Rogalandsnaturen – et Norge i miniatyr
Rogaland har det meste og litt til: Sub-arktiske høyfjell, dype, og lange fjorder, barsk skjærgård mot Nordsjøen og milde, grønne øyer i Ryfylkebassenget. Legg også til lyngkledte lågheier, slettelandskapet på Jæren og varmekjær edellauvskog. Det ingen andre har, er de milelange sanddynestrendene på Jæren.
Har vi klart å forvalte disse naturverdiene på en god måte? Svaret må bli nei. Olje -og kraftfylket er entreprenørenes lekestue. Vi er størst på vannkraftutbygging, dårligst på jordvern, best på nydyrking av myrer og våtmarker, best på privatbilisme, dårligst på kollektivtransport og gode på nedbygging av strandsonen. Nå tar vi også mål av oss å bli landets fremst fylke for vindkraft.
Summen av denne politikken er en massiv nedbygging av natur og ødeleggelse av arters leveområder. Naturvernforbundet i Rogaland har i flere tiår forsøkt å demme opp for utbyggingskreftene, men har bare i begrenset grad lykkes. Men vi gir oss aldri og fortsetter vår kamp for å ta vare på Rogalandsnaturen.
I år er det internasjonalt Naturmangfoldår. Naturvernforbundet har flere prosjekter på gang. Følg med denne siden og du får vite mer.
Noen fakta om Rogaland:
- Folketallet i Rogaland har i løpet av de siste 50 åra økt fra 240 000 til 410 000 innbygere. Det er en økning på mer enn 70 prosent.
- Andelen inngrepsfrie arealer (INON-områder) minker raskere i Rogaland enn i landet som helhet. I 2008 er ca 22 prosent av arealet inngrepsfritt.
- Rogaland har 0,37 prosent villmark.
- Kystllyngheiene i fylket er redusert med rundt 90 prosent de siste 100 åra.
- 15 prosent av landarealet er vernet etter naturmangfoldloven. Bare 0,9 prosent av verneområdene ligger i låglandet der den biologiske produksjonen er størst.
- 13 prosent av vassdragene i fylket er varig vernet mot kraftutbygging.
- 507 arter som er registrert i Rogaland står oppført i den nasjonale rødlista over truete arter (2008). Av 507 arter er 132 arter kritisk eller sterkt trua. Ca 35 av artene hører til i jordbrukets kulturlandskap.