jæren Vindpark.

Innledningsvis vil Naturvernforbundet påpeke at forbundet er tilfreds med at tiltaket nå er påklaget fra to kanter. Fylkesmannen i Rogaland har fremmet innsigelse til reguleringsplanen for vindparken på Høg-Jæren etter plan- og bygningslova. Dermed går denne delen av saka til Miljøverndepartementet. Naturvernforbundet med flere, klager på NVEs tildeling av konsesjon etter energiloven/godkjennelse av konsekvensutredningen. Ettersom det når blir to departement (Olje- og energi, samt Miljøverndepartementet) som må ta stilling til klagene, er Naturvernforbundet trygg på at denne saka får en mer balansert vurdering enn det saka har fått til nå av NVE.

NVEs vedtak om godkjenning av konsekvensutredning for Høg-Jæren vindpark, samt NVEs vedtak om å gi konsesjon til Jæren Energi etter energiloven til å bygge og drive Høg-Jæren vindpark med tilhørende infrastruktur, datert 08.09.2004 påklages herved til Olje -og energidepartementet. Følgende argumentasjon legges til grunn for klagen:

Manglende kvalitet på utredningsarbeidet – saken er ikke tilstrekkelig opplyst

Det er fra en rekke høringsparter påpekt at konsekvensutredning med tilhørende tilleggsopplysninger ikke er tilfredsstillende i forhold til å oppfylle utredningsplikten for det aktuelle tiltaket. I forbindelse med høring av selve konsekvensutredningen ble dette påpekt av blant andre Direktoratet for Naturforvaltning, Rogaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Norsk Ornitologisk Forening avd. Rogaland, Naturvernforbundet i Rogaland og enkelte grunneiere. Innvendingene gjaldt i hovedsak manglende utredning av konsekvensene for naturmiljø, spesielt knyttet til forekomst av sørlig myrsnipe (kategorisert som Direkte truet i nasjonal rødliste). I forbindelse med høring av tilleggsopplysninger, som i all hovedsak skulle belyse konsekvensene for sørlig myrsnipe, kommenterte samtlige høringsparter (Time kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland Fylkeskommune, Norsk Ornitologisk Forening avd. Rogaland, Naturvernforbundet i Rogaland og Fortidsminneforeningen i Rogaland) at man fortsatt ikke fant konsekvensene for sørlig myrsnipe tilstrekkelig utredet. Det kan påpekes at tiltakshaver faktisk ikke fant det bryet verdt å gjennomføre et svært avgrenset feltarbeid for å fastslå evt. tilstedeværelse av arten/rasen, dette til tross for at det tidsmessig ville vært fullt mulig.

I KU med tilleggsopplysninger konkluderer tiltakshaver med at «sørlig myrsnipe er registrert innenfor planområdet, men ingenting tyder på at arten hekker i området eller finnes i større antall her». Dette medfører beviselig ikke riktighet – sørlig myrsnipe ble påvist i relativt høyt antall i området sommeren 2004. NVE konkluderer da også i sin oppsummering at man legger til grunn (som hevdet fra høringspartene) at arten faktisk finnes i området!

Dette er kun ett av flere eksempler på tema som ikke er godt nok utredet, og der konsekvensutredning med tilleggsutredning ikke har oppfylt den faktiske utredningsplikten pålagt gjennom utredningsprogram med tillegg. Vi er derfor svært overrasket over at NVE har funnet grunnlag for å utstede sluttdokument etter PBLs forskrift om konsekvensutredninger § 14 for tiltaket. Vi er klar over at det ikke er klageadgang på et slikt vedtak, men mener bestemt at NVE her har utvist en meget slett saksbehandling. Vi mener at dette må få konsekvenser for hvordan slik saker skal håndteres i fremtiden, og ber OED om å instruere NVE vedrørende disse forhold.

Landskap: – Nasjonalt signalområde – symbolverdi som Stadtlandet

Høg-Jæren vindpark er planlagt i et særs synlig landskap – det særmerkte Jærlandskapet, i overgangen mellom Høg-Jæren og Låg-Jæren. Jæren har en helt unik identitet, og er et sterkt varemerke for landsdelen og for Norge som nasjon. NVE har gitt konsesjon til inntil 27 vindmøller med en total høyde på opptil 150 meter, fordelt på et flere kilometer stort område. Planlagt anlegg vil komme til å endre landskapets art og karakter på en svært uheldig måte. Den planlagte vindparken er av Norske landskapsarkitekters forening, Rogaland omtalt slik: » Vindmølleparken vil uten tvil bli et av de mest synlige, framtredende og dominerende menneskelige inngrep her til lands». Rogaland Fylkeskommune ved fylkesutvalget har frarådd utbyggingen blant annet med henvisning til landskapsverdier og naturkvaliteter.

