Ny fuglemagnet på Jæren

I november i fjor ble pumpene som tømmer ut vatn fra Skas-Heigrekanalen slått av. I nedbørrike perioder har det dannet seg en stor innsjø på jordene, et minne om det tidligere Skasvatnet. Fuglene har strømmet til den nye innsjøen i tusentall. Men til våren blir pumpene trolig skrudd på igjen.,

Vassdraget  strekker seg fra Grudavatnet i Klepp og nordover til Smeaheia i Sandnes, en strekning på omlag halvannen mil. I det flateste partiet, lå et av Jærens mest fuglerike vatn, Skasvatnet på ca 4000 dekar. Forfatteren og naturverneren Theodor Dahl skrev en gang på 1930-tallet at vatnet var så fuglerikt at man nesten kunne gå tørrskodd over. 

Arbeidet med å drenere vatnet startet allerede i siste halvdel av 1800-tallet. En stor åpen kanal går gjennom det tidligere vatnet, med flere tilløpskanaler. Siden fallet til Grudavatnet er for lite og vassmengdene tidsvis store, blir det brukt pumper for å hindre oversvømmelse. Likevel står grunnvatnet høgt, til irritasjon for bøndene, men til glede for fuglene. 

Skasdalen er et svært viktig fuglelivsområde i dag. Antagelig er området blant de beste hekkeplassene på Jæren  for en rekke  kulturlandskapsarter. Her er en tallrik hekkebestand av  vipe og en av de sikreste hekkelokalitetene for den kritisk trua åkerriksa. 

I høst og vinter har store nedbørmengder dannet en stor innsjø i Skasdalen. Det har virket som en magnet på Jærens fugler. Enkelte dager har ornitologer registrert opptil 5000 ender og gjess i og ved innsjøen. I tillegg store flokker av stær, kaier og en rekke måkearter. Rovfuglene er heller ikke langt unna det nye matfatet. 

Det koster mer enn det smaker for bøndene å kjøre pumpene for å hindre oversvømmelse. De krever nå offentlig støtte i sin kamp mot vannet. Naturvernforbundet mener man i stedet må se på mulighetene for restaurering av deler av Skasvatnet. En våtmark i deler av Skasdalen vil kunne redusere de enorme utslippene av næringsstoffer som  fører til ekstremt dårlig vannkvalitet i Grudavatnet naturreservat og i nedre av Figgjoelva. Og fremfor alt vil et slikt tiltak være uhyre postiivt for naturmangfoldet på Jæren, og gi bøndene et bedret omdømme i befolkningen.