NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

20.11.01: Skal bukken passe havresekken?

Av Rolv Egelandsdal, Naturvernforbundet i Rogaland

Leserbrev gjengitt i Stavanger Aftenblad 20. november 2001.

Ingen fjellområder i vårt land har vært utsatt for større inngrep enn områdene mellom Ryfylke og Setesdal. I over 25 år har naturvernet og andre gode krefter arbeidet for å sikre vern av de gjenværende naturområdene.

Det var derfor en stor dag for oss da regjeringen i fjor vedtok å verne et område på over 2000 kvkm som landskapsvernområde. Beklageligvis ble ikke statens eiendom Njardarheim på en million mål vernet som nasjonalpark. Det ville gitt bedre forvaltning av Nord-Europas sydligste villreinstamme og et bedre vern av de betydelige naturvern,- friluftsliv,- beite og jaktinteressene i området.

Da Stortinget behandlet verneplanen gikk flertallet inn for at kommunene i stor grad skulle delta i verneforvaltningen, eller som det heter i Inst.nr.92 (1996-97):

«Stortinget ber Regjeringen gjøre Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene til forsøksområde for lokal medvirkning og medbestemmelse i forvaltningen av verneplanen for området».

Det ble derfor nedsatt et utvalg som skulle komme med forslag til forvaltningsmodeller. Utvalget bestod av ordførerne i Valle og Kvinesdal, representanter fra fylkesmennene i Agder og grunneiere fra Agder. Utvalget gikk inn for kommunal forvaltning noenlunde etter samme modell som med hell er gjennomført i Hjelmeland. Det betyr at den enkelte kommune har ansvaret for saksbehandling og vedtak. Kommunen kan også gjøre vedtak om dispensasjoner fra vernebestemmelsene, forutsatt at Direktoratet for naturforvaltning samtykker. I tråd med all offentlig forvaltning er Fylkesmannen klageinstans for kommunale vedtak.
Men kommunene i Setesdal som har vært sterke motstandere av verneplanen ville ha mer makt og myndighet over verneområdene. I fjor høst tok fire Setesdal-kommuner kontakt med statssekretær Stein Lier-Hansen (Ap) i Miljøverndepartementet og satte fram ultimate krav for å delta i forvaltningsarbeidet. Blant annet krevde kommunene å være klageinstans for egne kommunale vedtak, en ordning som er uhørt i dagens offentlige forvaltning. Stein Lier-Hansen gir etter for kravet og skriver følgende i et brev datert 10.januar i år:

«Naturvernlova opner ikkje adgang til å delegere avgjerdslemyndighet for klagesaker etter verneforskrifta til kommunane. Eg har likevel ambisjoner om at dette skal vere ein del av forsøksprosjektet.»

Lier-Hansens utspill er ennå ikke ferdigbehandlet av Regjeringen.

Blir ordningen vedtatt vil den gjelde for samtlige kommuner både i Agder-fylkene og i Rogaland. Et så radikalt avvik fra normal forvaltning har overhodet ikke vært antydet under Stortingets behandling av verneplanen, og har heller ikke vært fremmet fra utvalget som utarbeidet forvaltningsplanen. Vi er redd Lier-Hansens utspill vil undergave verneverdiene i Setesdal-Ryfylkeheiene.

Etter et Naturvernforbundet kjenner til vil en forvaltning som foreslått av Lier-Hansen kreve behandling både i Kommunaldepartementet og Justisdepartementet. Det vil være oppsiktsvekkende dersom myndighetene går inn for et forvaltningsregime som åpenbart vil svekke vern av et område som opprinnelig var tiltenkt som nasjonalpark.

Rogaland har store interesser knyttet til vern av de siste rester av vår høyfjellsnatur. Det gjelder både friluftsliv, jakt, fiske, sauebeiting, og ikke minst forvaltningen av vår unike villreinstamme. Fylkets stortingsrepresentanter bør ikke sitte stille og se at det blir innført et nytt forvaltningssystem i Setesdal -Ryfylkeheiene i strid med Stortingets intensjoner. Dagens forvaltning av verneområdene i fylket fungerer godt, og det er selvsagt ingen grunn til å innføre en ordning som kan undergrave mål og mening med verneområdene.