Naturvernforbundet mener det er påfallende at NVE ikke har tillagt landskapshensyn større vekt i dette helt spesielle landskapet. Det vises til at konsekvensutredningen har karakterisert de visuelle effektene omkring vindmølleparken til sterkt negativ. Naturvernforbundet mener de visuelle effektene i forhold til prosjektet i seg selv er nok til å avslå konsesjon til prosjektet.

Kulturlandskap: Regional og nasjonal verdi

Det må i klagebehandlingen legges vekt på at Høg-Jæren i rapporten «Vakre landskap», Rogaland fylkeskommune 1996, er omtalt som svært vakker og unik både i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Området innehar et særs verdifullt kystlyngheiområde og består av jærsk hei,- myr og utmarksbeitelandskap med kulturminner, kvartærgeologiske landskapsformer og et særmerkt dyre- og planteliv. Naturvernforbundet legger også vekt på at Høg-Jæren vindpark vil dominere vesentlige deler av utsikten fra Knudaheio som var forfatteren Arne Garborg sitt sommarhus på Jæren (1899 – 1924). Knudaheio har nasjonal verneverdi og stor symbolverdi. Utsikten over Jærlandskapet var hovedgrunnen til at Arne Garborg valgte stedet.

Naturvernforbundet mener at tiltaket ikke er godt nok vurdert i forhold til generelle kulturlandsverdier og i særdeleshet til nasjonalt viktige kulturminnet, Knudaheio. Det er påvist at tiltaket vil påvirke utsikten fra Knudaheio betydelig og dette er et forhold som må tillegges stor vekt.

Viktig friluftsområde

Naturvernforbundet mener Høg-Jæren vindpark i realiteten vil komme til å øydelegge det regionalt viktige friluftsområdet Synesvarden. Området er på 14 km2 og er fredet som landskapsvernområde. Området grenser tett opp til den planlagte vindmølleparken. Dette området ble vernet for å ta vare på den siste rest av det brune Jæren, jærsk hei- myr og utmarksbeitelandskap. Det å kunne oppleve dette kystheilandskapet uten altfor mange inngrep er en uerstattelig verdi i denne delen av Rogaland. Dette er et av de få områdene på Jæren/Nord Jæren hvor en kan oppleve ro. Området ligger ca en times kjøring fra Stavanger, og vil i fremtiden bli enda viktigere som friluftsområde for en befolkning på mellom 200.000 og 300.000 mennesker i randen av et storbyområde som for tiden vokser nest raskest i Norge etter Oslo- regionen. Vi kan karakterisere Synesvarden og det omkringliggende landskap som Jærens svar på Oslos Nordmarka.

Naturvernforbundet mener tiltaket har stor negativ innvirkning på friluftslivet og konsesjon bør av den grunn ikke gis.

Avrenning til Hå-vassdraget

Det aktuelle området for vindkraftproduksjon i grensen mellom Time og Hå kommune ligger i nedbørsfeltet til det verna vassdraget Håelva. Denne elva ble vernet gjennom verneplan I i 1973. De betydelige tekniske inngrepene i nedbørfeltet i form av betonginnstallasjoner, dreneringstiltak etc. kan føre til en uønsket avrenning som ikke er vurdert i KU.

Sørlig Myrsnipe

Bygging av vindkraftverket med veier og ledningsnett m.m vil berøre sentrale deler av leveområdet til sørlig myrsnipe. Arten er definert som direkte trua – i den nasjonale rødlista – DN rapport 1999-3. De nasjonale bestandsforholdene er usikre, men trolig er det mindre enn 50 hekkende par igjen i landet. Områdene på Høg-Jæren, inklusive det aktuelle vindparkområdet, er nåværende kjerneområde for denne arten/rasen i Norge. For tiden er det faktisk ikke kjent forekomst utenfor vindparkområdet og det tilliggende Synesvarden landskapsvernområde.

Dette er forhold som selvsagt burde blitt tilstrekkelig opplyst gjennom KU- prosessen, men som verken utbygger eller NVE har maktet å gi et tilfredsstillende bilde av. I bakgrunn for konsesjonsvedtaket tar NVE, i motsetning til Jæren Energi, som utgangspunkt at arten/rasen hekker i området. NVE gjør imidlertid den påfallende feilvurdering å konkludere med at «Det også er sannsynlig at det ikke finnes et større antall individer av arten i området». Konsesjonsvedtaket begrunnes attpå til med at miljøvirkningene vurderes som beskjedne.

Naturvernforbundet krever at OED i sin behandling av saken belyser følgende spørsmål: