Vegforskriften – bakdør til hyttebygging i fjellet

Av Erik Thoring, Norges Naturvernforbund

Det er store penger i hyttebygging. Det har mange grunneiere forstått. Hyttebygginga i fjellet har eksplodert de siste årene. Det meste av utbyggingen i vårt område har skjedd i allerede etablerte hyttebyer som Gullingen, Svandalen og Sirdal.

Mange grunneiere utenfor hyttebyene vil være med i konkurransen om byfolks velfylte lommebøker ved å åpne «jomfruelig» høyfjellsmark for nye hyttefelt. Men det byr på både økonomiske og politiske utfordringer å få frigitt attraktive hyttearealer i fjellet. Den rette måten er å fremme forslag etter plan- og bygningsloven. Da må man først få godkjennelse ved rullering av kommuneplanen. Det er ikke enkelt. Miljøvernmyndighetene er svært restriktive med å tillate nye hyttefelt inn i høyfjell som ellers er lite berørt av inngrep.

«Gå utenom Bøygen»

Som kjent fra eventyret går det an å gå utenom Bøygen (les: Fylkesmannen). Bakdøren er hjemlet i jordloven og heter « forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål» Forskriften er en særrettighet som skal gi landbruket anledning til forenklet saksbehandling når hovedformålet med en ny veg er å styrke tradisjonelle landbruksinteresser knyttet til jordbruk og skogbruk. Men forskriften har et krav om landbruksinteressene må veie minst 50 prosent. Hvis de samlede tradisjonelle interessene i et vegprosjekt er mindre enn 50 prosent, gjelder ikke forskriften og prosjektet fremmes etter plan- og bygningsloven.

Liberale skogsjefer

Det er skogbrukssjefene i kommunene som vurderer søknader om å bygge skogsbilveier. Ikke alle er like opptatt av forskriftens krav. I Sauda har skogsbruksjef Harald Løland en liberal holdning til regelverket. Han har siden 2003 anbefalt to skogsbilveier som etter fylkesmannens klare oppfatning ikke tilfredsstiller vegforskriftens krav. Skogsbilveiene, begge i fjellet sør-øst for Sauda, har det til felles at det er lite produktiv skog langs vegene. Vegene ender i snaufjellet og der er det mer dvergbjørk enn kubikkstor barskog.

Hytter før skog

Hvis en skogsbilveg er ulønnsom for skogeierne, er det ingen skogsbilveg etter forskriften. Da er det andre interesser utenfor tradisjonelt landbruk som veier tyngre. Og ingen ting gir bedre avkastning enn hytter. En statssubisidiert «skogsbilveg» blir kjapt lønnsom hvis skogen byttes ut med hytter. Men det var ikke hensikten med vegforskriften.

Lagsmannsretten i Sauda

Det er dette som er tema i tvisten om Tjelmen-vegen i Sauda. Norges Naturvernforbund og hytteier Arild Austerheim har gått til sak mot staten fordi fylkeslandbruksstyret i Rogaland i 2004 ga tillatelse til å bygge to kilometer ny skogsbilveg langs Sagelva og Tjelmen inn til Storehei. Fylkesmannens landbruksavdeling støttet klagene fra Naturvernforbundet og Austerheim, men fylkespolitikerne ga likevel tillatelse. I fjor høst fastslo Ryfylke Tingrett at Tjelmen-vegen ikke var skogsbilveg etter forskriftens krav og at fylkeslandsstyrets vedtak følgelig var ugyldig. Staten ved Landbruks- og matdepartementet godtok dommen fra tingretten, mens grunneierne anket dommen.

Behandlingen av anken starter i Gulating lagsmannsrett tirsdag 9.oktober i Sauda rådhus.