Økt velstand gir redusert miljøstyring
Høykonjunktur og økt byggeaktivitet fører til flere byggesøknader til kommnene, og det er i dag en langt lavere terskel for å klage på «nei-vedtak». Kommunene stiller ofte svakt i styringen av arealbruken på grunn av mangel på kompetanse og rundhåndete lokalpolitikere. Det viser seg også at kommunenes ambisjoner for arealbruken sjelden samsvarer med statlige mål.
I en ny rapport fra Riksrevisjonen går det fram at 72% av reguleringplanene på landsbasis blir lagt fram av private aktører. Kontroll i arealsaker er imidlertid helt sentralt for å nå regjeringens miljømål om en bærekraftig utvikling og stopp i tapet av biologisk mangfold. Dette ble understreket av en rapport utgitt av Riksrevisjonen tidligere i år, der de påpeker at målene ikke kan nås uten at kommunenes arealpolitikk blir fulgt opp tettere enn i dag. Rapporten understreker at kommunene har et stort behov for bistand i plan- og miljøsaker.
En årelang reduksjon i bevilgningene til landets fylkesmenn er årsak til at Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) nå har skrevet et brev til Miljøverndepartementet om den prekære ressursmangelen. Her skriver man at for gi fylkesmennene mulighet til å ha en viss kontroll i arealsakene rundt om i landet, må de nedprioritere andre miljøsaker. I brevet fra SFT og DN etterlyses det både mer penger og økt kontakt med «grasrota» i fylke og kommuner. Riksrevisjonen bekrefter at det er mangel på ressurser, og mener at Miljøverndepartementet i liten grad følger med på hva som skjer i fylke og kommuner.
Naturvernforbundet i Rogaland mener at riktig arealforvaltning er den eneste måten regjeringen kan nå sitt mål om å stanse tap av biologisk mangfold. Regjeringen må nå styrke miljøforvaltningen ved å bedre veiledningen av kommunene og kontrollen av at de følger opp nasjonale miljømål.
Presset mot Rogalandsnaturen er større enn noen gang, blant annet som følge av økt interesse for utbygging av hytter, industriarealer, vindkraft og vannkraft. Rogaland står i akutt fare for å ødelegge umistelige naturverdier og å skade leveområder for en rekke truede plante- og dyrearter. Samtidig mener Naturvernforbundet at dagens behandling av nydyrkingssaker og bygging av landbruksveier er for liberal.
Kombinasjonen av manglende miljøkompetanse i kommunene og en fortsatt sulteforing av regionale miljømyndigheter umuliggjør etter vårt syn det nasjonale målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.