NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

30. august 2003 Største naturinngrep på Jæren siden istiden
Søknaden fra Jæren Energi AS om å bygge inntil 40 vindmøller på Høg-Jæren, må avvises krever Naturvernforbundet i en uttalelse til NVE. Vindmøllene representerer det største enkelte naturinngrepet på Jæren siden istiden. Mølleparken vil betydelige svært negative inngrep i et verneverdig natur- og kulturlandskap med store kvartærgeologiske, botaniske og ornitologiske verdier. Naturvernforbundet er positiv til vindkraft og støtter vindkraftplaner i Dalane og på Årvikfjellet i Tysvær kommune.

NVE
Postboks 5091, Majorstua
0301 Oslo Stavanger 28.08.03

Høring vedrørende søknad og konsekvensutredning Jæren Energi AS: Høg-Jæren vindpark

Naturvernforbundet i Rogaland har i tidligere uttalelser om samme sak (28.08.01 og 03.09.01) sterkt frarådd at Jæren Energi AS gis konsesjon til det omsøkte prosjekt. I søknaden og konsekvensutredningen som har vært til høring i sommer, har det ikke fremkommet opplysninger som har endret vårt syn. Vi vil bemerke følgende:

1) Naturvernforbundet i Rogaland vil understreke at det planlagte vindmølleprosjektet på Høg-Jæren vil være det største enkeltinngrepet på Jæren siden istiden (15000 år siden). Inntil 40 vindmøller med en total høyde på 130-150 meter, fordelt på et 6 kvkm stort areal, vil være med å sette sitt preg på merkevaren Jæren – det åpne landskapet – på en svært uheldig måte. Naturvernforbundet tror ikke de folkevalgte i kommunene Hå og Time egentlig forstår hva et slikt tiltak gjør i et så sårbart og særpreget landskap som Jæren/Høg-Jæren. 150 meter er 150 siloringer, eller over 15-20 siloer som er stablet oppå hverandre.

2) Vindparken vil medføre en enorm visuell forurensing av Synesvarden (359 m) og Synesvarden landskapsvernområde. Synesvarden tyder godt synlig og har i alle tider vært et felles eie for jærbuen. Varden er synlig fra Kvitsøy, Bokn, Rennesøy, Nord-Jæren og Jæren. Synesvarden landskapsvernområde grenser tett opp til den planlagte vindmølleparken. Dette området ble vernet for å ta vare på den siste rest av det brune Jæren, jærsk hei- myr og utmarksbeitelandskap med særmerkt dyre- og planteliv, kulturminne, kvartærgeologiske landskapsformer og område med stor verdi for naturoppleving. Området blir mye brukt året rundt av turgåere og fiskere. For over 250.000 personer på Jæren og Nord-Jæren er dette et svært mye nyttet utfartsområde. Pga av mangelen på egnede større utfartsområder i den tett befolkede Nord-Jæren, Stavanger og Jæren regionen, er friluftsbruken i området økende.

3) Det aktuelle området for vindkraftproduksjon i grensen mellom Time og Hå kommune ligger i nedbørsfeltet til det verna vassdraget Håelva. Denne elva ble vernet gjennom verneplan I i 1973. De betydelige tekniske inngrepene i nedbørfeltet i form av betonginnstallasjoner, dreneringstiltak etc. kan føre til en uønsket avrenning som ikke er vurdert i KU. Omsøkt vindmølleområde Hellandsmyr er ett av de få gjenværende rester av naturprega områder som er igjen i nedbørsfeltet. Naturvernforbundet vil ellers påpeke at Hellandsmyr i rapporten «Verneinteresser for Håvassdraget, 1994» er utpekt til å inneholde mange verdifulle naturelementer. Området innehar viktige kvartærgeologiske, botaniske og ornitologiske verdier og er i tillegg et særpreget og verneverdig kulturlandskap. Vi vil også bemerke at området har store og viktige forekomster av fornminner.

4) Bygging av vindkraftverket med veier og ledningsnett m.m vil berøre sentrale deler av leveområdet til sørlig myrsnipe. Arten er definert som direkte trua – i den nasjonale rødlista – DN rapport 1999-3. Vindmølleområdet Hellandsmyr innehar fukthei/kystlynghei som har de kvalitetene som er en god biotop for sørlig myrsnipe. Sørlig myrsnipe har sin hovedutbredelse i Rogaland, og det er i landskap rikt på løsmasser som på Høg-Jæren, at arten i dag har sitt kjerneområde i Norge. Kommunene Time og Hå har et spesielt forvalter ansvar for denne trua arten.
Vi kan ikke se at hekkeforekomst og utbredelse for sørlig myrsnipe er tilstrekkelig belyst i KU. KU har ikke på en tilfredstillende måte beskrevet alternativ lokalisering eller redusert utbyggingsareal for vindparken.

5) Naturvernforbundet i Rogaland er prinspiell tilhenger av vindkraft fordi dette er god fornybar energi. Vi har derfor støttet vindkraft/hydrogenprosjektet på Utsira, vi har gitt støtte til Dalane Energis planer om vindkraftverk på Svåheia i Eigersund, og vil etter all sannsynlighet anbefale planene om å bygge inntil 20 vindmøller på Årvikfjellet i Tysvær kommune. Etter vår mening finnes det flere egnede områder for vindkraftverk i Rogaland der konfliktene i forhold til natur, miljø og landskap er akseptable.

Men lokaliseringen av vindkraftverk må skje ut fra kriterier som blir fastlagt i egnethetsanalyser, fylkesplaner, fylkesdelsplaner, kommuneplaner, områdeplaner og annet regel – og lovverk. I Rogaland må lokalisering styres i forhold til de kriteriene som er lagt til grunn for egnethetsanalyse for vindkraft i Rogaland, utgitt av Rogaland fylkeskommune 2000. Mot denne bakgrunn konkluderer vi at prosjektet er helt uakseptabelt på grunn av et altfor høyt konfliktnivå.

Med hilsen
Naturvernforbundet i Rogaland

Jørund Ubøe Soma
Styreleder

Erik Thoring
Daglig leder

Saksbehandler: Ståle Undheim

Vedlegg:
Uttalelser til Høg Jæren Vindpark datert 28.08.01 og 03.09.01

Gjenpart til:
Hå kommune
Time kommune
Rogaland fylkeskommune
Fylkesmannen i Rogaland
Norges Naturvernforbund
Forum for Natur og Friluftsliv i Rogaland

Relaterte saker:

Det stig av hav eit vindmølleland

Naturvernforbundet i Rogaland vil frarå utbygger å videreføre vindmølleprosjektet på Høg-Jæren

Myrsnipa stoppar vindmøller (NRK Rogaland)

Motvind for Jær-møller (Stavanger Aftenblad)

Fylkesrådmannen frarår vindmøllepark (Stavanger Aftenblad)

Flere vindmøller til Jæren (TV Vest)

Norges Naturvernforbundets syn på vindkraft

Norsk Vind Energi as