Spillet for galleriet

Politikere og byråkrater har stor omsorg for folkelig deltakelse i demokratiske prosesser. Det er i ihvertfall hva de sier med bekymrede rynker i pannen. Men det er – for å si det med et slitt uttrykk – spill for galleriet.

Vi har ofte en sterk følelse av å skrive høringsuttalelser for byråkrater og politikere som for lengst har bestemt seg eller som lytter til helt andre interesser enn Naturvernforbundet. I ni av ti tilfeller er det knapt mulig å flytte et komma  i en sak som har vært knadd og forhandlet i korridorer og lukkede møterom der Naturvernforbundet ikke er tilstede. Derfor har høringsrunder svært ofte preg av å være en lovbestemt prosess med minimal påvirkningsmuligheter. Unntak finnes sjølsagt, men de er få.

Ber om gratis råd

I stedet for tradisjonelle hørinsprosesser er det en økende tendens til at  berørte parter  som Naturvernforbundet blir invitert til å delta i referansegrupper og konseptutredninger. Berørte parter som har sterke økonomiske interesser i prosessene deltar selvsagt i slike tverrfaglige grupper. Det gjør som regel ikke Naturvernforbundet. Ikke fordi vi ikke vil, men fordi vi ikke har råd. Alle slike møter foregår på dagtid. Skal vi delta synes vi det er rimelig at arrangøren tilbyr dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Det kan ikke være meningen at en frivlllig organisasjon skal bruke medlemmene sine penger for å gi gode, gratis råd til det offentlige? Men det mener altså blant andre fylkeskommunen og vegvesenet. 

En ærlig ordfører

Verst er den offentlige tausheten. Det er ikke spill for galleriet. Det er maktarroganse. Sju av 26 Rogalandskommuner svarte aldri på våre spørsmål om naturmangfoldarbeidet i kommunen, på tross av løfter fra ordførerne om at svar ville komme. Bare en ordfører var ærlig. Finnøy-ordfører Kjell Nes holdt hva han lovte, nemlig å ikke svare.  

Tilhengere av kommunesammenslåinger sier at vi vil få en mer kompetent og profesjonell organisasjon. Sikkert. Men blir innbyggernes interesser bedre ivaretatt? Vårt svar er nei.

Stavanger god på taushet

Stavanger kommune har en stor og profesjonell organisasjon. Kommunen er dessuten blant landets rikeste. Det betyr ikke at Naturvernforbundet får bedre service i Stavanger enn i andre og langt mindre kommuner. Stavanger er god på taushet eller maktarroganse om du vil. For hva kan det kalles når Naturvernforbundet gjentatte ganger, muntlig og skriftlig og over flere år, ber kommunen om å gjennomføre et bystyrevedtak og  blir møtt med en mur av taushet? Vi får ikke engang bekreftet at kommunen har mottatt våre brev og om de har til hensikt å svare.

Hva saken gjelder? Jo i mars 2006 vedtok bystyret at seks små og viktige holmer for hekkende sjøfugl skulle vernes. Et meget positivt vedtak, men verdiløst uten oppfølging. Det er 5 år siden og ikke en kommunal finger er løftet for å gjennomføre vedtaket.  Det har ikke stått på Naturvernforbundet. Vi har ryddet holmene og vi har skrevet konstruktive og positive brev, men har ikke hørt et pip. Det er ikke enestående eksempler fra Stavanger, det finnes flere. Men slik er altså maktarrogansen ansikt i konsensusbyen. 

Borgen i Trondheim

I Trondheim ligger det en borg. Vi tenker ikke på Munkholmen festning, men på Tungasletta 2. Det er adressen til Direktoratet for naturforvaltning. Saksbehandlerne i DN liker ikke brev med vanskelige spørsmål. Da lar de være å svare. Som DN gjorde med vårt forslag å innføre jaktbegrensinger på rugde etter den tragiske massedøden vinteren 2010. Kanskje de definerte vårt brev til «synspunkter». Synspunkter trenger man ikke å svare på, det kan man taust ta til etteretning og gjøre ingen ting. 

Det er snart valgkamp. Politikere skal ut på gater og streder og snakke med oss. Antagelig avleverer de også  løfter de ikke kan eller har til hensikt å innfri, Vi anbefaler at de starter med å svare på brev og å inkludere frivillige organisasjoner i reelle politiske  prosesser.