Rogalandskommunene svarer om naturmangfold
Ingen over, ingen ved siden. Karmøy kommune er den klart beste Rogalandkommunen når det gjelder vern av truete arter og truete naturtyper. Det går fram av en undersøkelse Naturvernforbundet gjorde i 2010. Bare 9 av 26 kommuner sto til godkjent. Svarene fra kommunene finner du som vedlegg.
En vesentlig del av æren må Karmøy kommune dele med frivillige naturvernere, i første rekke fjorårets vinner av fylkeskommunen miljøvernpris, Arnt Kvinnesland.
Karmøy ville neppe toppet listen om det ikke var for Kvinnesland og hans ivrige og kompetente medhjelpere. På den annen side ville ikke de frivillige kunne utrettet mye uten positiv oppfølging fra kommunen. Karmøy er slikt sett et glitrende eksempel på resultatene av et tett og godt samarbeid mellom kommune og innbyggere.
For det er ikke vidløftige tanker og planer som karakteriserer Karmøy. Det er handling og resultater. Siden 2005 har kommunen, naturvernere og jegere gjennomført systematisk bekjempelse av mink i sjøfuglkolonier. Fra et lavmål økte ternebestanden til hele 1000 par i 2010. Samarbeid har også vært nøkkelen i arbeidet med å bevare kommunens vipebestand.
Spørreundersøkelsen som Naturvernforbundet gjennomførte i fjor viser at bevaring av naturmangfold i Rogalandskommunene ikke står spesielt høyt på agendaen. Over to tredjedeler av kommunene sto til stryk eller gadd ikke svare på spørsmålene våre.
Bare 9 av 26 kommuner sto til godkjent.
Undersøkelsen forteller først og fremst om kommunenes uttrykte holdning til og arbeid med truet natur. Hva som faktisk skjer i de enkelte kommunene kan være en helt annen sak. Det undersøkelsen ikke sier noe om er kommunens arealbruk. Arealbruken har avgjørende betydning for arters leveområder. Eller sagt på en annen måte: En kommune som scorer høyt i undersøkelsen kan ha en arealpolitikk som reduserer eller skader viktig naturmangfold. Det vil ikke bli avslørt i spørreundersøkelsen.
Så må man ha i mente at flere kommuner har store vernete arealer der både arter og naturtyper er langt på vei sikret. Disse kommunene vil neppe føle behov for å gjøre ekstra tiltak. Andre kommuner har langt færre vernearealer og høyt utbyggingspress. Disse kommunene vil antagelig ha sterkere fokus på truet natur.