Stavanger kommune
Kultur og byutvikling Olav Kyrresgate 23 4005 Stavanger Stavanger 15.05.2005

Kommuneplanen 2006-2021 for Stavanger kommune Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet

Generelt
Et av kommuneplanens overordnede mål er en bærekraftig byutvikling.

Dette er et viktig og helt grunnleggende mål for kommunen å sørge for at utviklingen som skjer er økologisk forsvarlig og bærekraftig for framtidige generasjoner. Det er bra at kommunen har sluttet seg til Fredrikstadserklæringen og forpliktet seg til å ta ansvar for å bidra til en lokal bærekraftig samfunnsutvikling.

Men dette er dessverre ikke ivaretatt på en god måte i hele kommuneplanen:

Hvor er bærekraftperspektivet for næringsutviklingen? I transportsektoren? Og hvor er den økologiske dimensjonen i den moderne kulturbyen?

For å få et økt fokus på denne helt fundamentale utfordringen må bærekraftig utvikling komme inn som et eget kapittel i kommuneplanen. Det må følges opp med handlingspunkter under de øvrige av planen kapitler.

Klima
Et hovedtema som mangler helt i kommuneplanen er utslippene av klimagasser.

Det er bred politisk og vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp er i ferd med å endre klimaet på jorda. Ifølge FNs klimapanel må utslippene av klimagasser reduseres med 60-80 % for å unngå farlige menneskeskapte klimaendringer. Norge har gjennom Kyotoprotokollen forpliktet seg til å ikke øke klimagassutslippene med mer enn én prosent i forhold til 1990-nivå. Fra 1990 til 2004 har utslippene økt med 11%, og prognosene viser økte utslipp.

Alle klimagassutslipp har lokal opprinnelse og tiltakene som må gjennomføres for å redusere utslippene krever lokal handling.

Klima- og energiplan for Stavanger kommune ble vedtatt i Stavanger Bystyre i 2002. Den har som mål at ?Stavanger kommune skal være en modell/foregangskommune i ressurs-/energiforbruk og klimagassutslipp.?

Planens konkrete mål er at det stasjonære energiforbruket skal i 2010 være på samme nivå som i 2000 og utslipp av klimagasser skal være 30% lavere i 2010 enn 2000.

Denne målsettingen ser ut til å blitt glemt under utarbeidelsen av kommuneplanen. For å klare den store utfordringen dette er, må kommunen ha en offensiv politikk på gjennomføring av energisparing og satsing på ny fornybar energi. Og det må taes med som en premiss for all planlegging.

Klima- og energiplanen har videre som hovedmål å ??.legge opp til energifleksibilitet, lavenergibygg og bruk av lavverdig og miljøvennlig energi til oppvarming og varmtvann.?

I generelle retningslinjer for byggeområder, vedtatt av bystyret i 2003 er det satt flere krav for konkretisering av energibruk for nye byggeområder. Flere av disse kravene er bra, men kan med fordel forbedres og ikke minst må det sikres at de følges opp for alle byggeprosjekter.

Forbedringen som bør gjøres er å stille konkrete energikrav som sikrer lavt energiforbruk og bruk av fornybar energiløsninger som varmepumper til grunnoppvarming av rom og vann.

Også for eksisterende bygg er det viktig å gjøre tiltak for å fjerne utslipp av CO2. Kommunen må derfor være aktiv for å få til utfasing av bruk av fossil energi, både i egne bygg og i andre eksisterende bygg i kommunen.

Utnyttelse av fjernvarmen fra avfallsforbrenning på Forus må prioriteres.

Transport
Kapittelet om transport har som hovedutfordring å få kontroll over veksten i biltrafikken.

Kapittelet refererer til fylkesdelplan med mål om å få til gode transportløsninger m.h.t miljø og trafikksikkerhet. Det erkjennes at ?Regionen har så langt ikke maktet å løse de definerte utfordringene for transportutviklingen?.

Dessverre er det gjort politiske vedtak om utbygging av det overordna vegnettet, som bærer i gal retning i forhold til kommuneplanens hovedmål. Det fremgår tydelig i planens scenario for transportutvikling. Her konstaterer man at økt kapasitet på vegnettet vil føre til økt biltrafikk. Det går videre fram at kollektivtrafikken vil få en tøffere konkurransesituasjon, og at man kan forvente en overgang fra buss til bil, for eksempel på Hundvåg. Vi er redd at de planene/tiltakene som er skissert i kommuneplanen vil forsterke de miljøproblemene som trafikken fører til.

