Sitka ødelegger kystnaturen
Sitkagranen sprer seg og ødelegger stadig mer av vår kystnatur. Det som en gang var tenkt til å bli en ressurs, har nå blitt til et miljøproblem mange steder. Det vil koste mye mer å hugge ut sitkagranskogen på øyer og holmer enn hva verdien på selve tømmeret gir tilbake, skriver lokallaget i Strand på Naturvernforbundets Kystblogg.
Levende kyst uten sitkagran
Posted on by levendekyst
Egil Tjensvold, Naturvernforbundet i Strand
Kysten og kystnaturen har i mange år vært belastet og truet av forurensning og tekniske inngrep av forkjellig art. Resultatet er at vi hvert år mister mer av kystnaturen i Norge. Mange tror at vår lange kystlinje bortimot er uendelig og at vi har ”nok å ta av”. Realiteten er dessverre noe helt annet. Vi mister hver dag nye områder av tilgjengelig strandlinje som er inngrepsfri. Det er derfor viktig at lokallagene i Naturvernforbundet over hele landet er med på å påvirke kommunale vedtak i retning av å bevare kystlinjen.
Forurensning av kystnaturen kan være så mangt. Det er forurensning med miljøgifter som ødelegger det biologiske mangfoldet i havet. Enkelte arter blir utryddet lokalt, samt at fisk og skalldyr blir forgiftet slik at de kan bli skadelig å spise. En annen type av forurensning er noe som jeg vil kalle forurensning av biologisk mangfold. Her tenker jeg spesielt på den storstilte plantingen det tidligere har vært av sitkagran. Store deler av kysten har blitt beplantet med sitkagran, både på fastlandet og på holmer og øyer.
Dette har selvfølgelig ført til fortrenging og utrydding av naturlige arter. Planter og ikke minst fugler. Lokalt har mange holmer som var viktige hekkeplasser for både måker og terner blitt helt uegnet for disse truede fuglene på grunn av sitkagranen. Sitkagranen sprer seg og vi kan risikere at den fortrenger og ødelegger enda mer kystnatur. Det som en gang var tenkt til å bli en ressurs, har nå blitt til et miljøproblem mange steder. Det vil koste mye mer å hugge ut sitkagranskogen på øyer og holmer en hva verdien på selve tømmeret gir tilbake. Derfor vil vi nok i lang tid fremover se sitkagranskog som står som et vitne på uvettig planlegging og offentlig sponset planting.
Naturvernforbundet i Strand har lokalt på flere holmer forsøkt å få fjernet sitkagranskog. Vi har bare delvis lykkes med dette da grunneiere må være enige i uthugging. Det sitter nok langt inne for grunneiere å tillate nedhugging av plantet skog da de regner dette som penger i banken, selv om de egentlig vet at disse trærne aldri vil kunne bli tatt ut med økonomisk overskudd.
Min oppfordring til lokallagene over hele landet er, finn viktige friluftsområder hjemme som har blitt utilgjengelige på grunn av sitkagranen. Utfordre kommunen til å gå i dialog med grunneiere om uthugging. Eventuelt pålegge tvungen uthugging, eller i ytterste konsekvens, ekspropriasjon.