Landsstyret aksjonerte på Marøy
Hva er det de driver på med, Lars Haltbrekken (foran), Maren Esmark (t.h.) og Gjermund Andersen. Plukker sopp? Driver feltbotanikk? Ellers kanskje de har funnet fremmede, uønskete arter i kystlyngheia på Store Marøy?
Nei, det var ingen fremmed art som utløste landsstyrets spontane aksjon. Men uønsket må vi kunne si at de er. Så snart villsauene er borte, spretter nemlig bjørka opp, tett i tett. Det samme gjør sitkagrana. Får de vokse i fred, vil lyngheia bli en krattskog. Landsstyrets aksjon resulterte i 100 færre bjørkeynglinger. Det er bare noen tusen igjen.
Så hva er det som har skjedd på Marøy? Har fylkeslagets ryddegjeng gitt opp? Og hvorfor er villsauene permittert?
Det Lars & Co. fikk se på søndagens tur til øya, er et kulturlandskap i ubalanse. For mange dyr gjennom flere vintre har ført til beiteskader. Røsslyngen som er sauens viktigste vinterfór, blir gnagd ned og grasartene tar overhånd. Stavanger kommune og Naturvernforbundet har derfor bygd et 500 meter langt gjerde som holder villsauene borte fra lyngheia en periode. Røsslyng, klokkelyng, krekling og andre urter får vokse i fred og ro.
Men tiltaket har også en minusside. Nemlig at bjørk, sitkagran og einer nå får boltre seg fritt. Hvordan den utfordringen skal takles, spekuleres det mye på i fylkeslagets ryddegjeng. Mens landsstyret demonstrerte spontan handlekraft og gjøv løs på ynlingene. Bra jobba!
Bildetekst:
En fornøyd krattrydder i lyngheia på Marøy.