For å klare å snu den negative utviklingen med stadig større biltrafikk, må det settes i verk mye sterkere virkemidler enn det som er brukt til nå. Vi mener ambisjonen må være å få ned den totale bruken av bil i storbyområdet. Kontroll med veksten i biltrafikken slik hovedutfordringen er definert i planen, er ikke godt nok i forhold til de globale og lokale miljøproblemer biltrafikken medfører.

Det er bra at planen tar til orde for en forsterket satsing på kollektivtrafikk og utbygging av sykkelvegnettet. Men det må også settes inn direkte tiltak for å redusere bilbruken. Kommunen bør derfor jobbe aktivt for en omfordeling fra vegutbygging til kollektivtrafikk. Det kan blant annet skje ved å lage en plan som viser hvilke konkrete tiltak som må gjennomføres for å oppnå målet om redusert bilbruk.

Vi mener følgende tiltak må vurderes i en slik plan:
– Avgift på bruk. Bomring for å redusere bilbruken og bidra til bedre kollektivtrafikk (slik de har gjort med stor suksess i London).

– Avgifter på p-plasser på kjøpesentre, på arbeidsplasser og andre steder som er viktige bruksområder for bil der mer miljøvennlige kollektive transportløsninger er mulig.

– Parkeringnormen må endres slik at det ikke er minimumssats for antall parkeringsplasser i Sone B, men at det er maksimumssatser som er standard alltid.
– Kommunen må legge til rette for og delta i prosjekter for å få til drivstoff i transportsektoren uten CO2 utslipp (Fornybart eller hydrogen fra naturgass med CO2 håndtering).
– Utbygging av bybane må forseres og arbeidet må ha et mer offensivt tidsperspektiv enn det som legges opp til i planen.

Befolkningsutvikling og boligbygging
De siste 35 år har Stavangerregionen hatt en vekstrate på 0,9%, den største av de norske storbyregionene. Denne vekstraten er lagt til grunn for forventet årlig befolkningsvekst framover. For å legge til rette for denne utviklingen legger planen opp til utbygging av 10.000 nye boliger fram til 2017.

Veksten i Stavanger har ført til tap av betydelige natur- og landbruksområder til utbyggingsformål. Det som er igjen er derfor ekstra viktig å ta vare på.

Gjennomsnittstall for Norge er en befolkningsvekst på 0,5%. Vi mener kommuneplanen bør endre den prognoserte/planlagte årlige vekstraten fra 0,9 prosent til 0,5 prosent. Det vil lette presset på de gjenværende grønne områdene, som har fått en økt verdi for byens befolkning. Det er dessuten mye som taler for at arbeidsplassutviklingen i oljebransjen vil få en fallende kurve i de nærmeste tiårene.

I planen er det forutsatt at 40 prosent ( 4000 boliger) av byggebehovet i perioden skal dekkes gjennom feltutbygging. Kommunen har i dag godkjente byggearealer tilsvarende 3500 boliger. Det gjenstår med andre ord et udekket arealbehov for minst 500 boliger. Noe av dette foreslås dekket ved å bebygge tre jordbruksarealer i Madla bydel, alle med tilknytning til Revheimsveien og Kvernevikveien.

I tråd med vårt forslag om å redusere vekstraten fra 0,9 til 0,5 prosent vil det ikke være behov for å frigi ytterligere jordbruksarealer til feltutbygging i perioden. Vi vil dessuten peke på det svært uheldige i å bygge langs østsiden av Revheimsveien/Kvernevikveien (kartref. II og III). Denne veien fungerer som en naturlig grense mot det største, sammenhengende jordbrukslandskapet i Stavanger. Vi frykter at boligbygging her kan ha sterkt negative effekter for produksjonsmiljøet, og på sikt punktere dette verdifulle grønne arealet.

Naturvernforbundet foreslår at den langsiktige grensen mot jordbruk flyttes tilbake til Revheimsveien/Kvernevikveien og slik grensen ble trukket i tidligere kommuneplaner og i Grønn plan fra 1992 (grense for prioriterte landskap). I planperioden dekkes boligbyggebehovet ved bruk av allerede frigitte utbyggingsarealer i felt og ved fortetting primært knyttet til transformasjonsområder.

