Minst 90 kampesteiner i Stavanger

Det er langt flere kampesteiner (flyttblokker) i Stavanger enn vi trodde da registreringsprosjektet ble startet i 2009. Så langt har vi registrert nærmere 90 steiner som enten er minst tre meter høye eller som har andre spesielle særtrekk. Registreringsarbeidet vil bli fullført i løpet av året og vi regner med at totalantallet vil komme opp et sted mellom 100 og 120 kampesteiner.

De fleste steinene er av den lokale bergarten fyllitt. Det tyder på at steinene er ”kortreiste”. Det vil si at innlandsisen som dekket Rogaland for 15 000 år siden har brutt løs steinene i nærmiljøet og fraktet dem over korte avstander.

De virkelige flyttblokkene er av granitt eller gneis. Disse finnes spredt rundt i byen, og er mest sannsynlig fraktet fra Ryfylke med isen.

Et annet tydelig trekk fra registreringene er at det store flertallet av kampesteiner ligger i byens ubebygde områder, det vil si i jordbruksområdene eller i  friområdene. Her har de fått ligge i fred siden innlandsisen trakk seg tilbake for mer enn 12 000 år siden. Antagelig har forekomstene av kampesteiner vært betydelige i det som nå er bebyggelse eller jordbruksområder. Her har bare et fåtall steiner overlevd sivilisasjonens behov for rydding. Et ferskt eksempel i så måte er kampesteinen som ”lå i veien” for parkeringsplassen til Sørmarka Arena. Den ble minert og fjernet og fikk dermed samme skjebne som Kongssteinen på slutten av 1800-tallet.

For 100 år siden var landskapet i nåværende Stavanger (kommunene Madla og Hetland ) åpent med lite bebyggelse, ingen skog og få fulldyrkede arealer. Den gang satte  kampesteinene  sitt tydelige preg i landskapet. I dag ser vi ikke steinene for skog. Gamle beitelandskap har enten grodd igjen eller blitt tilplantet med gran og furu og sakte, men sikkert har landskapet endret fullstendig karakter.

Noen steder kan det være et poeng å gjenskape de gamle lyngheiene slik som på Marøy, Langøy, Resnes og i Kvernevik. Da vil kampesteiner og andre opprinnelige landskapstrekk komme til heder og verdighet igjen. Men for de fleste friområdene er dette lite aktuelt. Her kan det i stedet ryddes rundt kampsteinene slik at disse trer bedre fram og kan gi turbrukerne en ny opplevelse av minnene fra innlandsisen arbeid for 15 000 år siden.

Bildetekst:

Kampesteiner kan brukes til så mangt. F.eks. til feste av parabolskjerm som her  på Ormøy. Foto: Siri Ødegaard.