Plantelivet i Madlabekken rensepark
Av Gaute Slaattebrekk, NBF, Rogaland.
21.juni.1994: Kveldstur til Mosvatnet rensepark i Stavanger. Rune Bakke forklarte hvordan renseparken er konstruert, hvordan den fungerer, og om fremtidige planer. Renseparken ble bygd i 1990/91 og var da et pilotprosjekt for 6 skaffe erfaring med plantebasert rensing av sigevann fra urbane områder.
Madlabekken, en sterkt forurenset bekk med utløp til Mosvatnet, ble nå ledet ved naturlig fall inn i en bioreaktor. Fra bunnen av reaktoren pumpes slamvann opp i en hoyereliggende kum. Herfra renner vannet via en mindre dam giennom et slyngformet plantebevokst dam&kanalsystem før det mer eller mindre diffust renner giennom en krattskog og ut i Mosvatnet.
Plantene til renseparken ble hentet fra Mosvatnet ved etableringen av parken. De ble plassert i god avstand fra hverandre. På den måten kunne en lett kartlegge veksten til de ulike arter under etableringen, med variert næringstilgang og til ulike tider av året. I den første dammen hadde store bestander av bred dunkjevle – Typha latifolia, takrør – Phragmites australis, flaskestarr – Carex rostrata, mannasøtgras – Glyceria fluitans – og strandrør – Phalaris arundinacea – etablert seg, med mindre iøynefallende bestander av knereverumpe – Alopecurus geniculatus – og krypkvein – Agrostis stolonifera.
Ved stor næringstilgang var sjøsivaks – Schoenoplectus lacustris, ryllsiv – Juncus articulatus, gul nøkkerose – Nuphar lutea – og dikevasshår – Callitriche stagnalis – taperne i konkurransen.
I dam-/ kanalsystemets umiddelbare nærhet vokste det store og kraftige bestander av knappsiv – Juncus conglomeratus – og lyssiv – J. effusus. Sverdlilje – Iris pseudacorus – spredte seg veldig langsomt utover, selv om hver enkelt plante var kraftig, isolert sett. I den nedre del av rensesløyfen, hvor næringstilgangen var mindre, fant vi store bestander av ryllsiv, krypsiv – Juncus supinus – og strandrør.
Det vannet som ikke pumpes opp i rensesløyfen fra bioreaktoren, får først et opphold i en dam før det ledes tilbake i Madlabekkens gamle utløp til Mosvatnet. I denne dammen vokser det bred dunkjevle og kalmusrot -Acorus calarnus – side om side. Bred dunkjevle sprer seg imidlertid raskere enn kalmusrot. Greiner av pil som opprinnelig var benyttet for å hindre at kalmusrot og bred dunkjevle løsnet fra bunnen ved stor vannføring, satte også nye skudd i det næringsrike vannet.
(Fra Blyttia nr 2-1995)