Når det gjelder utbyggingsrekkefølgen knyttet til aktuelle transformasjonsområder må reduksjon av transportbehovet og mulighetene for gode kollektive transportløsninger legges til grunn.

Kulturbyen
I dette kapittelet heter det blant annet at ?kommunen vil bidra til en bærekraftig by- og regiontenkning?. Men hva mener kommuneplanen om bærekraftbegrepet i en kulturell sammenheng? Det blir ikke drøftet.

Naturvernforbundet mener bærekraftbegrepet handler om langt mer enn ulike kulturelle uttrykksformer. Kulturbegrepet må utviodes og inklusdere byens forhold til natur og miljø. Byens omdømme som kulturby er også avhengig av vår evne til å ta vare på naturarven. I dette inngår blant annet følgende problemstillinger.

Tar vi vare på vår eldste kulturarv, jordbruksarealene?
Har vi en strategi for å redusere ulemper knyttet til støy, forurensing, utrygghet og barriereeffekter av biltrafikk?
Tar byen godt nok vare på sitt rike dyre- og planteliv?
Har byen en energipolitikk som er basert på energieffektivisering og satsing på fornybare energikilder?

Vi vil hevde at folks oppfatning og opplevelse av kulturbyen Stavanger ikke bare blir målt mot antallet festivaler og aktiviteter på ulike scener. Evnen og viljen til å gjennomføre en bærekraftig og økologisk motivert byutvikling, er svært viktig faktor i opplevelsen av Stavanger som kulturby.

Naturvern og biologisk mangfold
Generelt
Naturvernforbundet har tidligere etterlyst tiltak for å sikre det biologiske mangfold i byens viktigste naturområder. Vi registrerer med glede at planen foreslår å regulere i alt 11 områder som spesialområde naturvern etter PBL § 20.4 og 25.

Før vi kommenterer enkelthetene i dette kapittelet vil vi på generelt grunnlag understreke behovet for å drive en målrettet og naturbasert skjøtsel av friområdene som ofte er tidligere kulturlandskap. Dette er viktig for å bevare områdenes autensitet og opprinnelige biologiske mangfold. Men det er også et betydelig poeng at skjøtsel vil sikre almennhetens bruk av områdene hvilket er et problem med arealer i en gjengroingsfase.

Forslagene om å regulere enkeltområder etter PBL § 20.4 og 25 gjelder begrensede arealer uten store konflikter med andre interesser. Byens kanskje mest verdifulle område, Mosvatnet, er ikke medtatt. Naturvernforbundet foreslo i 1990 at det ble utarbeidet en ny reguleringsplan for Mosvatnet og Vålandskogen som kunne legge klare føringer for sikring og skjøtsel av områdets verneverdier. Vi gjentar dette forslaget, og vil legge til at også andre viktige friområder har behov for oppdaterte reguleringsplaner.

Spesialområder naturvern- sjø
I kommuneplanen er områdene A til F viktige hekkeplasser for sjøfugl. Vi forventer at disse områdene vil få samme status som om de var vernet etter naturvernloven. Det betyr at det må innføres ferdselsforbud i hekketiden. Et effektivt vern av hekkeplassene tilsier også at kommunen sikrer områdene mot gjengroing. Gjengroing er den kanskje mest alvorlige trussel mot hekkeområdene.

Stavanger kommune har forvaltningsansvaret for byens eneste sjøfuglreservat, Litle Marøy. Naturvernforbundet har ved flere anledninger etterspurt tiltak for stoppe gjengroing av øya. Vi har vært i kontakt både med fylkesmannen, kommunen og grunneieren om dette, uten at det per dato er gjennomført ryddetiltak. Vi er alvorlig bekymret for sjøfuglenes situasjon på Litle Marøy, og vil be Stavanger kommune om å innløse øya eventuelt ekspropiere. Dette synes å være den eneste løsningen på en årelang konflikt om tillatelse til hogst og rydding.

Vi vil videre anmode Stavanger kommune om å vurdere Rausteinsholmane og eventuelle hekkeplasser for sjøfugl i området mellom Vassøy og Austre Åmøy regulert som spesialområde naturvern.

Spesialområder naturvern-fastland
På fastlandet foreslår planen fire områder regulert til spesialområde naturvern. Dette er uten unntak områder der det allerede er bygd turveier med tilhørende ferdsel. Verneverdiene er både direkte og indirekte berørt, og den praktiske nytten av vernevedtak kan diskuteres. Vi forventer at vernestatus i disse områdene følges opp med tiltak/skjøtselplaner som har det klare formål å ivareta og å styrke det biologiske mangfold i områdene. I den sammenheng må man ha en åpen holdning til spørsmålet om å omlegge turveier dersom det er nødvendig for å ivareta og styrke områdenes verdi for fugler, dyr og planter.

I tillegg til de forslåtte områdene mener vi følgende områder bør reguleres som spesialområde naturvern:

Boganesvika Håhammeren

Førstnevnte er ett av Stavangers to siste gjenværende gruntvannsområder av en viss størrelse. Presset på dette området er stort, og vil bli forsterket ved utbyggingen av Hinnavågen. Området var vurdert i våtmarksplanen fra 1989 (Fylkesmannen i Rogaland), men nådde ikke opp. Det er viktig å unngå at det blir bygd turvei i strandsonen langs Boganeset og at bygge og deleforbudet i området innenfor opprettholdes. Ved å regulere strandsonen her samt gruntvannsområdet som spesialområde naturvern, vil områdets usikre status bli avklart.

Området som vi har kalt Håhammeren ligger i sin helhet innenfor Forsvarets skytefelt. Det mest verdifulle her er den tilnærmet urørte strandsonen, som vi mener kvalifiserer til vern. I gjeldende og foreslått kommuneplan er det vist turveg i strandsonen her selv om området er disponert av Forsvaret. Vi mener at turvegen må flyttes fra strandsonen og at området må vises som aktuelt for regulering til spesialområde naturvern. Vi går ut fra det ikke lar seg gjøre å gjennomføre en slik regulering så lenge området er disponert til skytefelt.

Restarealer
Siden 1950-tallet har det meste av Stavangers myrer gått tapt i nydyrking, søppelfyllinger og bybyggelse. De få gjenværende myrene er i en svært miserabel forfatning. Men så lenge de ikke er bebygd, er det mulig å rehabilitere/restaurere. Naturvernforbundet foreslår at kommunen bruker sin naturdatabase og lager en plan for hvordan verdifulle restarealer kan sikres og rehabiliteres.

Naturminner
Stavanger kommune har forvaltningsansvaret for 6 naturminner, hvorav to er trær (furuer i Holbergsgate og cedertreet i Kleivå). I retningslinjer for regulering i Trehusbyen er det i pkt 4 gitt en del føringer om sikring av verdifull vegetasjon. På grunnlag av flere henvendelser fra publikum er vi tvil om disse retningslinjene gir et tilstrekkelig vern av verdifull vegetasjon enten det gjelder hager, enkelttrær eller trerekker. Vegetasjonen i bebygde strøk har stor og økende verdi for dyreliv. Store og gamle trær har også en betydelig verdi for den kulturhistoriske opplevelse av et område og som skulpturelle innslag i bylandskapet. Vi vil oppfordre kommunen om å sikre disse områdene bedre reguleringsteknisk eller ved en strengere dispensasjonspraksis.

Småbåthavner
I den grad Stavanger kommune skal bruke ressurser på å tilrettelegge for utbygging av nye småbåthavner eller utvidelse av eksisterende, må det stilles to helt ufravikelig krav:

1) Havnene må ikke beslaglegge nye arealer som begrenser befolkningens frie tilgang til sjø og strand.

2) Det må stilles betingelser til båtenes størrelse. Når det er knapphet på havnearealer bør man være opptatt av at flest mulig skal få tilgang til båtplass. Mindre båter vil være egnet til å bruke Stavangers egne sjønære arealer, ikke minst av barn og unge. Vi kan heller ikke se at det samsvarer med kommunens miljøprofil å tilrettelegge knappe arealer for energi- og ressurskrevende fartøyer, beregnet for bruk utenfor kommunens grenser.

Med vennlig hilsen Naturvernforbundet i Rogaland

Ketil Waagbø (s) Erik Thoring Fung. styreleder Daglig leder

Saksbehandlere:
Marius Gjerset Erik Thoring